Uttrykket «Uriaspost» peker mot det å stå i en svært farlig stilling. Da Kong David, ifølge Det Gamle Testamentet, så den vakre Batseba, sendte han ektemannen hennes, Urias, ut i krigen. Han ble sendt til den sikre død, han befant seg altså i en svært utsatt stilling, en Uriaspost.

Rembrandts bilde viser øyeblikket der Batseba mottar dødsbudskapet. Hun holder brevet i hånden og ansiktet, hodets stilling, venstrehånden som griper mot laknene, visualiserer et sjokkert innpust. Det er et sårbart øyeblikk, men hele bildet viser også den formfulle kroppen i all sin ynde; det er som om betrakteren deler Kong Davids blikk. Nå har han hele denne sårbare, nakne kvinnen for seg selv.

Rembrandts «Batseba» fra 1654.

Så har vi Karstens bilde. I grove trekk er alle elementer med også her: den gamle tjeneren ved Batsebas føtter, utsnittet, den mørke bakgrunnen med det store stoffet som buler i bakgrunnen. Til og med den lange hårlokken, smykket og den blinkende øredobben er med. Lerretets skala er nesten på centimeteren den samme.

Ludvig Karstens «Batseba» fra 1910.

Rembrandts Batseba var et yndet motiv - enten å kopiere eller la seg inspirere av - blant kunstnere på 1800- og 1900-tallet. Det står som en av de virkelig store nakenstudiene og er blant Rembrandts beste. Dette er ikke så mye et tilfelle av original og kopi som det henspiller på en kunstnerisk praksis: å nærme seg et motiv på sin egen måte. For dette er åpenbart ikke et forsøk på å gjøre det så likt som mulig.

Prøv å lese den finstemte psykologien og den stofflige detaljorienteringen fra Rembrandts bilde inn i Karstens bilde. De myke foldene i tekstilene er blitt til streker, skyggeleggingen er blitt til fargekombinasjoner, hodet som holdes megetsigende på skrå og det lange blikket er blitt til en profil mot mørket. I Karstens bilde deler vi ikke lenger Kong Davids blikk der vi begjærer en naken kvinne. Vi deler blikk med den moderne kunstens betrakter; vi ser på et moderne maleri av former og farger på en flate.

Picassos kjente utsagn om at «gode kunstnere kopierer og de virkelig gode stjeler» er repetert i det uendelige. Men hva er dette? Det er ingen direkte kopi. Karsten stjeler et motiv - hele Rembrandt komposisjon! - men hva gjør han med det? Han bruker det som påskudd til å fronte alt annet enn barokk: Han er en moderne maler i en lang rekke av malere som går helt tilbake til Rembrandt.

Her kan du lese flere av Gustav Borgersens tanker om kunsten i Trøndelag.