- De gamle fargebildene viser tvert om at fortiden var ganske full av farger, og at folk ikke var redde for å kle seg fargerikt. Jeg har iallfall måttet revurdere min oppfatning ganske radikalt etter å ha arbeidet med de gamle fargebildene våre, sier museumsfotograf Nils Torske.

Levanger Fotomuseum forvalter en stor fotosamling etter fotografen Harald Renbjør, som var en pioner innen fargefotografi i Norge. Eksperter på tidlig fargefotografering rangerer Levangers historiske samling blant verdens fem viktigste.

Sammen med kolleger ved museet og flere frivillige har Torske gjennom mange års nitid arbeid med fotografens arkiv digitalisert flere tusen bilder fra levangsbyggens virke som fotograf. Mange av bildene ble tatt i lokalmiljøet i hjembyen, og er presentert gjennom flere utstillinger i inn- og utland.

Vår Frue Strete anno 1907

Men i 1907-08 var Renbjør fotolærling hos fotograf Røske i Trondheim, og Torske har funnet flere fargebilder med Trondheimsmotiver fra rundt århundreskiftet. Et av bildene viser to barn i Vår Frue Strete, med Trondhjems Borgerlige Realskole, senere Gerhard Schønings skole, i bakgrunnen. Ifølge Torske er bildet tatt mellom 1907 og 1909. Dermed kan det være det eldste fargefotografiet som er kjent fra Trondheim.

1907 (?) og 2018: Barn i Vår Frue Strete i Trondheim sentrum, trolig en gang mellom 1907 og 1909. Dette er muligens det eldste kjente fargefotografiet fra Trondheim. Her sammenlignet med dagens situasjon i samme gate.Harald Renbjør/Richard Sagen (2018) requireReady(['lib/image.compare.slider'],function(ics){});

- Det er omtrent umulig å fastslå nøyaktig fotograferingsår på disse bildene. Vi beveger oss mellom «antatt sikkert» og «usikkert», men er nærmere det første enn det siste. Det vi vet er at han kjøpte kjemikalier og papir til pinatypiprosessen i januar 1907, verifisert ved faktura fra leverandøren, forteller Torske.

Renbjørs bilde av en skiløper fra 1907 er et av Norges eldste bevarte fargefotografier. Det er også et av de få bildene som er datert i det store arkivet fotopioneren etterlot seg.

I tillegg til motivet fra Trondheim sentrum, har museet også funnet et bilde som viser Munkholmen, Gråmølna og Dyre Halses kull og kokslager på Nedre Elvehavn. Det er trolig tatt fra krysset Wessels gate og Weidemanns vei på Møllenberg. Torske mener at også dette bildet er tatt med samme utstyr som den unge skiløperen i 1907.

1907 (?) og 2018: Utsikt til Munkholmen fra Møllenberg, trolig fotografert mellom 1907 og 1910 en gang. I bunnen av bakken ligger det som i dag er Trondheim Kunstmuseums avdeling Gråmølna. Opprinnelig var dette Andreas Graaes dampmølle. Senere ble det brukt som gutteskole og fra 1900 som politistasjon for Lademoen. Bak Gråmølna ser vi Dyre Halses lager for kull og koks. I dag er det umulig å skimte Munkholmen fra vårt ståsted i krysset Weidemanns vei/Wessels gate.Harald Renbjør/Richard Sagen (2018) requireReady(['lib/image.compare.slider'],function(ics){});

I 2001 overtok Levanger Fotomuseum nærmere 24 000 bilder etter Harald Renbjør og sønnen Per, som også var en aktiv fotograf.

foto
Nils Torske.

- Han var veldig nøye med å ikke skrive ned noe som helst om det han fotograferte. Det har satt mange grå hår i hodet på oss som skal prøve å få en viss sammenheng i det materialet han og sønnen etterlot seg, forteller Torske.

foto
Tidlig selfie: Harald Renbjør i laboratorie-frakken rundt 1930. Bildet tok han selv ved å skru en blitzpære i taklampa, åpnet lukkeren på kameraet og slo på lysbryteren.

Harald Renbjør etterlot seg rundt 3000 fargebilder, hvor en liten andel er trefargenegativer. For rundt ti år siden fikk museet, ved hjelp av den russiske eksperten på trefargefotografi, Viktor Minasjin, laget digitale fargebilder av en del av trefargenegativene. Han har vært sentral i utviklingen av et dataprogram som på direkten gjør om et trefargenegativ til fargebilde. I ettertid har Torske selv digitalisert flere bilder ved hjelp av en noe mer arbeidsom metode i det velkjente billedbehandlingsprogrammet Photoshop.

Se flere av Renbjørs trefargebilder i Digitalt museum.

Nyveibakken 11

Blant de tidlige fargebildene fra Trondheim finner vi også en guttegjeng med en håndkjerre, trolig tatt i Steinberget eller Møllebakken på Byåsen, sannsynligvis rundt 1916.

- Vi tar gjerne imot opplysninger som kan hjelpe oss med å finne ut av hvor bildet av guttene er tatt, og når - og hvem de er, sier Torske.

foto
1916 (?): Unggutter med håndkjerre et sted på Byåsen, trolig rundt 1916. Bildet er sannsynligvis tatt i Møllebakken eller Steinberget, ettersom en tydelig ser ytre del av Brattøra i bakgrunnen. Men hvem er disse guttene?

Et annet er tatt fra Byåsen mot Øya og Elgeseter bru, fra oversiden av det som i dag er Byåsveien.

- Vi vet at det er tatt med et Bermpohl trefargekamera med vertikalt glidebakstykke. Vi har kameraet og fakturaen og den viser at det ble kjøpt i 1916. Bildet kan være tatt samme år, eller noe senere, sier Torske.

1916 (?) og 2018: Øya og Elgeseter fotografert fra Nedre Byåsen, trolig rundt 1916. Nyveibakken 11 står fortsatt den dag i dag. Å rekonstruere motivet var vanskelig på grunn av ny bebyggelse og krattskog. Den beste løsningen ble å ta bildet fra et utsiktspunkt i Sverdrups vei.Harald Renbjør/Richard Sagen (2018) requireReady(['lib/image.compare.slider'],function(ics){});

I forgrunnen på bildet tatt fra Nedre Byåsen ser vi tydelig Nyveibakken 11, som står den dag i dag. Huset ble tatt i bruk i november 1897, ifølge kartinformasjon fra Trondheim byarkiv. Det var ennå noen år til Studentersamfundet (1929) ble bygd ved enden av Elgeseter bru, men bildet viser flere gårder på Øya og Elgeseter som ble bygd etter 1910. På Øya ser vi også gjærfabrikken, Trondhjems Pressgjærfabrikk, som er murbygget med høy pipe.

Kolorerte bilder

Historiker og tidligere Adressa-journalist, Per Christiansen, synes bildene er svært interessante. Han har skrevet en rekke bøker om trondheimshistorie og ble nylig hedret med Trondheim kommunes kulturpris for arbeidet.

foto
Per Christiansen. Foto: Terje Visnes

- Dersom bildet fra Vår Frue Strete er fra 1907 må dette være det eldste kjente fargebildet fra Trondheim. Bildet fra Byåsen som viser Øya og Elgeseter er også svært interessant på grunn av den skarpe og klare forgrunnen med alle sine detaljer både i form og farge. Bildet gir også mye ny kunnskap om fargesetting av bebyggelsen på Øya, både eldre trebebyggelse og nye murgårder. Ved mer inngående studier går det kanskje også an å si noe om treslag samt vekster på åker og eng ut ifra de mange varianter av grønt på bildet, sier Christiansen.

Han sier at noen fotografer leverte kolorerte bilder på tidlig 1900-tall, og enda tidligere.

- Noen kan dermed ha sett eldre «fargebilder», både fra Trondhjem og Kristiania, men dette er selvsagt ikke ekte fargebilder på samme måte som Renbjørs tidlige fargebilder, sier Christiansen.

I 2011 kom boka «Norge i farger 1910 - bilder fra Albert Kahns verdensarkiv», skrevet av etnologen Trond Bjorli og idéhistorikeren Kjetil Ansgar Jakobsen. Gjennom flere år gjennomførte den velstående bankmannen Kahn reiser rundt om i verden med fotograf og moderne fotoutstyr. I 1910 besøkte Kahn og fotografen Auguste Léon Norge, med den norske fotografen Anders Beer Wilse som kjentmann. I august kom Kahn til Trondheim og opplevde byen i godt sommervær. Det ble dokumentert i en serie bilder fra havna, langs Nidelva og utsiktspunkt vest for byen. Men fotografen fra Levanger var trolig tidligere ute med å fange Trondheim i all sin fargeprakt med bildet fra Vår Frue Strete og Munkholmen.

Se hvordan ulike steder har endret seg i Trondheim i spalten «Før og nå»

foto
Trond Bjorli.

- Enestående

- Når det gjelder trefargefotografi er dette de eneste jeg kjenner til. Jeg er heller ikke så sikker på om det finnes noen autokromer, som Kahns bilder var, tatt av lokale fotografer. Disse bildene er ganske enestående, egentlig, sier Torske.

Han får støtte av Trond Bjorli, som er førstekonservator ved Norsk Folkemuseum.

- Hvis Nils Torske mener dette er de eldste, så er det trolig riktig. Torske er en av våre fremste eksperter på eldre norsk fargefotografi, sier Bjorli og plasserer Renbjør i norsk fotohistorie:

- Harald Renbjør er en pionér i norsk fargefotografi. Både gjennom å ha bygget opp Norges første landsdekkende laboratorievirksomhet rundt 1950, og ikke minst en tidlig og livslang eksperimentering med farge som strekker seg nesten tilbake til århundrets begynnelse. Levanger museum har greid å ta vare på veldig mye av dette materialet, også fra de tidlige årene. I sum gir det museet et enestående utgangspunkt for å formidle fargefotografiets historie gjennom et norsk materiale, sier Trond Bjorli, førstekonservator ved Norsk folkemuseum.

Jens Gold ved Preus museum i Horten gjorde en studie på Renbjør-samlingen i 2003. Fotokonservatoren ved det nasjonale museet for fotografi i Norge ble svært fascinert av den enestående fotohistorien på Levanger.

foto
Jens Gold.

- Samlingen gjorde et stort innrykk på meg. Jeg vet ikke om noe annen fotograf som arbeidet tidligere med fargefotografi i Norge enn Renbjør. Han var en entusiastisk pioner innen faget. Jeg må også si at det nærmest arkeologiske arbeidet med å få frem samlingen og bevare den, som Nils Torske og kollegene i Levanger gjør, er formidabelt, sier Gold.

foto
1916 (?): Hvor er dette? Gate med lønn og hageport, med sagbruk og høvleri i bakgrunnen. Museumsfotograf Nils Torske mener dette kan være fra Byåsen i Trondheim et sted, rundt 1916. Han tar gjerne imot opplysninger som kan sted- og tidfeste bildet.
foto
God kjemi: Per Renbjør i kjemilaboratoriet som faren Harald innredet i begynnelsen av 30-årene. I 2001 donerte Per Renbjør blant annet farens laboratorium til Levanger museum. Det er nå gjenoppbygd i museet.