Det henger fra tråder i taket - som et stivt stykke vask til tørk. Kanskje er det den rosa fargen som driver assosiasjonene i retning tekstilduk som henger eller et gigantisk kjolestoff som reiser seg. Men det er et stort stykke papir som henger der, lett vridd og skånselsløst knøvlet.
Når man snakker om tegning, snakker man ofte om linjer og teknikk og om bløtt eller hardt bly. Men ofte spiller papiret en like viktig rolle. Tynt eller tykt, glatt eller matt, grovt eller fint. Selve papirets kvaliteter er helt avgjørende for hvordan den endelige tegningen vil bli seende ut. Bare spør noen med en viss tegneerfaring, om hvilken type papir vedkommende bruker, så har du åpnet opp for en hel diskusjon omkring diverse papirtypers forskjellige egenskaper.
Likevel glemmes ofte papiret til fordel for formene på det. Her har vi altså bare papiret. Ingen linjer er streket på det, ingen spor etter en blyant er å finne her. Dette papiret er uansett ikke helt optimalt å tegne en rett linje på. Det er som sagt brettet og knøvlet.
Men disse brettene, foldene i papirstoffet, de lange søkkene og små hulgangene skaper skyggevirkninger. Linjene veksler mellom det bløte og det harde. Noen ganger er rosatonene gradvis skiftende, andre ganger er de brått avbrutt i kontraster mellom mørk rosa og lys rosa. Denne vekselvirkningen i linjer og skygger - alt i én hovedfarge eller fra samme skala - på papir bærer da likhetstrekk med hvordan vi ville ha beskrevet en mer vanlig blyant- eller kulltegning.
Dette verket har altså visse likhetstrekk med tradisjonell tegning, samtidig som det stiller to spørsmål: Kan man tegne med skygger, uten å tegne skygge? Og kan tegning være tredimensjonal? I det hele tatt - for å peke på verkstittelen - kan man tegne med papir, og altså ikke bare på det?