- Jeg har en tendens til å bli sjalu og litt dramatisk

Han setter den 201 centimeter lange bay-watch-kroppen pyntelig på plass i sofaen.

Da han for tolv år siden steg ut i norsk offentlighet for første gang, var han så tung av sminke at han så ut som en miks av Sid Vicious i Sex Pistols og bloggeren Sophie Elise, før han med høye flammeboots trampet inn i Big Brother-huset hvor arrangørene hadde et håp om at den oppmerksomhetskåte homoen fra Stjørdal skulle parre seg med en bifil svenske.

Siden har Morten Hegseth Riiber flakket fram og tilbake mellom Se og Hør, VG og TV2, og blitt en av kjendispressens mest anerkjente journalister.

- Så flytter du altså plutselig tilbake til Trøndelag?

- Ja, tenk det, enebolig på Moholt med hage og greier. Jeg får litt panikk av tanken, men både Anders og jeg fant ut at vi ville tilbake til Trøndelag, og jeg skal jo pendle mellom Trondheim og Oslo.

Det var på Grindr, homsenes svar på sjekkestedet Tinder, at Morten Hegseth traff den tolv år eldre Anders Riiber, en økonom med tolv par spisse skinnsko så snorrett plassert under dressraden, at Morten ga ham romanen American Psycho i kjærestegave.

- Det er jo egentlig utrolig at han gidder å være sammen med meg, jeg er jo typen som hele tida mister lommeboka og nøklene, og det er mye surr.

Nå har ektefellen begynt som økonomisjef i en større bedrift i Trondheim, mens Morten skal fortsette å tjatre om kjendiser, sex og egne demoner med den ti år yngre kompanjongen Vegard Harm, som om de var to fjorten år gamle jenter.

- Ja, vi gjør det, og nå er jo markedet fullt av sånne som oss, så mange må finne seg noe annet å gjøre. Men heldigvis slipper vi det, fordi vi begynte å tjatre før alle de andre.

- Fant livet mitt i Se og Hør

Før Morten begynte på skolen, la moren igjen tretti kroner til dagmammaen hver tirsdag så Morten kunne kjøpe Se og Hør i kiosken.

- Og da morfar falt død om under en gåtur, og vi en time senere var samlet hjemme hos mormor, trøstet jeg henne med «Finn en venn-sidene» i Se og Hør. Og en tirsdag oppdaget jeg et digert bilde av skøyteløperen Ådne Søndrål i rosa trikot! Jeg sprang ikke på rommet, det var ikke sånn, men ah, det var et eller annet der som vekket noe i den unge kroppen.

Morten retter seg opp og bestiller en lettøl.

- På mange måter fant jeg hele livet mitt i Se og Hør. Jeg husker den morgenen mamma vekket meg, og sa: «Morten, Leidy Dai e død». Jeg husker det som det var i går, jeg ble helt slått i bakken!

Diktet opp forfulgt homo

Som tolvåring fikk Morten sprøyter for å stoppe veksten, prognosen var 208 centimeter og han var godt synlig i de fleste sammenhenger.

Sammen med ei venninne laget han de ukentlig ungdomssidene i Stjørdalens Blad, hvor moren jobbet i resepsjonen, og de skrev et hundretalls artikler. Deriblant en rørende, oppdiktet historie om en anonym homo som hadde rømt fra småbyen og inn til Trondheim på grunn av mobbing.

Politikerne diskuterte reportasjen, det ble debatt, og en strålende fornøyd redaktør viste til at kildevernet var absolutt.

Morten ler og sier han aldri opplevde noe lignende som den oppdiktede homoen, men kanskje skyldtes det et tunnelsyn som hindret ham i å legge merke til hva folk egentlig sa om ham.

Dessuten hadde han fått innpass hos «frikaran», en vennegjeng han hadde sett opp til i flere år. Plutselig satt fjortenåringen, som kom fra en familie hvor de leste Se og Hør og hørte på Vikingarna, i lotusstilling mens han lærte seg å like The Cure og Tom Waits, mens han egentlig ville høre på Alanis Morissette.

- Den gjengen der var sterkt delaktig i å forme livet mitt. Vi ble veldig knyttet til hverandre. Jo mer spesiell du var, jo bedre var det. Vi var ekstreme.

- Å?

- Vi sov hos hverandre, noen lå med hverandre, og jeg gjorde forskjellige ting på kommunetrappa i politisk protest mot flertallet i kommunestyret. Det var mye peace and love, men det var også et omriss av Paradise Hotel der fordi mye handlet om å feste og overgå hverandre i det meste.

- Og du dro homokortet?

- Ja, å være annerledes ga kred, selv om bestevenninna mi ble litt skuffa da jeg kom ut av skapet som attenåring. Hun syntes det var unødvendig at jeg, som den fritenkeren jeg var, skulle sette meg selv i bås. Men på grunn av den gjengen der, slapp jeg å føle skam over å ha lyst til å ligge med menn. Men stakkars mamma, hun lånte alle bøkene hun fant om homofili, og i en av dem sto det at én av fire homofile har prøvd å ta sitt eget liv. Hun, som i utgangspunktet er hypernervøs for ungene sine, begynte å ringe meg hver gang hun hørte lyden av en ambulanse.

- Korka om du ikke er feminist

- Til tross for din oppvekst med Se og Hør, ble du kommunist?

- Du, jeg var så jævlig kommunist at jeg sammen med ei venninne ble valgt inn som landsstyrerepresentant i Rød Ungdom, vi syntes jo begge at Bjørnar Moxnes var råkjekk, men jeg kom meg heldigvis unna det vervet ved å bløffe på meg et psykiatrisk sammenbrudd.

Morten ser utover Nidelva. Sier han har denne dualismen mellom den litt falske kjendisverdenen, og de mer alvorlige tingene.

- Mange tror nok jeg juger når jeg sier dette, men det er sant.

Han nipper til lettølen.

- I store trekk mener jeg det samme i dag som da jeg ble med i Rød Ungdom. Jeg tror på sosialisme, jeg tror på velferdsstaten som tar vare på folk som faller utenfor, og på solidaritet med undertrykte i andre land. Jeg blir fortsatt kjempeengasjert når det er snakk om likestilling, feminisme og homokamp. Det mest provoserende jeg vet, er kvinner som tar avstand fra feminisme, da får jeg lyst til å slå!

- Å?

- Altså, jeg er ikke voldelig, jeg slår ikke, men se på lønnsforskjellene, se på styrerommene, se hvordan innvandrerkvinner presses til å bruke hijab og niqab. Du må jo egentlig være litt korka om du ikke er feminist. Men den parolen til Rødt om at ingen skal tjene mer enn én million i året, synes jeg ikke noe om. Jeg vil jo bli rik! Jeg vil ha fint hus både i Trondheim og Oslo, jeg vil spise på gode restauranter, handle dyre klær og reise masse. I tillegg til å gi penger til de som trenger det i den tredje verden, hahaha.

- Så fint at du giftet deg med en økonom, da?

- Å ja, og det var Anders som fridde. Antagelig fordi jeg på forhånd lanserte teorien om at det i samkjønnede forhold alltid er slik at den som tjener mest, frir til den som tjener minst. Det er mye mer romantisk enn at den fattige frir til den rike.

Han tar av seg ringen.

Sjekker.

28. mai 2016.

- Det var tjuetre grader og sol. Ah, å gifte seg er det mest fantastiske du kan oppleve.

Elvira Nikolaisen sang, en artist Morten ble kjent med da han intervjuet henne for TV2. Morten er god venn med flere av kjendisene han har intervjuet, og med Nikolaisen ble han connectet i et slags mørke, sier han.

- Det finnes noe alvor i fjaset

- Jeg er glad i å spekulere i andres eksistens, og det har vært ganske mye darkness, så jeg kan gruble hardt. Ah, nå følte jeg meg et øyeblikk som Morten Harket! Jeg kunne blitt en bra psykolog, selv om jeg har jobbet så mye med kjendiser at jeg i perioder har hatt lyst til å henge meg i Pia Tjeltas By timo-kjoler.

- Det er såpass?

- Altså, denne jobben er innmari gøy, men du kommer til et punkt hvor du tenker at du som har kapasitet til å gjøre andre ting, skal gjøre noe annet enn å fortelle verden at «Mamma til Michelle» har skrevet et sjokkerende blogginnlegg!

- Du er et fritt menneske?

- Ja, men jeg er litt lat, i tillegg til at jeg stort sett elsker det vi driver med. Og heldigvis får jeg fortsatt skrive kommentarer i VG hvor jeg kan vise en annen side av meg selv, da kan jeg skrive om homokamp og feminisme, og gå til frontalangrep på kjendiser som mot betaling lokker folk til menneskefiendtlige regimer som Dubai. Og i podkasten kan jeg snakke om hvor vanskelig det er for unge å komme ut av skapet. Etter en av podkastene ble jeg kontaktet av et par hvor den ene hadde fått dødelig kreft, og de fortalte at «Harm og Hegseth» ga dem energi under behandlingsperioden med cellegift og stråling. Jeg ble så rørt av den meldingen at jeg begynte å gråte. Det finnes noe alvor i fjaset, og det som bare er fjas kan også på en merkelig måte ha verdi. Men jeg trenger ikke døende homoer på cellegift for å få energi, altså. Under Eurovision-finalen jobbet jeg døgnet rundt, og avsluttet arbeidet med et par øl og en telefonsamtale med sjefen for å fortelle at jeg har verdens beste jobb. De to ølene kjentes forresten ut som to joint.

- Røyker du hasj?

- Da jeg var yngre røyka jeg så mye at det til slutt ikke hadde noen effekt på meg, men jeg røyker ikke nå.

- Det er mye kokain i Oslo?

- Ja. Nei! Jeg har prøvd litt av det meste, kan du si, men nå er jeg blitt voksen. Apropos det med narkotika, når du snakker om dop til unge må du ikke skremme med at de havner på «Plata», men at det verste med rusen er at den føkker opp hjernen din. Nitti prosent av alle som sliter med psykiske lidelser, har leflet med rusmidler. Da jeg var nitten opplevde jeg panikkangst og kastet meg ut av bilen i en av tunnelene mellom Trondheim og Stjørdal. Jeg er overbevist om at angsten ble trigget av all «weeden».

Droppet utdanning

Han hadde vitnemålet fullt av seksere fra videregående, men droppet ut av journalistutdanninga fordi han følte den meningsløs.  Han skulle heller studert feminisme, eller noe annet nyttig, sier han.

I stedet begynte han i VG hvor mentor Camilla Bjørn, senere P3-redaktør, fortalte at «uansett hva du gjør, Morten, så skal du bare ha det moro og trøkke på!»

Og da programleder Sturla Berg-Johansen, landets mest ettertraktede ungkar, kom ut av skapet, måtte kjendisjournalist Morten Hegseth selv snike seg forbi kjendispressen på vei til et arrangement med kjæresten Berg-Johansen.

- Altså, og dette høres jo litt sykt ut, men helt fra jeg var liten har jeg tenkt på meg selv som en fyr andre vil se – åh, der kommer han, liksom – så det der føltes helt naturlig for meg.

- En måned senere kunne din arbeidsgiver Se og Hør, melde at «paret har gått hver til sitt».

- Ja, og det der var jo helt jævlig for en fyr som har det med å gå all in! Når et forhold ryker, er det som om halvparten av meg forsvinner. Jeg, som har lyst på baconcheese selv når jeg har førti i feber, slutter å spise. Og så har jeg jo en tendens til å bli litt sjalu også, og bitte litt dramatisk.

- Ja vel?

- I et tidligere forhold fant jeg noen sjuke tekstmeldinger på mobiltelefonen til kjæresten min, og det ble fullt drama dagen etter da jeg hadde drukket et glass vin i et bryllup og derfor turte å si at jeg hadde sniklest på telefonen hans. Jeg knuste alt av kopper og glass i kjøkkenskapene hjemme, og etter en total makeover i leiligheten, malte jeg gulvet fordi jeg ikke ville gå på et gulv han hadde gått på. Så, jo da, jeg har en liten tendens til sjalusi, hahaha.

En servitør kommer bort.

Morten dropper noen navn fra den trønderske restaurantverdenen.

Kjendiser.

Brad Pitt lukter hund!

Kjendiser som, ifølge kjendisjournalisten, alle har en tendens til å transformeres om til egomonster med ett stort begjær, «å bli slikket i ræva.»

- Å plutselige få en masse oppmerksomhet, er det minst sunne som kan skje for egen utvikling. Jo mer oppmerksomhet du får, jo verre menneske blir du. Selv har jeg blitt en kaldere type på grunn av denne bransjen, selv om jeg innerst inne synes det er skikkelig usexy å sole seg i glansen av seg selv.

- Så løper sånne som deg etter med overskrifter som: «Se så sexy!», «Stråler etter fødselen!», «Norges kjekkeste ungkar!»

- Ja, og det der er jo schizo, men noe av magien med underholdningsverdenen er jo drømmen om det som ikke er der. Jeg kan hente inspirasjon fra Jennifer Lopez, Willpower is Your Superpower, og du kan drømme om å bli like godt trent som Funkygine, synge som Ina Wroldsen eller få vaskebrettet til Atle Pettersen. Ellers er det jo nok havregrøt og oktobermørke.

Men er det noe i ryktene om at Brad Pitt er kåret til USAs mest illeluktende mann?

Morten googler.

- Det stemmer, han lukter visstnok som en dog, som rotten meat, haha, og det der er jo så gøy!

På fylla med Ari Behn

Men det gøyeste Morten vet, er «Mette-Marit-stoff». Hvis han for eksempel er i gang med å løfte 85 kilo i benkpress, og det kommer en pressemelding fra Slottet, løper han rett opp til redaksjonen. Han skriver best om kongehuset med kroppen full av adrenalin.

- Altså, det er jo latterlig at Mette-Marit sier vi ikke skal skrive om Marius, samtidig som han er den mest kjendiskåte unggutten i Oslo. Da hertuginne Kate og prins William besøkte Oslo, smilte forresten Mette-Marit til meg. Det skjønner jeg ikke noe av!

- Du har vanligvis et langt bedre forhold til Ari Behn?

- Å, hvem har du snakke med nå? Altså, Ari og jeg har vært mye på fylla sammen, og det har vært ganske gøyalt for å si det sånn. Ari er kul, men det er jo irriterende at han sjarmerer deg i senk med en gang du møter ham, han gir deg ti tusen komplimenter og det ser ut som han vil ligge med deg.

- Og det har kanskje påvirket alle de artiklene du har skrevet om ham?

- Selvsagt!

Slått ned på rød løpet

Men det er slett ikke alle kjendiser som går til lignende sjarmoffensiv mot pressen, selv ble han slått ned på rød løper fordi han stilte feil spørsmål, og en annen kjendis truet med å banke ham opp utenfor en barnekino.

- Det er så mye psycho greier, og kanskje har jeg en tendens til å tiltrekke meg psychomenn fordi jeg framstår som selvsikker.

- Mens du egentlig er en pusekatt?

- Jeg var mer usikker før, du blir jo tryggere med alderen. Det er fint, men også litt dumt fordi noe av denne usikkerheten tvinger deg framover. Men, jeg føler fortsatt at jeg har begrenset talent, så driven er der!

Det er snart fem år siden Morten Hegseth og Vegard Harm startet «Harm og Hegseth» i VGTV, som skulle nå unge fra femten til tjuefem år. Særlig jenter. Den samme målgruppa som hele medieverden jakter på.

- Men det er jo helt umulig å vite eksakt hvordan du når dem. Før var hun med i Rød Ungdom eller Unge Høyre, hørte på disko eller indie, men nå ser hun på Paradise Hotel, leser Marcel Proust, fyller leppene sine med silikon og stemmer Rødt. Identitetsmarkørene er ikke der lenger, og de fleste står i en spagat mellom forskjellige identiteter. Samtidig er de så kresne og så brutalt ærlige, i tillegg til å være flyktige.

- Hva gjør akkurat deg i stand til å nå denne gruppa?

- Jeg tror jeg har en slags grunnleggende forståelse av hva folk er opptatt av på et eller annet vis, og så er jeg pisse nysgjerrig. Kanskje hjelper det at jeg som ung sto i en lignende spagat, jeg var med i Big Brother, stemte Rødt, skrev for Se og Hør og gikk med palestinaskjerf. Dessuten er jeg veldig interessert i følelser, jeg har et damehode og er ingen gubbe!

- Men du gal etter å trene?

- Den eneste grunnen til at jeg trener fem ganger i uka, er at jeg er så innmari forfengelig. Det har blitt mye mer trening etter Anders, han er sykt godt trent, og når to menn sammenligner sine kropper, blir det jo lett litt mannorexia.

- Du har ikke prøvd psykolog?

- Jo da, da jeg ville slutte i Se og Hør, ble jeg tilbudt bedriftspsykolog for å få motivasjonen tilbake, og det benyttet jeg meg av en stund fordi det var gratis.

Harm og Hegseth går live

Nylig gikk «Harm og Hegseth» live i fem forskjellige byer på fem dager, og de solgte billetter for en million kroner. Hver uke har de 140 000 nedlastinger på podkast, 600 000 visninger på VGTV, og like mange på Youtube.

- Du har gitt din mor beskjed om å ikke høre på?

- Hun var med da vi var live på Studentersamfundet, etter den opplevelsen skjønte hun vel at det er like greit å holde seg unna. Det er jo en time i helvete, hvor alt handler om lytehumor, homoliv og en grenseløs utlevering av oss selv og vårt kjærlighetsliv.

Og da er det jo litt morsomt, synes Morten, at det etter showet var en kø av ungdommer som vil ta selfies.

Av seg selv.

Sammen med Anders, Mortens mann.