Hva i all verden skjer her? Hvilken historie er det som her forsøkes formidlet? Svært mange malerier har opprinnelig ikke hatt tittel - tenk bare på alle renessansebildene vi omtaler med den ene og andre tittelen, som egentlig er gitt i ettertid av kunsthistorikere for lettere å kunne vite hvilket bilde man prater om. Og en tittel spisser da også til vår lesning av bildet. Men her har vi altså ingen tittel. Bildet er åpent for tolkning.
Og ved nærmere ettersyn begynner vi å sette elementene i sammenheng. En ung og en gammel dame med himmelvendt blikk. Foldede hender tyder på en religiøs overbevisning, noe som bekreftes av korsformen på graven i bakgrunnen. Det sorte treet står som en grell profil mot den rosa himmelen. Natten er på vei. En mann tar seg til hodet i fortvilelse. Han har til og med lenker! Og der i hjørnet ligger så sannelig en hodeskalle! Og hva er det de står foran? Jo, en åpen grav! Dommedagsstemningen blir komplett ved at det liksom reiser seg en tornado mellom den yngre kvinnens utstrakte hender. Enden er så definitivt nær. Dette kunne for så vidt ha fungert utmerket som tittel på dette maleriet: «Enden er så definitivt nær».
Dette er et kroneksempel på et sjangermaleri, et maleri som insisterer på at det har en historie å fortelle. En dommedagsscene, der alle elementer er med på å forsterke dette ene poenget: Frelsen er nær, synderne vil falle, og de troende vil bli spart. Eller er det en oppstandelse? Hvem vet.
Men så oppdager jeg en ting. Når er dette malt? I 1902. Dette merkelig dramatiske bildet blir ikke mindre merkelig av denne opplysningen. I 1902 var abstraksjonen begynt å gjøre seg gjeldende. Man eksperimenterte med teknikk, lys og form.
Samtidig sitter det altså en overlærer ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og tviholder på en slags 1800-talls-symbolisme. Det følgende sitatet sto på trykk i Aftenposten 17. august 1921, i forbindelse med Peters 70-årsdag, og kommer ikke akkurat som noen overraskelse i lys av dette underlig gammeldagse maleriet: «Jeg er konservativ i to principer: Man skal respektere og lære at forstaa naturen, og dernæst skal man have et grundig kjendskab til og dyktighed i den tekniske erfaring, som malerkunsten hidtil har gjort.»
