Fordelene ved EU er til å ta og føle på i den walisiske byen Merthyr Tydfil. Bare se på den praktfulle hengebroen som ble til ved hjelp av de snaut 80 millioner kronene EU brukte på å puste liv i den slitte bykjernen. 71 år gamle Brian Taylor kan se den vridde, hvite stålbuen over River Taff fra leilighetskomplekset hvor han bor. Likevel klarer ikke den pensjonerte politimannen å se fordelene ved EU.

– Jeg vet godt at broen er EU-finansiert, men det er jo ingenting i forhold til hva Storbritannia gjennom årene har betalt for å være med i EU, sier han.

Brian Taylor og kona Edwina er på vei bort til det lokale kjøpesenteret for å gjøre unna dagens handletur. De støtter seg på hverandre for ikke å falle på de glatte fortauene, hvor den kommunale røde strøsanden ikke helt har fått bukt med is og snø. Varene har blitt dyrere hos Tesco siden fjorårets brexitavstemning. Pundet har falt og inflasjonen er på 3,1 prosent.

– Slike tall går opp og ned. Det påvirker ikke ønsket mitt om å forlate EU. Unionen gagner kun Tyskland og Frankrike, og det har medført altfor mange innvandrere. Jeg er ikke rasist, men de har skapt problemer for landet vårt, sier Brian Taylor.

Flertallet av de omkring 60 000 innbyggerne i Merthyr Tydfil har kommet til samme konklusjon som Brian Taylor. 56 prosent stemte for å forlate EU. Det samme gjorde et flertall av waliserne. Og det til tross for at Wales ifølge tankesmien Demos er det området i Storbritannia som økonomisk vil bli hardest rammet av brexit. Delvis fordi 60 prosent av Wales’ eksport går til EU, og delvis på grunn av EU-støtten. Fra 2014 til 2020 støtter EU utviklingen i Wales med over 21 milliarder kroner.

Det er slike paradokser som får mange i EU til å undre seg. De klarer simpelthen ikke forstå hva britene driver med. Og det er kanskje enda vanskeligere å forstå EU-motviljen i gamle industriområder som Merthyr Tydfil i de walisiske dalene, hvor EU-midlene utgjør en konkret forskjell.

Når man legger sammen det politiske kaoset rundt skilsmissen, de negative økonomiske konsekvensene og de nå åpenlyst brutte løftene fra brexits mest ivrige forkjempere, skulle man kanskje tro at mange briter angrer. Det viser imidlertid meningsmålinger at de ikke gjør i nevneverdig grad. Storbritannia er fortsatt delt i to.

Brutte løfter

I en nedlagt kino i Merthyr Tydfil åpnet 43-åringen Lewton Davis for to uker siden en snookerklubb – i hovedsak for å gi sin eldste sønn på 11 år muligheten til å leve ut drømmen om å bli profesjonell snookerspiller. Lewton Davis er ufaglært, men har hatt suksess ved å selge bildeler, og har nå investert sparepengene sine og enda litt til i snookerklubben.

Lewton Davis stemte for brexit i fjor. Han likte tanken på at Storbritannia skulle ta tilbake kontrollen. Over lovene og ikke minst over grensene. Når Lewton Davis handler på det lokale supermarkedet er det som å handle i et helt annet land, sier han med henvisning til de mange innvandrerne i Merthyr Tydfil. Ifølge Davis får innvandrere positiv særbehandling med tanke på bolig og jobb, mens landets «egne folk» opplever stadig tøffere tider.

Nå har imidlertid Lewton Davis angret på stemmen sin. Erkjennelsen har kommet i takt med at mange brexitløfter har kollapset. Det viste seg å ikke være så lett og billig å ta tilbake kontrollen.

– Nå tror jeg ikke at vi kommer til å oppnå alt det vi ble lovet under valgkampen. Skilsmissen er blitt helvetes dyr, har den ikke? Og jeg tror heller ikke at vi kommer til å ta tilbake kontrollen over innvandringen. Det er for sent, sier Lewton Davis.

Angeren holder ham imidlertid på ingen måte våken om natten. Faktisk tenker han sjeldent over det.

– Hvis jeg skal være ærlig er jeg ganske sikker på at jeg ikke ville gidde å stemme hvis det kom en ny avstemning om brexit. Nå har vi tatt beslutningen og da må vi lære å leve med det, sier han.

Mange EU-innvandrere

Professor Roger Scully fra Cardiff University har brukt et år på å undersøke EU-motstanden i Merthyr Tydfil og andre industribyer i Sør-Wales. Området minner på mange måter om stedene i USA hvor Donald Trump fikk stor støtte, forklarer han. Falmende industriområder hvor ufaglærte jobber har forsvunnet i takt med at kullgruver og fabrikker har lagt ned.

Den største enkeltstående forklaringen på støtten til brexit i byer som Merthyr Tydfil er EUs fri flyt av arbeidskraft. Det er bra for bedriftseierne som kan hyre billig arbeidskraft, men dårlig for lokalbefolkningen, lyder vanligvis resonnementet, forklarer Roger Scully.

Dessuten ligger det også en viss trass og protest bak brexit. Mange i området tenker at det neppe kan bli verre enn det har vært under EU-medlemskapet. De vil prøve noe nytt.

I den kjølige kveldsluften møter vi en av brexits hovedpersoner. 26 år gamle Marian fra Romania er i ferd med å skifte dekk på sin Volkswagen Golf sammen med en kamerat. Han mener selv han er bedre enn mange britiske mekanikere, selv om han ikke har noen utdannelse. Han sper på inntekten sin ved å kjøpe biler som er ødelagte, reparere dem og selge dem videre.

I løpet av sine sju år i Storbritannia har han hatt mange forskjellige jobber. På brødfabrikken, på hotellet og på Amazon-lageret. For øyeblikket jobber han som bilvasker. Det er uten kontrakt, uten fast arbeidstid og uten lønn i tilfelle sykdom, men han kan tjene opp imot 14.500 kroner i måneden. I Romania ville han tjent rundt 3.300 kroner i måneden.

– Livet er bra her. Hvis jeg får bestemme selv, blir jeg, sier Marian, som ikke ønsker å ha etternavnet sitt i avisen.

Marian bor i en liten leilighet med sin rumenske kjæreste og deres to år gamle barn, og til våren skal de ha enda et barn. Han tenker av og til på brexit. Om de kanskje banker på døren hans en dag og sier at det er over og at de må ut. Marian har også begynt å tenke mer over fremmedhatet, som han mener har blitt mer tydelig etter brexit. Han har opplevd at folk roper etter ham at han må komme seg hjem til Polen, selv om han er fra Romania.

Tror på esende marked

Mange av de lokale bedriftene håper imidlertid at folk som Marian blir. På sjokoladefabrikken OP Chocolate har de allerede varslet at de er hardt rammet av brexit på grunn av pundets fallende verdi. Og de frykter hva brexit vil bety for rekrutteringen. Rundt hver femte av fabrikkens 440 ansatte er fra EU, særlig fra Polen og Portugal.

Som med alt annet som angår brexit er splittelsen åpenlys. Rundt ti kilometer fra Merthyr ligger Welsh Hills Bakery, hvor salgssjef Julian Cruttenden er særdeles optimistisk. Bakeriet eksporterer allerede til over 50 land, og Cruttenden tror at brexit vil åpne en masse nye markeder etter hvert som Storbritannia vil kunne inngå handelsavtaler på egen hånd.

– Brexit er en fantastisk begivenhet. Det blir fantastisk for landet vårt og bedriften vår. Jeg frykter ingenting ved brexit. All praten om negative konsekvenser er bare skremselspropaganda og jeg begynner å bli lei av å høre om det. Jeg kjenner stort sett ingen bortsett fra journalister som er opphengt i brexit. Livet går videre.

foto
Klar sikt: Lewton Davies har slått seg opp ved å selge bildeler i den gamle gruvebyen Merthyr Tydfil. Nå har han startet snookerklubb. Han stemte for brexit og angrer, men ikke mer enn at han sovet godt om nettene likevel. Foto: Andreas Højbjerg, Politiken, POLFOTO
foto
Klimaforskjell: De rumenske vennene arbeider på et bilverksted og tjener 60 pund dagen. Ette at britene sa adjø til EU, har de merket at lokalbefolkningen i Merthyr Tydfil er blitt mer fiendtlige. - Kom dere hjem, hører de stadig vekk. Foto: Andreas Højbjerg, Politiken, POLFOTO