- Vi har gjort mer her det siste halvannet året, enn samtlige eiere har gjort de siste tretti år til sammen, sier Morten Opøyen i Lord Eiendom.

- Mer enn tretti. Førti minst, sier Elisabeth Kahrs, og setter opp et stort smil.

Optimist

Et smil som sier det meste om hvordan antikvaren og arkitekten hos Byantikvaren føler det, der hun står midt inne i Huitfeldtbrygga. Ved første øyekast ser det ikke ut som noe annet enn en byggeplass i en uinnredet tømmerbrygge. Og det er det jo. Men brygga skjuler så mye mer, og det er nettopp det hun nå endelig ser blir tatt på alvor. Men veien til at brygga igjen kan fylles med masse folk og næringsaktivitet er lang, og dyr.

Vakkert. - Det er så utrolig fint. Vi kan jo ikke kle igjen et slikt rom med gipsplater, slår Elisabeth Kahrs hos byantikvaren fast.

- Vi har godt håp om å skaffe 20 millioner kroner de neste tre år til ytre istandsetting. Det må på plass før vi i hele tatt tenker bruk av brygga. For første gang siden 80-tallet er vi i posisjon til å få til dette sammen med eier, sier Kahrs optimistisk.

Oppussing. Ambisjonen til Elisabeth Kahrs (byantikvaren), Lasse Struck (Tradisjonsbygg Trondheim) og Morten Opøyen (Lord Eiendom) er ay brygga syder av liv om fem år.

Glir fra hverandre

Brygga er en sammenbygging av tre brygger under et felles tak. Det midtre bygget er fra cirka 1740, og med det et av de eldste bryggene i byen. Sidebryggene er cirka hundre år yngre. På midten av 80-tallet ble det ropt varsko om at hele brygga kunne havne i elva. Men takket være sysselsettingsmidler ble den vedlikeholdt såpass mye at den ikke sørget for et stort hull i den enestående bryggerekka i Kjøpmannsgata. Nå – over 30 år senere – er det altså endelig tatt tak igjen.

Her ligger brygga, og slik ser den ut.

Og det var på tide. Når vi går under brygga ser vi med blotte øyet hvordan sammenbindingene er i ferd med å gli fra hverandre. Hadde det ikke vært for det lille stålet som gjengen på 80-tallet brukte, ville den ikke stått.

- Da vi kom hit første gang, var veldig mye av stolperekkene borte. De fleste som sto igjen kunne vi røre på, og vi lurte rett og slett på hva brygga sto på. Brygga hadde kommet til et bristepunkt, sier Lasse Struck i Tradisjonsbygg Trondheim som står bak restaureringen.

Trappene er mange, slitne og fine. Foto: Espen Bakken

Geoteknisk hjelp

Men fremdriften fikk skudd for baugen i fjor vinter. Etter riving av råttent treverk under førsteetasjen og oppsetting av nærmere 130 støtter var brygga klargjort for jekking. Men under forarbeidet oppdaget dykkere at spunten (støttekonstruksjon som brukes for å holde løsmasser unna utgravinger på land og i sjøen, journ.anm.) i elva sto 45 grader ut. Dermed må geoteknisk hjelp benyttes. Slik det ser ut per nå får man ikke den hjelpen før neste sommer.

Når det råtner i en laftevegg så forsvinner de sammenbindende funksjonene. Å jekke et hus, eller brygge som her, som ikke henger sammen går ikke. Nå holdes brygga oppe av 130 støtter.

- Vi håper det er enkle ting som må gjøres før vi kan jekke den opp, og ikke må gjøre store tiltak langs elvebredden. Da tror jeg lufta går ut av oss, sier Kahrs.

I påvente er det nok å gjøre innendørs. Hele veggen på nordsiden måtte rettes opp grunnet råteskader. Et stort hull på nærmere 20 kvadratmeter er midlertidig dekket, og nytt laft er benyttet i bunnen. Nye takrenner, nedløp, og annet sikringsarbeid gjør at brygga tåler tidenes tann.

Skriften på veggen. Historie fra en svunnen tid er innskravert i de laftede veggene. Foto: Espen Bakken

Tenke som sjakkspiller

Men med tanke på at det ikke er et helt vanlig bygg, må Lasse Struck og de andre arbeiderne hos Tradisjonsbygg Trondheim tenke som sjakkspillere – tenke flere trekk fremover.

- Det gjelder både for sikkerheten og det antikvariske. Nå begynner vi å få en viss forståelse for konstruksjonen her, men vi må hele tiden sikre oss med tanke på konsekvenser hvis vi gjør det eller det. Det er greit å ha kontroll på bæringen når vi starter jekkingen, fastslår Struck.

- Vi ble så glade da støttene var på plass at vi ville feire med middag. Men det har vi ikke rukket ennå, sier Kahrs plutselig mens vi nesten står i Nidelva som er på sitt laveste akkurat nå.

- Jeg lover å spandere middag når alt dette er klart, svarer Opøyen.

- Vi jobber i kommunen, og kan ikke takke ja til det. Men vi kan sitte sammen, repliserer Kahrs.

Flere av pålene brygga sto på var råtne. Foto: Espen Bakken

Fra tidligere byggetrinn er det lagt inn stål for å gjøre tilpasninger i brygga. Kahrs ser ikke for seg at det blir byttet ut med laft igjen, selv om brygga er vernet. Også deler av tømmervegger og etasjeskiller i midten av bygningen er skåret ut ved tidligere byggetrinn. Dermed er første og andre etasje nå et stort åpent rom.

- Disse vil ikke bli skilt fra hverandre igjen. Det gir muligheten for større bruk, og flere muligheter, sier Kahrs.

Tagl og fugleegg

Oppover i etasjene er det inndelt i både små rom og store areal. Gulvet er preget av lang tid uten rehabilitering. Vi møter på flere småhull og småskakke treplanker der vi lister oss fra etasje til etasje gjennom de smale og slitne trappeoppgangene. Det er nesten så man går seg vill. Spor fra ubudne gjester, store som små, finner vi også gjennom funn av både talg og fugleegg.

Nytt liv. Etter at innbruddsikringen kom på plass er det kun fugler som bruker Huitfeldtbrygga. Flere egg ligger på loftet.

Men vi finner også flotte laftede utsmykninger som kan bli en fantastisk ramme for næringsvirksomhet. For i den rundt 1700 kvadratmeter store brygga blir det ikke boliger.

- Tenk deg en restaurant her med masse lys fra begge ender. Magisk.

Kahrs ser inn i det største rommet i tredje etasje. Går mot den ene døra som leder rett ut i ingenting. Det er tre meter ned til Kjøpmannsgata. Hun skyver døra mot seg med makt, og lar formiddagslyset slippe inn.

I veggene er det også funnet bunker med pakksedler fra 1850-tallet på fransk, spansk og tysk. Bevis som tyder på stor aktivitet. Også reservedeler til Koteng-eide Huitfeldtgården befinner seg i brygga.

Interiøret er en sjeldenhet, og vil bli beholdt. Foto: Espen Bakken

Kahrs er full av lovord om hvordan Lord Eiendom har tatt hånd om brygga etter at de ble eneeier i 2015. Hun legger ikke skjul på at det er enklere å forholde seg til kun en eier.

- Men er det ikke bare herk med en slik brygge, Opøyen?

- Hvis man får forståelse for at det også er et offentlig ansvar å få brygga til å stå, så er dette en kjempeflott eiendom med positivt potensial. For oss er dette et viktig prosjekt. Det er mye morsommere å være med på det her enn å restaurere gamle slitne kontorbygg. Brygga har jo sjel. Det her gir mening, sier Opøyen.

Disse søylene sto i Huitfeldtbrygga... Foto: Privat
...og søylene kan brukes til Huitfeldtgården rett over gata. Foto: Privat
Brev fra både Spania, Tyskland og Spania ble funnet i veggene i Huitfeldtbrygga. Foto: Privat