Sist tirsdag startet endelig rettssaken som rettighetshaverne til gitarist Randy California har anlagt mot Led Zeppelin.

Utgangspunktet er at den velkjente gitarintroen til Jimmy Page i «Stairway To Heaven» har sterke likheter med Randy Californias gitarmotiv på instrumentalen «Taurus» på debut-albumet til Spirit fra 1968.

I en avstemning over tidenes rockelåter ville «Stairway To Heaven» fra 1971 nådd høyt, men neppe noen vil være uenig i at gitarintroen, som er en vesentlig del av signaturen til låten, er forsvinnende lik det California gjorde tre år tidligere.

California foretok seg aldri noe rettslig overfor sine mer kjente kolleger, men i et av de siste intervjuene han gjorde før han døde i 1997, uttrykker han sårhet og skuffelse over at han aldri mottok anerkjennelse eller beklagelser fra Jimmy Page og Robert Plant.

«And the guys made millions of bucks on it and never said «Thank you,» never said, «Can we pay you some money for it?» It’s kind of a sore point with me», sa California (her sitert fra Guardian). Nesten 20 år etter hans død er rettssaken et faktum.

Zeppelin har anført at de aldri har hørt på Spirit, at saken må anses som foreldet - og at eventuelle likheter med «Taurus» begrenser seg til innledningen på Zeppelins låt som i alt er på åtte minutter. Retten som godtok søksmålet som relevant, anførte at «Stairway To Heaven» ble nyutgitt i remastret utgave så sent som i 2014, og at det ikke bare er gitarintroen som er lik, men flere deler av låtene - blant annet basspartiet. Dessuten har det seg slik at Zeppelin spilte oppvarming for Spirit på sin første USA-turné og visstnok i en periode spilte cover av en annen Spirit-låt.

«Randy California deserves writing credit for «Stairway to Heaven» and to take his place as an author of rock’s greatest song», heter det i anklagen. Noe erstatningsbeløp er ikke antydet, men det ryktes om alt fra et symbolsk beløp på en million dollar til 40 millioner dollar.

De av oss som har vært fans av Spirit føler en naturlig sympati med avdøde California og hans kolleger, og det er ikke tilfeldig at Led Zeppelin får slike anklager mot seg. I denne siste anklagen fremheves det at over 15 låter med et av tidenes mest suksessrike rockeband er påvist tjuvlånt fra andre artister - og da spesielt bluesfolket.

De amerikanske bluespionerene døde gjerne som fattige og skuffede musikere, mens de britiske rockerne som høstet deres frukter, gjerne ble styrtrike. The Rolling Stones gjorde mye for å trekke sine inspirasjonskilder frem i lyset, og etter hvert gjorde også Zeppelin det. Det skal de ha.

Men Zeppelin har også vært blant de verste til ukrediterte tyverier. Mange av oss steilet da vi hørte Led Zeppelins gjennombruddslåt «Whole Lotta Love» for første gang. Deler av den var prikk lik Small Faces «You Need Lovin». Arrangementet og deler av teksten var identisk, Robert Plant frasering var mistenkelig lik Steve Marriots. Hvordan kunne de komme fra dette?

Årsaken til at de kom levende fra sitt tyveri, var at også Small Faces hadde stjålet. «You Need Lovin'» var kreditert låtskriverduoen Marriott / Lane, men var nærmest i sin helhet hentet fra Muddy Waters innspilling «You Need Love» fra fire år før - en låt skrevet til ham av Willie Dixon.

Dixon gjorde ikke noe nummer ut av Small Faces' tyveri, men gikk til sak mot Led Zeppelin i 1985 - som ble vunnet. «Det var det, et ran. Nå betalt for med glede», skal Robert Plant ha sagt (her sitert fra Wikipedia).

I denne ukas rettssak skal ikke Zeppelins brokete forhistorie tillegges vekt. Det er bare «Stairway To Heaven» kontra «Taurus» som skal telle. Og før også undertegnedes sak her tar for mye form av et anklageskrift mot Led Zeppelin, er det på tide med nyanser.

For bevisst og ubevisst plagiering, sitering, låning, eller hva en nå velger å kalle det, er nærmest en del av rockens vesen. Profilerte plagiatsaker har gjerne gått på svært rike hvite rockestjerne som har kopiert mindre kjente svarte låtskrivere. Det mest kjente eksemplet er George Harrisons første og største solohit «My Sweet Lord» - der han ble dømt til å betale et betydelig beløp for å ha plagiert The Chiffons 60-tallshit «He's So Fine» (skrevet av Ronald Mack). Arrangement og tekstlig innhold var milevis fra hverandre - men melodilinjen identisk.

I nyere tid er det mest kjente eksemplet at Marvin Gayes arvinger fikk syv millioner dollar i erstatning fra Robin Thicke og Pharrell Williams for at de stjal fra hans store diskohit «Got To Give It Up» fra 1977 til sin «Blurred Lines».

Et tankekors er at i alle de nevnte sakene, bortsett fra Willie Dixon vs. «Whole lotta Love», var opphavsmannen død lenge før sak ble opprettet av mer durkdrevne forretningsfolk.

Et annet poeng å merke seg er John Lennons reaksjon (her sitert fra Wikipedia) på saken mot Beatles-kollega Harrison. Lennon mente Harrison tapte fordi han var naiv. Om Harrison hadde vært kynisk, hadde han bare forandret noen detaljer på «My Sweet Lord», og så ville han sluppet lett fra det. Fire takter må være identiske for at det kan klassifiseres som plagiat.

Det er jo ikke så mange toner i en skala, og de fleste låter ligner litt på minst en annen. I rockeband med begrenset musikalsk skolering, er låter gjerne bygget på tre akkorder.

The Kingsmens kraftversjon av «Louie Louie» fra 1963 dannet skole for britiske rockeband på 60-tallet. The Kinks alene hadde vel fire stor hits bygget på samme akkordrekke.

Mange kjente og respekterte låtskrivere har det som fast metodikk å begynne å spille låter skrevet av andre, og så bygge sitt eget ut fra disse. Det gjelder bare å ha fjernet seg tilstrekkelig fra utgangspunktet til slutt.

Verre er det når det underbevisste spiller inn. Du lager en melodilinje eller et arrangementsgrep du tror du finner på der og da, men så er det noe du har snappet en gang, kanskje da du var som aller lykkeligst etter å ha gjennomført din første konsert i USA i Denver 26. desember 1968, og tok en drink i garderoben mens hovedbandet spilte?

Jenter som sang om gutter: «He's So Fine» var The Chiffons første store hit. George Harrison hørte nok litt grundigere på den enn han burde.
1. Spirit: «Spirit » (1968) Hør først «Taurus» på denne, og så «Stairway To Heaven» med Led Zeppelin.
2. Sonny Boy Williamson: «His Best» Hør først «Bring It On Home» på denne, og så låten med samme navn med Led Zeppelin, og skjønn hvorfor førstnevntes komponist Willie Dixon fra 1972 av ble medkreditert på Zeppelins utgave.
3. Howlin' Wolf: «The Definitive Collection» Hør først «Killing Floor» på denne og så Led Zeppelins «The Lemon Song».