Fin du e så fin du e min hjertemedisin

Var det én ting den ferske låtskriver Ulf Risnes aldri skulle begi seg ut på, var det kjærlighetssanger. Han må ha vært rundt tjue.

- Blant de første låtene mine er det ingen kjærlighetssanger.

- Jo én, «Gå te snusen», het den. En kjærlighetserklæring til snusen!

Søt musikk: Lørdag gifter prins Harry og Meghan Markle seg i et storslått bryllup i Windsor, England.

Sommeren kryper nærmere og kjærlighetssesongen blomstrer allerede for fullt: Bryllupsstatistikken gjør hvert år et byks til rundt 2000 vielser i mai. I år med et celebert startskudd i England lørdag, når prins Harry og Meghan Markle gir hverandre sitt ja. I forkant har spekulasjonene gått høyt om hvorvidt Elton John er blant artistene som skal tonesette dagen. Vi har tatt en prat med et knippe artister her hjemme om deres fineste kjærlighetslåter - og litt om det viktigste i livet.

Årene har gått og Ulf er blitt 57, trebarnsfar og har låter som «Kjærlighet», «Av & T», «Skarpe skår» og «Hjertemedisin» på samvittigheten. Sistnevnte spilte han for et brudepar i februar. Det er som regel den de vil ha, sier han, selv om låta beskriver en vanskelig fase i et forhold, selve make or break-delen av kjærligheten.

- Da var det vanskelig med kjærligheten, så det var en «bli venner igjen»-sang, sier Risnes om hiten han og makker Baard Slagsvold laget i 1993.

Om det viktigste: - Hvis du lar livet ditt styres av kjærlighet, så tar du mange riktige valg, har Ulf Risnes etter hvert funnet ut.

Han skal snart fortelle mer om sin egen hjertemedisin, og om det fineste han har gjort for kjærligheten.

- Men du, kossn går det med dæ no?

- Faktisk veldig bra! I hvert fall med kjærligheten. Du traff meg på et fint punkt nå. Jeg føler meg omgitt av kjærlighet, sier Risnes, som bor i Trondheim med samboer Torunn Sævik («ikke gift, men så godt som gift») og barna Olaf (7) og Ingrid (11). Og så har han datteren Ragnhild (20) fra før med skuespiller Marianne Meløy («Der gikk det ikke så bra med kjærligheten, men vi er veldig gode venner»).

Senest denne morgenen fikk han en kjærlighetserklæring fra sønnen på sju: Æ ælske dæ, pappa, sa han.

- Da fikk han Ipaden.

Uforbeholden kjærlighet

Kjærleik er å vilja vel

NTNU Dragvoll er fortsatt beleiret av studenter idet klokken tikker mot helg. Gåte-vokalist og deltidsstudent Gunnhild Sundli har gjort seg ferdig med dagens studier i rådgivning og voksnes læring, her hun sitter bøyd over en salat ved et langbord i kantina og funderer over kjærligheten.

- Kjærligheten som tema er emosjonelt sterkt å fremføre på scenen, for man vet at alle i salen har et forhold til det, og at de fleste bærer på en historie knyttet opp mot kjærlighet. De fleste har vel også erfart at det ikke alltid er så lett.

Mang slags kjærlighet: Den største kjærlighetserklæringen Gunnhild Sundli har fått, er da hun og mannen bestemte seg for å få barn.

32-åringen har skrevet en og annen låt om kjærlighet selv, men trives best med å fremføre andres sanger. Som Knut Buens «Kjærleik», en av Gåtes mest kjente låter. Det ligger en distanse i å fremføre noe andre har skrevet, sier hun, da er det ikke hennes personlige historie. Men følelsen i teksten må likevel formidles.

- Da må jeg prøve å knytte mine egne historier til låten og finne noe fra mitt eget liv jeg kan bruke for å formidle teksten på en troverdig måte, sier skuespilleren og artisten, som er i gang med innspilling av nytt Gåte-album. Til sommeren venter flere opptredener med bandet, som gjorde comeback på scenen i år, etter flere års pause.

Strofen «Kjærleik er å vilja vel» fra Buens låt har hun fundert mye over. Sitatet er så sterkt at hun har lekt med tanken om å tatovere det på kroppen.

- Hvis du spør ti personer på gata hva kjærlighet er, vil du erfare at folk synes det er vanskelig å svare på. Det er ikke så lett å beskrive med én setning hva kjærlighet her, men det synes jeg Knut Buen har klart å gjøre.

For svaret er selvfølgelig:

- Det er å ville vel!

Ansiktet lyser opp i et stort smil.

- Det er et mantra i livet mitt. Jeg kan være uenig med mannen min, og etterpå tenke: Hva var målet mitt nå? Noen ganger må en gå i seg selv, og da kan man oppdage at det ikke nødvendigvis handlet om å ville den andre vel. Det er ikke alltid så lett å få det til, men jeg tror på at så lenge jeg reflekterer over det, vil det hjelpe meg til å bevare kjærligheten. Både til venner og familie. Og ikke minst til mannen min.

Selv har hun skrevet kjærlighetslåta «Du e nær» på albumet Tankerop fra 2013.

- Det falt meg veldig naturlig der jeg var i livet akkurat da.

Nærmere et svar: - Hvis du spør ti personer på gata hva kjærlighet er, vil du erfare at folk synes det er vanskelig å svare på, tror Gunnhild. Hun tror hun har funnet sitt svar.

- Hvor var du?

Hun tenker seg om.

- For å si det sånn, så er det ikke alltid slik at store forelskelser er ensbetydende med den store kjærligheten. Jeg var vel på et sted i livet hvor jeg hadde gått ut av et forhold, og lurte på om jeg skulle tørre å si ja til en ny kjærlighet.

- Er kjærlighet et tema du vil inn i eller helst unngår som låtskriver?

- Jeg tror kanskje at folk er litt redd for det, men at det ikke er til å unngå fordi de fleste har en historie knyttet til det. Og her i Norge hvor vi har det så bra, er det kanskje det eneste vanskelige mange kan møte på, også?

- Hva er den største kjærlighetserklæringen du har fått?

- Det er å velge å få barn sammen, et veldig stort valg. En enorm tillitserklæring. Jeg er også gift, men det å velge å få barn er større, sier Gunnhild, som har datteren Sylvelin (4) med mannen Raymond de Freitas.

Å få barn ga også kjærlighet en ny dimensjon.

- Det er jo sånn at jeg har problemer med å snakke om det uten å begynne å gråte. Kjærligheten til henne og mannen min henger jo veldig sammen. Den er helt uforbeholden!

Selv synes hun at hun er blitt en bedre sanger og formidler, ja, i grunnen et bedre menneske, etter at hun ble mor. Skal hun trekke frem én kjærlighetslåt, er det Odd Nordstogas «Dagane», som tar for seg ulike faser av kjærligheten. Hun fisker frem mobilen og søker opp sangen, leser opp strofene.

- Det handler om tiden som går, og det å plutselig stå der og se hverandre på ny. Jeg liker best kjærlighetssanger som ikke bare handler om den glitrende siden av kjærligheten, sier Sundli, som beskriver seg selv som en klassisk «kjæresteperson.»

- Kjærligheten har blomstret i ditt liv?

- Ha ha, ja, men jeg har også kastet bort store deler av tjueåra på å være lei meg! Søren og, at jeg gjorde det, ler Sundli før hun pakker sammen sekken og gjør seg klar til å blåse såpebobler for fotografen.

Krangelen som ble suksesslåt

Ingen e så go' som du da, ingen e så go' som du

Noen kjærlighetslåter varer evig. Halvdan Sivertsen kan takke kona Marit Ellisiv Bakken for krangelen som fikk henne til å slamre med døra på vei ut og han selv til å sette seg ned med gitaren, alene igjen i leiligheten. Året var 1977 og de hadde vært kjærester i et par år.

- Vi hadde vel aldri hatt noen form for krangel i det hele tatt før det, sier 68-åringen på telefon hjemme fra Bodø, der to barnebarn gjør sitt for å holde bestefar travel.

- Det var i hvert fall en så seriøs krangel at hun valgte å forlate åstedet og slamre med døra, humrer han.

Om kjærligheten og hverdagen: «Når vi har prata om ei bok vi lika. Og alt e bra og ikke te å tru...»

Verken Sivertsen eller kona, som han pleier å kalle «Skandinavias mest besungne kvinne», husker i dag hva de kranglet om. I løpet av de to timene hun var borte, hadde han rukket å lage «Kjærlighetsvisa».

- Da hun kom hjem var hun fortsatt ikke så blid, men da tok jeg fram gitaren og sang «Kjærlighetsvisa», minnes Sivertsen, som nylig spilte for fulle hus i Steinkjer, Namsos og Nærøy.

- Hva sa hun da?

- Da vil jeg si at det gikk som det skulle gå, uten at jeg skal gå i detaljer. Ha ha!

Han mener låtas styrke er todelt: Det politiske budskapet mener han er mer aktuelt enn da han skrev låta. Og ikke minst at han kan synge den for henne han skrev den til for førti år siden. Han skrev den for situasjonen der og da, og tenkte i utgangspunktet ikke på den som noe annet enn privat.

- At hun jeg har skrevet denne sangen til har vært kona mi i alle de år, synes jeg er en bra kjærlighetserklæring. Vi har vært gift i 41 år, nesten like lenge som «Kjærlighetsvisa».

Bobler fortsatt: Halvdan Sivertsen kan fortsatt synge «Kjærlighetsvisa» til henne som han skrev den til for over førti år siden: kona Marit. Foto: LEIF ARNE HOLME

She loves you, yeah yeah yeah

Og så va det oss toan da kossn står det te med oss

E det vi som kysse hverandre eller e det vi som slåss?

Det må ha vært i 1996 eller - 97, at Ulf Risnes spilte for daværende statsminister Thorbjørn Jagland og noen av hans Ap-statsråder i et lite seminarrom på Hell, noe han for øvrig husker som en i overkant intim nær-regjering-opplevelse der han sto like foran sitt noble publikum.

- Nå skal jeg spille en sang om det viktigste i hele verden, sa jeg, og det har dere ikke bevilget en krone til, husker Ulf Risnes.

Hva kunne nå det være, må politikerne ha undret seg over.

- Så var det kjærlighet.

Låta «Kjærlighet» skrev han for 29 år siden, om fireåringene Susse og John, som sitter under trappa og kysser på munnen. Den handler om nærområdene og blokkene han vokste opp i på Byåsen, om kjærlighetens ulike faser. Han husker kjæresten han hadde da han var liten, kanskje fem.

- Men det var nå kjærest og kjærest da, sier han, ka veit du om det når du er fem ... Men vi likte hverandre ganske godt. Jeg kjente en tiltrekning som var litt annerledes enn til guttekameratene mine. Jeg tror hu kaltes for Susse, faktisk. Og vi nusset faktisk under verandaen. Det var veldig stort det altså.

Noen strofer ute i låta møter vi et par som har vært sammen en stund: «Lenger opp i etasjan finn vi Laila og Dag. Begge toan e 30 og utkjempe slag.» De representerer en mer voksen versjon av kjærligheten: Hvordan er det med oss, spør han i låta. Han husker at kjæresten han hadde på den tida ga ham en fin kjærlighetserklæring en dag de gikk en tur på Dragvoll. Der oppe i skogen tok han risikoen det er å åpne seg totalt for et annet menneske. Han tok mot til seg og sa: Jeg elsker deg.

- Og hvis du er redd for å bli forkastet, eller rejected som det heter på engelsk, er det dritskummelt. Da er du ute på en tynn grein, sier Ulf Risnes.

- Men så sa hun: Æ ælske dæ, og. Da var det som om himmelen rista litt. At jorda skalv.

Det aller største

It´s the greatest love I´ve known

Bandbussen er foreløpig parkert etter det siste halvårets turné med 45 konserter landet rundt. Ida Jenshus har nettopp landet i en dyp lenestol i Brygga studio i Trondheim.

- Kjærligheten er jo et vanskelig tema å komme utenom, sier musikeren.

- Hvorfor det?

- Er det ikke noe av det viktigste vi har, da?

Vanskelig lykke: Noe av det vanskeligste å formidle med kjærligheten, er den rene, lykkelige kjærligheten.

Som låtskriver vet hun det meste om å sette ord på noe av det fineste - og vanskeligste - livet har å by på. «Someone to love» gikk i sin tid rett inn i lytternes hjerter. Det er den hun har spilt i noen av sine beste venners bryllup.

- For meg handler låta om å trenge noen. Det er en universell følelse, for vi blir alle ensomme. At folk vil ha den i et bryllup betyr at de forbinder noe romantisk og fint med den, at det ikke bare er tristesse ved låta, men også noe sårbart og sterkt i det å si: Jeg trenger deg, sier Jenshus.

Noe av det vanskeligste å formidle med kjærligheten, er den rene, lykkelige kjærligheten, og å formidle det skumle i å være forelsket, slik hun har gjort i låta «The greatest love».

- Det er vel den eneste kjærlighetslåta jeg har skrevet som handler om lykkelig kjærlighet. Det er mye vanskeligere å skrive om det, enn om trist kjærlighet, når man er heartbroken.

- Hvorfor er det sånn?

- Jeg vet ikke om jeg kan svare på det. Det føles som om man kjenner det sterkere, på et vis.

I høst landet hun på mange måter da hun fikk fast adresse på trøndersk jord, etter to års pendling mellom Nashville og Trøndelag. Låtene hun skrev i denne perioden bærer preg av det, av å leve i spagaten, mellom to verdener.

- Det er mye heavy materiale på albumet, så det å gå inn i det «rommet» på scenen hver kveld kan oppleves litt tungt, fordi låtene er fra en periode som var litt tung og ustabil, uten hjem og med mye reising og ting som var på vaklende grunn. Ikke bare i to verdener rent geografisk, men også inni meg. Jeg føler turneen med bandet, og det å være tilbake i Trondheim, har gitt meg jording og trygghet igjen, sier trippel spellemansvinner Jenshus.

Hun er opptatt av at låtene hennes skal få leve sitt eget liv, at de fylles med nytt innhold og mening etter hvert som tiden går og livet forandrer seg.

- Jeg er ikke så opptatt av å si at den og den låta handler om den og den personen. Jeg vil at folk som lytter eller sitter i salen skal knytte sine egne opplevelser og historie til låtene.

I vinter fant hun tilbake til en gammel slager, ei låt moren og hennes samboer ofte spilte i barndomshjemmet i Steinkjer under oppveksten:

- Allting kan gå itu, men ett hjärta kan gå i tusen bitar, synger hun forsiktig ut i rommet.

Björn Afzelius sin «Tusen bitar», som på nittitallet lå hele 33 uker på VG-lista, satte seg på ny da en i bandet spilte den i bussen mens de kjørte fra en spillejobb til en annen. Men skal hun velge én spesiell kjærlighetssang, får hun problemer.

- Det er noe av det vanskeligste å svare på. Meningen med en låt forandrer seg ut fra hvor du er i livet, om det er dine egne låter du hekter nye historier og ny utvikling på, eller om det er andres.

Mest av alt handler det om at den helt spesielle låta bare treffer deg, sier musikeren.

- De sier at den sterkeste sansen som trigger minner, er lukt. Sånn tror jeg det er med låter, og. At ei låt kan bli et slags soundtrack for en periode i livet. Hvis du har hjertesorg, er forelska i noen, har mistet noen eller har lite penger og føler deg ræva - hvis du hører sangen på rett tidspunkt - da sitter den i deg.

Låten kan forandre mening: Ida Jenshus har skrevet om vanskelig og lykkelig kjærlighet. - Jeg vil at folk som lytter eller sitter i salen skal knytte sine egne opplevelser og historie til låtene, sier hun.

- Er det én kjærlighetslåt som har betydd ekstra mye for deg?

- Det er litt artig at du nevnte Halvdan Sivertsen, han har jeg alltid hørt mye på. Den der «Seint på sommer'n, de mjuke kvelden som vi har…», synger hun, fra Sivertsens låt «Hvis du vil ha mæ».

- Den er jeg veldig glad i, det tror jeg skyldes at mamma hørte mye på den da jeg var yngre. Det er mye som sitter i røttene fra du var liten. Skal jeg velge én sang, må det bli «Both Sides, Now» av Joni Mitchell, som oppsummerer livet på en god måte: At desto mer du lærer, desto mindre vet du. Jeg føler innimellom at man tror man har funnet noe som skal vedvare, men ingenting i livet vil bli det samme, uansett hvordan du snur og vender på det. Ting er i evig forandring.

Et nytt album, med flere låter om det viktigste i livet, er snart i anmarsj. Den rykende ferske låta «I wish I could love you a little less» er allerede ferdigskrevet.

- Og kjærligheten, hvordan står det til med den?

- Nei, det var det, smiler Ida Jenshus.

- Jeg er alene og trives med det. Kjærligheten til musikken er den største akkurat nå.

Ikke så romantisk anlagt

Gammel kjærlighet ruste aldri

Romantisk? Nei! Petter Wavold finnes ikke romantisk, hevder han, selv om han har begått flere kjærlighetslåter.

- Petter Wavold?

- Ja.

- Stemmer det at gammel kjærlighet ruster aldri?

- He he, det tror jeg varierer lite grann. Men jeg tror nok at en sånn greie kan blusse opp igjen!

- Hva slags erfaringer har du selv med det?

- Tja, ikke all verdens.

Petter Wavold, kjent for låta «Æ længte hjæm», sier han ikke er så romantisk av seg. Men en av hans mest kjente låter heter «Gammel kjærlighet ruste aldri».

- Hva inspirerte til «Gammel kjærlighet…»?

- Helt ærlig så er jeg fryktelig usikker. Den ble jo skrevet i nittién. Men jeg tror i utgangspunktet den handlet om de gamle småkjærestene fra barne- og ungdomsskolen, at jeg tenkte: Jøss, dæm e jo like fancy enno, etter å ha sett flere igjen opp igjennom årene.

Selv synes Wavold, som sier han i mange år har prøvd å være en gentleman overfor damer, etter eget utsagn med varierende hell, at kjærligheten har vært grei mot ham.

- Jo, den har vært snill med meg den. Jeg er jo gift, men jeg har aldri brukt å si noe om det familiemessige og slikt i intervjuer. I en sommerpratartikkel i Fosna-Folket sto det at jeg var ugift! Journalisten bare antok det, ler Wavold, som likevel kan skilte med et knippe lovesongs.

Showman: «Æ så dæ på byen i går. Æ veit det e for dæ at hjertet mitt slår...»

På den siste skiva hans finnes den romantiske kjærlighetsballaden «Picnic en godværsdag i parken», og fra tidligere av har han «Levende lys» på samvittigheten.

- Du sier du ikke er romantisk av deg, men her ramser du opp kjærlighetslåt på kjærlighetslåt ...

- Nei, nei, jeg er ikke romantisk. Jeg brukte femten år på å lære meg å drikke rødvin! Og jeg sliter fortsatt med talglys.

Ulfs hjertemedisin

Skarpe skår. Spor etter kjærlighet som knustes.

- Det er jo egentlig perfekt å kalle kjæresten sin hjertemedisin.

Ulf Risnes har krøpet ut fra «Krypten», studioet i en kjeller i Kjøpmannsgata. Det er gått noen uker siden vi snakket sammen sist når vi sitter her på en benk i etterlengtet trøndersk vårsol.

- Hvem er din hjertemedisin?

- Hemmelig! Nei da, jeg har jo hatt samme kjæresten siden … ja, i hvert fall læng! Femten år, kanskje. Men det var ikke hu som var kjæresten min da jeg skrev «Hjertemedisin». En låt kan forandre retning, sier Risnes, som tar med seg kineserne på scenen i Borggården i sommer.

- Hvordan har kjærligheten fart med deg i livet?

- Kjærligheten er det aller viktigste. En klisjé, men jeg er mer og mer klar over at de gamle klisjeene blir sanne. At hvis du lar livet ditt styres av kjærlighet, så tar du mange riktige valg.

Det fineste Ulf Risnes har gjort i kjærlighetens navn er å slipe ned sine egne kanter.

- Jeg er en litt selvhevdende type, har vært vant til å være alene og måtte forsvare meg. Det var litt utrygt. Men kjærligheten kan gi deg større trygghet. Og med trygghet blir du bedre. Noen skulle ha elsket han Trump, sier Risnes.

Det handler om å gi den andre plass, sier han, i stedet for å ta all plassen selv.

- Kjæresten min er motsatt av meg på mange måter. Hun er mer fornuftig. En roligere og tryggere type, men samtidig litt mindre flink til å ta plass. En ballong ville blitt uendelig stor hadde det ikke vært for materialtretthet. Blir du uendelig stor i et forhold, så tar du all plassen. Det taper du bare på, for du er jo sammen med en person for at hun er bedre enn deg. For at du mangler noe som hun har.

Selv kjente han på et tidspunkt at han trengte å roe seg ned og bli mer oppmerksom på hvordan partneren hadde det.

- Jeg spør kanskje i overkant mye nå. Koss går det egentlig? ler han.

Også Ulf Risnes synes den trøblete kjærligheten er lettere å skrive om.

- Det har generelt med kunst å gjøre, begynner han.

- Hvis du formidler noe som bare er happy, så blir du dømt nord og ned. Du blir kitsch.

- Hvem fordømmer? Deg selv, eller andre i miljøet?

- Alle som holder på. Det var jo vanskelig å ta The Beatles alvorlig også før de begynte med noe som var tyngre. Egentlig er det synd at man ikke skal kunne formidle ren glede. Du kan bryte ut i sang når du er veldig glad, men da har du som regel ikke tid til å sette deg ned for å lage en sang. Men når du er lei deg har du tid til å gruble, og da kommer det kanskje ut sånne låter. Det er noe med tilstanden man er i. Du er mottakelig.

The Beatles sin «Something» er en av de fineste kjærlighetslåtene han vet om. Og Van Morrisons klassiker «Have I told you lately that I love you».

- Det handler om kjærligheten når man har vært sammen en stund. Om den lange kjærligheten, hva gjør du med den? Du må stelle den.

Av sine egne låter om kjærlighet, er han mest glad i «Skarpe skår».

- Den er veldig fin. Jeg er fornøyd med den. Men det å formidle hvor fin kjæresten din er, det vet jeg ikke om jeg har fått til ennå.

Les flere Ukeadressa-portretter her.