De anså seg ikke som eleverte kunstnere som komponerte kunstverk, de var snarere folkelige kunstingeniører som konstruerte en ny maskinkunst. De hadde fått nok av forgylte ikoner, skulpturer i edle materialer og fortellende bilder. Konstruktivistene foretrakk et abstrakt uttrykk utført i røffere materialer assosiert med hverdag og industri - som tre, tauverk, stål og jern. De ropte høyt om at en helt ny fremtid var i emning.

Les også: Kongen og prinsen

Les også: Apple gjør en Pink Floyd

En stor vridd konstruksjon står nede ved vannkanten. Den er utført i stål og utstyrt med en mengde laserlyskastere. Det vridde kvadratet roterer i et grunt, sirkulært vannbasseng. Formen endrer seg ettersom man ser den fra forskjellige vinkler. Den liksom trekker seg sammen, folder seg ut og vrir seg med vertikal kraft. Den bærer da også den treffende tittelen «Endring».

Over en tiårsperiode fra slutten av 1980-årene frem mot tusenårsjubileet i 1997, skjøt antall skulpturer med et lignende uttrykk i været - som en kjærkommen avveksling etter tiår med figurative bronseskulpturer, en tradisjon som her i regionen endte opp med i overkant mange dyrestatuer i det offentlige rom i begynnelsen av 80-årene. Glass og stål, abstrakt og teknologisk. Eller som tilfellet her: Skinnende rustfrie overflater i bevegelse, skarpe kanter og laser - plassert utenfor Statoils lokale forskningssenter, i en tid da en optimistisk oljeindustri fremdeles smilte mot havet.

Tyve år senere fremstår disse harde, industrielle formene fra 90-årene så absolutt som spennende dynamiske former. Som konstruktivistene i sin tid, ropte de i hvert fall høyt nok, som for å innvarsle en ny stil, et nytt millennium og en ny teknologi. Noen vil kanskje si at de ropte for høyt?

Om kunstneren:

Carl Nesjar (1920 - 2015)

TIDLIGERE VERKER: Maleren, skulptøren og billedhuggeren Nesjars navn har av flere årsaker en prominent plass i norsk billedkunst. Han regnes som en pioner ved gjennom mange tiår å ha forent kunst og moderne teknologi, og han skiftet stadig mellom ulike teknikker og materialer. Internasjonalt ble han kjent for sitt mangeårige samarbeid med Pablo Picasso, som blant annet resulterte i arbeidene på den mye omdiskuterte Y-blokka i Regjeringskvartalet i Oslo. Han var dessuten over en tiårsperiode gift med en annen av landets mest sentrale billedkunstnere, Inger Sitter, som han også samarbeidet kunstnerisk med. Skulpturen «Endring» er en av flere Nesjar-skulpturer i Trondheim og et eksempel på hans såkalte helårsfontener, der vann om sommeren og is om vinteren påvirker objektets uttrykk.