Ja, vi vet. Marie Antoinette har sikkert aldri sagt det der med at hvis folket ikke har brød, så får de heller spise kake.

Det var nok fake news, pønsket ut av Jean-Jacques Rousseau og videreformidlet av venstreradikale journalister som pisket opp stemningen i forkant av den franske revolusjon.

Men uansett. 3. juli 1767, da Trondhiems Adresse-Contoirs Efterretninger ble etablert, var hun som skulle bli Frankrikes mest beryktede dronning ennå ikke fylt 12 år, og det var ennå noen måneder til hun skulle bli forlovet med den fremtidige Ludvig XVI.

Klart prinsessen fra selve konditorlandet Østerrike var glad i kake på det tidspunktet. 11 år, tre år før hun skulle gifte seg med verdens mektigste mann. Det var strengt tatt bare å gafle innpå, med de deiligste bakverk.

Noen hundre mil lenger nord, i den norske byen Trondhiem, var ikke utskeielsene like ekstreme som i hoffet i Versailles.

Men også Trondheim var på en historisk opptur. 1600- og 1700-tallet hadde vært gode for trønderhovedstaden. Handelen blomstret, og etter at byens struktur etter for mange store branner var blitt radikalt endret av byplanlegger Cicignon, begynte den å bli dominert av praktfulle trepaleer.

En annen markant bygning var Sukkerhuset på Kalvskinnet, Norges nå kanskje eldste fabrikkbygning sto klar i 1752. I 1767 var raffinering av sukker i full gang, med råvaretilgang seilt inn fra Karibien.

Sukker var ikke de eneste godsakene som kom sjøveien. I bytte mot traurig sild og trelast, fikk byens borgerskap tilgang på kakao, mandler, vanilje, rom, ja – til og med kaffe. Og altså store mengder hjemmeraffinert sukker.

Qu'ils mangent de la brioche!

Vi tipper de også gaflet inn.

Når vi skal feire 250 år med kontinuerlig avisdrift under tilnærmet samme navn, er det naturlig å feire med kake. Råvarene som hadde nyhetens interesse den gang, blir like høyt verdsatt i dag. (Med mulig unntak for sukker da.)

Få, om noen her i Norge, kan kake som vår Lars. I mange år drev han Trondheims tradisjonsrike konditori Erichsen, der han selv startet som lærling, og senere var mentor for flere av vår tids mest profilerte norske konditorer. Han har jobbet i Wien, han var i flere perioder på Norges konditorlandsalg og dessertansvarlig på kokkelandslaget. For å nevne noe.

Når Lars lager mat her i Kjøkkenveien, sier han gjerne at ting er «veldig enkelt» – selv om det ikke fremstår sånn for oss som henger rundt ham.

Etter at han har pønsket ut ingrediensene og fremgangsmåten til kaken som feirer at landets eldste avis fyller 250 år 3. juli, nevner han ikke noe om enkelt. Han sier tvert imot at dette er ganske krevende.

Kaka er en variant av vaniljekake som passer de festligste anledninger, inspirert av den trønderske klassikeren romkake, med et hint av kaffe, en dominerende mandelbunn og glasur preget av friskhet fra jordbær og rundheten fra hvit sjokolade.

Vi mener den har den rette blandingen av kompleksitet og raffinert enkelhet, både smaksmessig og visuelt. Vi er litt stolte av denne.

Men, du har kanskje stusset litt på dette med den ildrøde kaka. Den som kjenner Adresseavisens historiske politiske profil ville vel heller laget den knall blå. Kanskje med islett av brunt, hvis man ønsket å minne om noen klamme år under siste verdenskrig.

Så hva er bakgrunnen for tittelen og fargevalget?

Her finner du mange flere gode oppskrifter fra Kjøkkenveien

Tror du kanskje at det er en usmakelig hentydning til at Marie Antoinette ble henrettet på guillotinen av revolusjonens menn i 1793?

Det er heller ikke hint til Sukkerhusets knallrøde fasade, som fortsatt er der – selv om huset først ble overtatt av E.C. Dahls bryggeri, og nå (som det meste annet i byen) er en del av NTNU.

Nei, nei. Rødfargen er en hyllest til, og en naturlig følge av, råvaren den er skapt av. Det er få konstanter i vår omskiftelige verden. Adresseavisen er én, kvaliteten på trønderske jordbær en annen.

Det finnes ikke bedre bær, det finnes ikke et sterkere symbol på sol og sommer enn trønderske jordbær. Nyt - både med syns- og smakssansene!