- Jeg kom med toget og er på vei til Fosen Folkehøyskole, men jeg er ikke helt sikker på om det går buss til Rissa i kveld.

Du er alene, andre kjøres til skoleporten av foreldrene sine?

- Jeg spurte faren min halvveis spøkende om de ville kjøre meg, men han svarte at de kanskje kunne hente meg til jul, haha. Vi bor på Rykkinn i Bærum og det er jo et stykke å kjøre hit. Jeg skulle gjerne hatt dem her nå, merker jeg, men jeg har et telt i sekken og kan kose meg med Dagbladet mens jeg venter.

Og nå blir du selv intervjuet. Er det første gang?

- Nei, jeg ble faktisk intervjuet om Mo i Rana en gang.

Om Mo i Rana!

- Jeg var på vei til bussen da en journalist stoppet meg og spurte hva som skulle til for at jeg ville flytte til Mo i Rana. Antagelig tabba jeg meg litt ut da jeg sa at Mo i Rana lå et sted på Vestlandet, men journalisten nikket uansett hva jeg sa og i mange år etter det der intervjuet gikk jeg rundt og trodde at Mo i Rana lå på Vestlandet.

Journalister nikker for mye!

- Han satt der med mikrofonen og nikket og nikket uten å si et ord, og jeg følte meg presset til å fylle på med enda mer tomsnakk. Det er kanskje et journalist-triks, det der?

På benken stiller vi spørsmål, vi holder ikke kjeft!

- Fint! Jeg vet ikke hva som skjedde med det intervjuet om Mo i Rana, jeg verken så eller hørte noe mer til det der. Jeg hadde forresten arbeidsuke i Aftenposten og var med en journalist som intervjuet folk som gikk rundt med pels, og en annen som samlet på Lego. Jeg tror ikke jeg skal bli journalist.

Hva skal du bli?

- Jeg aner ikke, jeg vil bare gjøre noe jeg liker, det er målet, ikke ende opp med noe jeg misliker. Men jeg er dårlig på å legge planer og aner ikke hva jeg skal gjøre når jeg er ferdig på Fosen.

Jeg trodde slik nonchalanse tilhørte min generasjon, og at dagens ungdommer planlegger til pensjonsalderen?

- Jeg kjenner flere på min alder som har planlagt karrieren i detalj, men jeg skjønner meg ikke på sånt. Jeg tar ting på sparket. Men jeg har lidd litt av det også, da.

Å?

- Det der vitnemålet hang litt i en tynn tråd, kan du si. Du skjønner hva jeg mener, du er jo journalist?

Jeg skjønner. Men ikke fordi jeg er journalist.

- Men det gikk bra med deg også til slutt?

Takk, joda. Det vil gå bra med deg også, du virker smart.

- Takk, det skulle du sagt til mattelæreren min.

Lærere tar ofte grunnleggende feil. Gruer du deg litt til å begynne på ny skole?

- Litt, kanskje, det er jo det der med å komme alene, du kjenner ingen og har ikke noe support nett. Men jeg er ikke redd, det er mer den spenninga, du vet. Jeg gleder meg til å få nye erfaringer. Vi skal seile, bygge båter, lære om økologisk jordbruk og sjølberging. Jeg har ikke prøvd noe av det der før, men jeg liker å dra på kano- og teltturer med kompiser og faren min.

Du kan ende opp som båtbygger, sjømann eller økologisk bonde?

- Ja, jeg kan fort bli både det ene og det andre. Den der sjølberginga passer forresten veldig bra med mine karakterer, haha.

Du har sjølironi også, humor.

- Takk, det er bra å kunne le av seg selv, for da har du alltid noe du kan le av. Det er kanskje min styrke, det der.

I dag spiller forresten Rosenborg.

- Ok. Jeg følger ikke med på norsk fotball.

Det må du, her oppe er Rosenborg kultur! Hva vet du egentlig om Trøndelag?

- Nesten ingenting, jeg har aldri vært så langt nord før. Hva var det moren min sa før jeg reiste, «så lenge du ikke kommer tilbake neste år og snakker trøndersk, så er det greit.» Moren min er forresten dansk. Jeg snakket bra dansk da jeg var mindre, men nå slår jeg mer over på litt bløtere norsk når jeg er i Danmark.

Er det ikke bare å putte en potet i kjeften og snakke norsk?

- Haha, ja, kanskje det. Den der var original, du.

Familien vil savne deg når du er borte.

- Tja, kanskje det, men det der går nok bra, det er jo ikke så lenge til juleferien. Jeg har både en søster og en tvillingbror.

Artig, jeg er også tvilling. Ligner dere på hverandre?

- Mange synes det, men det synes ikke jeg. Broren min starter på en skole i Stavanger, jeg tror det er en folkehøyskole det også.

Folk flest tror tvillinger gjør de samme tingene hele livet?

- Folk flest, ja.

Er det sånn?

- Synes du det, du er jo tvilling sjæl?

Ok, jeg skulle heller nikket enn å spurt sånn.

- Jeg begynner på friluftsliv, og han på elektronikk. Vi er ganske forskjellige.

Hva er den viktigste ballasten du har med deg hjemmefra?

- Klærne! Moren min er en sånn typisk mor, og hun har sendt med meg ullklær, seileklær, oljehyrer, sånne ting, og hun har gitt meg en, tja, ikke akkurat bleie vil jeg si, men en slags utebukse som går ned til lårene med en barriere på rumpa så jeg ikke blir våt i baken.

Når jeg spurte om ballast hjemmefra, så tenkte jeg mer på holdninger og sånne ting.

- Holdninger, ja. Jeg har vel en ganske god selvinnsikt og en evne til å le av meg sjæl, men du tenker kanskje på hvilket parti jeg stemmer på?

Nei, jeg tenkte ikke på det.

- Det er første gang jeg kan stemme, men valgkortet ligger igjen hjemme og det er vanskelig å finne et parti jeg kan være fan av. Jeg prøvde valgomaten til VG og der havnet jeg på Senterpartiet, men hva har Senterpartiet med meg å gjøre, liksom.

Økologisk landbruk!

- Jeg bodde i Danmark da jeg var mindre, huset hadde stråtak og det luktet hestemøkk i hagen, men det er kanskje litt begrenset erfaring for å stemme Senterpartiet. Hvis jeg absolutt måtte stemme, ville det nok blitt et parti på venstresida, jeg bør jo stemme på noen som støtter opp om de svakeste i samfunnet, jeg hadde jo elendige karakterer på skolen, haha.

Karakterene sier veldig lite om en person! Hva interesser du deg for sånn ellers?

- Musikk. Jeg spiller piano og har prøvd meg på noen nye instrumenter i det siste. Munnspill, fordi jeg er litt sjalu på dem som kan ta med seg instrumentet over alt, og banjo fordi det hang en gammel banjo i garasjen.

Har du sett klassikeren «Picnick med døden?»

- Nei, men jeg har sett banjo-scenen med en litt merkelig gutt som får det til å svinge med banjoen. Kul låt, kult riff. Banjoen har unik lyd og jeg ble nesten litt god på den.

Du er bedre på piano?

- Ja, der er jeg ikke så verst, jeg har spilt piano siden jeg var liten. Mest klassisk. Om det var et piano her på jernbanestasjonen, kunne jeg spilt for deg.

Du er ikke sjenert?

- Nei, jeg har jo spilt i mange år og da ville det vært synd om jeg ikke turte å spille for andre. Pianoet er en bra icebreaker.

Du, nå sjekker jeg her… …den bussen din gikk for tre minutter siden! Men jeg kan kjøre etter den om du forteller meg hva som er meningen med livet.

- Takk, det er snilt av deg. Akkurat nå er vel meningen med livet å rekke bussen til Rissa, haha. Men det går vel alltids en buss til Rissa, det kan du skrive. Det er viktig å føle seg bra, men det er ikke sikkert de blir så fornøyde de som følger detaljerte karriereplaner heller.

Jeg vet ikke.

- Det er kanskje ikke så mange som på dødsleiet tenker at de skulle tjent mer penger på aksjer. Men det er superfint om jeg kan tjene litt på å spille piano, men jeg tror ikke det er så realistisk.