Som i mange klassiske malerier hersker det også her en slags orden som kan etablere en følelse av at noe betydelig står i sentrum: I dette virvaret av tekstiler og farger trekkes blikket mot midten. Her ser vi et kobbel av gjennomsiktige flasker i forskjellig form og størrelse. Det gulvstående retro-skapet de befinner seg i, har et speil i den øverste endeveggen. Slik multipliseres flaskene og gir inntrykk av å være flere. Flasker og glass, reflektert i et speil. En følelse av luksus. I et tøysete øyeblikk av kunsthistorisk fortrolighet kan jeg bli fristet til å tenke på Edouard Manets velkjente maleri fra 1882, av en bardisk i pariser-kabareten Folies Bergère.
Men rundt dette skapet henger noen plagg i hvitt og en blåfarge som heller mot turkis. Som motiv ligner de skyer som liksom svever, der de henger på en litt klossete sammensatt hjemmesnekra anretning. I flaskene ser man mørkeblå væske og gyllen væske. Det blå er et fargestoff som kunstneren har fremstilt ved bruk av urin. Og nå kan du jo bare gjette hva den gylne væsken er.
Men blåtonene og de gyllengule tonene varierer fra flaske til flaske. Dette er prøver hentet fra flere hold! Og her kommer verkstittelen inn: «Portrett av Gregus 11» - nærmere bestemt de seksten beboerne i Gregus gate 11 på Svartlamon i Trondheim. Dette blir slik et gruppeportrett av beboerne, så intimt man kan få det, overført til farge. Fargen er utvunnet gjennom en selvutviklet fremstillingsprosess.
Og her slår den lokale, stolte kunsthistorien inn: Hannah Ryggens (1894 - 1970) berømte «potteblå» farge ble benyttet i utallige av hennes sterke billedvever. Denne fargen ble nettopp fremstilt av urin samlet, nesten på tvang, fra gjester som hun og ektemannen Hans Ryggen mottok på gården i Ørland. Fremgangsmåten for å fremstille den sagnomsuste blåfargen var hemmeligholdt og er slik å anse som en del av en «kunstnerisk metode».
Og nå klapper plutselig alt ved denne tilsynelatende rotete installasjonen seg pent på plass: Urin, blåfarge, tekstiler, gjester og beboere i huset, den hjemlige sfære, et hjemmesnekra interiør, hverdagssysler, den kanoniserte kunsten og inspirasjonen fra en annen kunstners metode.
Her finner du flere av Gustav Borgersen tanker om kunsten i Trondheim
