Det er noe opportunistisk over dette bildet. Gutten står der smilende og ser opp mot noe eller noen. I dag kan vi se alskens tall og skrifttegn på masseproduserte plagg, som henvisninger til en eller annen merkevare og lignende. På luen til denne gutten kan man skimte tallene 252, men dette er en unik nummerering; han er avisgutt nummer 252. Det er imidlertid ikke et stivt salgssmil vi ser her, men et barnlig, ekte smil. Noe spennende er i ferd med å skje, eller noe hyggelig er i vente.
På avisen kan man skimte «Januar 1900». Slik kan man selvfølgelig tolke det dithen at det er noe gledelig som har hendt, og som man nå kan lese om i avisen. Inngangen til et nytt århundre gir nok grunn til å være spent.
Maleren og forfatteren Christian Krohg skrev i avisen Verdens Gang i tjue år, mellom 1890 og 1910. Det kan godt tenkes at dette er en scene han har bevitnet idet han selv har kjøpt en avis, kanskje inneholdende sin egen spalte, en gladlynt liten avisgutt som sjarmerer kunstneren nok til å bli foreviget som bildemotiv.
Men det er noe annet som er interessant ved dette bildet, og som kan settes i forbindelse med kunsten og det norske kunstlivet. For fra og med midten av 1800-tallet tok kunstlivet i Kristiania seg kraftig opp. At man fikk en kunstforening i 1832, et nasjonalmuseum i 1836, en stor universitetsbygning i 1852, Grand Café i 1874, en voksende kunstnerstand med utdannelse fra kunstmetropolene nedover i Europa og at kunsthistoriefaget fikk sin spede begynnelse i 1875, var vel og bra. Men en annen faktor er også helt nødvendig å trekke frem for å kunne snakke om et norsk kunstliv, nemlig et publikum!
Flere og flere, ikke bare fra det voksende borgerskapet, men også mindre bemidlede mennesker, kom i kontakt med kunst og kunstnernes øvrige bedrifter frem mot århundreskiftet.
Og hvordan skjedde dette? Jo, nettopp gjennom ukepressen, avisenes kunstkritikk og de populære magasinene, som økte i antall i samme periode. Så når den samfunnsengasjerte skribenten og billedkunstneren Krohg maler en blid liten avisgutt, er det kanskje ikke bare et glimt fra en hverdag, men også et bilde av en av det blomstrende kunstlivets budbærere? Et innspill om at aviser og tidsskrifter er en avgjørende del av kunstlivet - noe de også er i dag.
