I mange år pleide melkebonde og laksevaldeier Torger Haugen (59) å sitte ved elvebredden og stirre opp på den vakre konstruksjonen. Den 180 meter lange Bertnem bru svever over lakseelvenes dronning, Namsen. På finværsdager speiler brua seg i vannet og spør: «Hvem er den fagreste jernbanebrua i landet her?» Torger er ikke i tvil.

- Vi har opp gjennom årene hatt mange ville ideer om hva vi kunne gjøre med brua. Vi har stirret opp på den og fablet i vei. Men dette er den villeste ideen, innrømmer Torger.

I et lystig lag, ja, når sant skal sies, så var det nok noen karskdråper involvert, kom ideen om å plassere togvogner på den ærverdige brua fra 1931. Men hvor mange nachspielideer har noensinne blitt en realitet da?

Luftslott ble virkelighet: Torger Haugen har snakket om toget på Bertnem bru i ti år. Nå er drømmen blitt sann og svever 10-12 meter over Namsen.

Gikk ikke på skinner

Bertnem bru er en del av Namsosbanen. Den har ikke offisiell status som nedlagt, selv om siste tog med passasjerer gikk jula i 1977, og siste godstog med korn passerte i 2005. Dermed måtte første søknad sendes til det som den gang het Jernbaneverket. Det var så langt tilbake som sommeren 2010.

- Det har vært flommer som har ført til at fiske- og overnattingsplasser langs elva har vært problematisk. Da har vi måttet bære lavvoer, benker og utstyr opp fra elvebredden. Vi ønsket oss noe mer permanent, forklarer Torger.

Men at det skulle bli fire knallrøde togvogner som skulle være den permanente løsningen, var det nok bare Torger og samboer Elizabeth Hamsund (53) som hadde et håp om. For prosessen med å få overnattingplasser har ikke akkurat gått på skinner. Første søknaden endte med blankt avslag.

- Det ble en besettelse. Jeg greide ikke å slå fra meg tanken, sier Torger.

Hjelpende hånd fra Hoksrud

I 2014 kom det en hjelpende hånd fra daværende statssekretær i Samferdelsdepartementet, Bård Hoksrud (Frp). Han tente på ideen og fikk vognene til å rulle. Jernbanemyndighetene ble til slutt overbevist om å la samboerparet Haugen og Hamsund få leie strekningen gjennom selskapet Namsen Salmon & Train Experience. På én betingelse, de måtte ta seg av sikkerheten, mens Bane Nor skulle ta hånd om vedlikeholdet av brua.

Men allerede før den tid hadde Torger fått nyss om noen togvogner i Snåsa. De hadde vært involvert i en aldri så liten avsporing på Nordlandsbanen, men var ellers i fin form.

- Vi hadde en avtale om at vi skulle få kjøpe dem, men så turte vi ikke å slå til, fordi godkjenningen ikke var i orden. Vognene ble lagt ut på Finn.no og Margit Rognerud fikk tak i dem. Hun ville sette dem på Valdresbanen og bruke dem som serveringssted, forteller Torger.

Men Margit klarte ikke å få dem fraktet fra Snåsa til Valdres og da var gode råd dyre. Hun ringte samboerparet i Overhalla og spurte om de fremdeles var interessert. Hun hadde også kommet over ei sovevogn i Sverige som tidligere skistjerne Gunde Svan hadde eid.

- Jeg var på rypejakt inni fjellene og fikk en telefon hvor jeg ble forespurt om jeg ville kjøpe Gunde Svan-vogna. Da hadde vi verken tillatelse eller transport i boks. Jeg kjøpte den usett, jeg!

Torger legger ikke skjul på at han innimellom kan være litt utenfor det han kaller «A4».

- Jeg vet av to tullinger, og jeg er dem begge, fastslår han.

Eid av skikonge: Gunde Svan, Sveriges store langrennshelt, har en gang i tiden eid sovevognen som Torger og Elizabeth fikk transportert 80 mil - på landevei. Foto: VEGARD EGGEN
Tilbake i tid: Det finnes ti sovekupeer med to senger i hver. Det er også lagt inn vann.

Skikonge fra Sverige

Skikungen kjøpte sovevognen fra 60-tallet av NSB, men solgte den videre til selskapet Lokstallet i Rättvik i Sverige. De hadde ikke tatt spesielt godt vare på klenodiet.

- Vannrørene var fryst, strømmen tyvkoblet og vinduene punktert. Vi kunne tenkt «katta i sekken», men i stedet måtte vi bare pusse opp alt. Jeg drømte om hvordan det skulle bli - dag og natt, sier han.

Det er mange som i dag kan takke Torger for at han ikke er en som gir seg så lett. Denne vakre julikvelden er det to familier fra Østlandet som har funnet sitt ferieparadis et fluefiskekast nedenfor Bertnem bru.

Trym Dragseth Brattvoll besøkte fiskevaldet til Torger Haugen for første gang da han var elleve år. Det er 30 år siden. Denne sommeren har han tatt med samboer Elisabeth og sønnene Brage (5) og Birk (2) til Øysletta. Dessuten har han rekruttert familien Schjøtt-Høiholt som består av mamma Cecilie, pappa Oddvar og barna Anna (7) og Vegard (9).

- Dette er andre turen min i sommer. Jeg var på fisketur i begynnelsen av juni også, sier Trym, mens han fyller ei tacolefse på en trebenk ved elvebredden.

Laksen beit tre ganger. Alle ble sendt til røyking og ei uke senere dumpet de ned i postkassa i Oppegård.

- Da var julegavene for i år sikret, konstaterer han fornøyd.

Tur nummer to til Namsen har ikke gitt like mye fangst, men de er desto rikere på minner.

- Anna tok en sjøørret på sluk fra land, da!

- Den spiste broren hennes, kommer det slukøret fra andre siden av bordet.

Tema rundt bålet i ti år

Å se på toget som aldri kommer frem gir en indre ro, ifølge ektefelle Elisabeth.

- Man får ikke samme roen på Playa del Ingles i alle fall.

- Torger har snakket om denne ideen ved bålet i ti år, sier Trym og peker på togvognene som ikke lenger er et luftslott.

- Noe av grunnen til at vi alltid kommer tilbake, er Elizabeth og Torger. De er så omtenksomme og legger alt til rette for oss. Jeg håper våre barn også tar med sine barn hit, sier Trym.

Fiskelykke: Anna viser resten av familien hvilken størrelse det var på ørreten hun fikk. Broren Vegard fikk æren av å spise den. Mamma Cecilie Schjøtt-Høiholt og ekteparet Trym og Elisabeth Dragseth Brattvoll nyter siste feriedag med tacomiddag.
Reportasje til Ukeadressa HOVEDBILDE Namsen Salmon & Train Experience drives av Torger Haugen og Elizabeth Hamsund

Lenger ned i vannkanten finner vi en spinnvill cocker spaniel og en eldre herremann ved navn Kolstein Lund (72). Han kaster et blikk opp mot de fire vogntogene som glinser i solnedgangen, samtidig som han forsøker å ha et øye på turkameraten.

- Han heter Luke Skywalker. Jeg har ham til låns, han eier ikke oppdragelse, sier Kolstein. Kraften er tydeligvis sterk i denne utgaven av Luke.

- Jeg passer ham for sønnen min som er på ferie. Han er veldig sosial og skal prate med alle. På en litt voldsom måte, forklarer Kolstein mens Luke kaster seg over nærmeste unge som leker langs elvebredden.

Trym Dragseth Brattvoll og sønnen poserer villig med årets fangst. Foto: PRIVAT

Selv er Kolstein fra Namsos og har tatt med kona Eva Lund (65) på en kjøretur til Overhalla denne kvelden.

- Jeg er så imponert. For et arbeid de har lagt ned, sier hun.

- Jeg sa til Eva at vi måtte kjøre oss en tur og se det med egne øyne. Det er selvfølgelig litt galskap, men som Torger sier selv: «De gale er lykkelige». Jeg håper han er lykkelig lenge, sier Kolstein.

Gladlaks: Kolstein Lund «importerte» kona Eva fra Stjørdal til Namdalen, og er glad i å kjøre tur for å vise henne de fineste stedene i nærområdet.
Imponert: Kolstein Lund og hunden Luke Skywalker leker i vannkanten nedenfor Bertnem bru i Overhalla. Lund og kona Eva tok turen ens ærend for å se på vogntogene, som har blitt en attraksjon.

Feirer 50-årsdag på toget

15 medlemmer av familien Skogmo sitter i restaurantvogna og ser ned på de to familiene fra Østlandet. Her feires en 50-årsdag og et sølvbryllup. Noen er fra Nordli i Lierne, andre har tatt turen hele veien fra Oslo. Middagen bestående av villaks falt i smak.

- Laksen var veldig god, men jeg liker sushi best, kommer det bastant fra yngste festdeltaker, Lisa Skogmo.

Anders Gåsbakk forteller at 14 av 15 middagsgjester er her for første gang.

- Jeg vil absolutt anbefale andre å legge en feiring til dette stedet. Det er litt av en opplevelse, sier han, før alle gjestene får en personlig guidet tur gjennom de fire vognene av Torger selv.

Ut på tur: Dersom gjestene ønsker seg en dresintur, så er det bare å ta lårmusklene fatt.
Måltid om bord: Restaurantvogna har plass til cirka 50 middagsgjester.
Kveldstur: Kolstein Lund har fulgt med prosjektet, og var spent på resultatet.
Stor dugnadsinnsats: Gode naboer og bekjente i bygda har lagt igjen flere årsverk i dugnadsinnsats for å sikre at Namsen Salmon & Train Experience kunne se dagens lys.

Synlige kulehull etter tyskere

Klokka viser tidspunktet 11.33 og datoen er 6. mars i 2016. Torger har ingen problemer med å huske nøyaktig hvor han var.

- Jeg befant meg på et hyttetak da jeg fikk klarsignalet fra Jernbaneverket. Da klatret jeg ned og konsumerte en liten skvett fra elgjakta som hadde blitt stående igjen. Tusen tanker svirret i hodet, sier han.

Påsken 2016 var endelig alle vognene transportert til Bertnem bru. Sovevogn, restaurantvogn, kjøkken- og barvogn samt ei gammel godsvogn som ble omgjort til sanitærvogn. Da måtte Torger sette seg ned i en av de grønne togsetene med polstret nakkeparti og gråte en liten skvett.

- Toten transport gjorde en kjempejobb med å frakte sovevogna 80 mil på vanlig vei. Transporten var 30 meter lang. De hadde aldri fraktet noe som hadde ført til så mye styr. Folk stanset opp og tok bilde langs hele veien, forteller han.

Både Torger, Elizabeth og Bertnem bru har vært ute en vinternatt før. Under 2. verdenskrig ble brua forsøkt bombet, og det finnes fremdeles synlige kulehull etter tyske soldater. En av bombene endte i Namsen og produserte den sagnomsuste lakseplassen «bombehullet». Selv om de hadde fått vognene på plass, var det nå den store jobben virkelig startet. Det er en enorm dugnadsinnsats som ligger bak laksecampen på Bertnem bru. Det er spikret 3,5 kilometer med terrassebord rundt vognene. Det er brukt 21 600 skruer. Elizabeth og Torger har hele tiden stått i vanlig jobb.

- Hun har vært på nattevakt, jeg har tatt fjøsstell om morgen og kveld. Så har vi måttet lære oss å være elektrikere, rørleggere og snekkere i forbindelse med arbeidet med togvognene, sier han.

Åpning med et nødskrik

At det finnes arbeidsmoral i familien Haugen er det ingen tvil om. Faren til Torger døde i fjøset.

- Faren min stilte opp helt til siste dag. Han ville sagt at prosjektet her var «steintoillat», men han ville vært den siste som forlot dugnaden, tror Torger.

Lokalmiljøet har stilt opp med både unge og gamle arbeidskrefter. Naboer har tatt i et tak når det har vært behov. 31. mai 2017 skulle Namsen Salmon & Train Experience ha første offisielle åpningsdag. Det gikk med et nødskrik.

- Det var så mye igjen! Alle jobbet på spreng for å rekke fristen. Verken jeg eller samboeren ønsker oss tilbake til 2017 igjen. Det var et heftig år, innrømmer Torger.

- Folk har vært positive, selv om mange også mener det er galskap. Det har vært rørende å se at mange har hatt troen på drømmen vår, sier han.

Fire togvogner: Det ble til slutt fire togvogner som ble transportert til Bertnem bru, og originalinteriør er forsøkt beholdt.

Japansk tv-team på besøk

Samboerparet har aldri drevet med turisme tidligere. Han har melket kyr, hun har jobb i helsevesenet. Togsporene har blitt til mens de har tatt imot besøkende - fra både fjern og nær. I vinter kom et japansk tv-team på besøk. Den første visningen ble sett av mange millioner japanere.

Et busslass med 46 belgiske turister inntok restaurantvogna på forsommeren, men da var det ikke mye plass til overs. Da ble det forholdsvis travelt for Torger og Elizabeth også, som lager og serverer all maten selv. Tidligere i sommer kom fire unge menn fra henholdsvis Storbritannia og Australia innom laksecampen. De var interessert i å prøve laksefiske for første gang.

- Jeg viste dem hvordan de kastet ut sluket. Noen timer senere ble jeg tilkalt og de var i fyr og flamme. Da hadde de fått en laks på litt over kiloen. Nå lurte de på hva i all verden de skulle gjøre med fangsten, forteller Torger med en god latter.

Nok en gang hadde Namsen bokstavelig talt levert varene. En av Norges beste lakseelver vet å promotere seg selv. Torger foreslo å steke laksen umiddelbart, en idé som ble godt tatt imot.

Vurderer å hyre mer folk

Det første året med laksecamp på Bertnem bru har gått over all forventning, selv om ekstremtørken har ført til at laksen biter litt sjeldnere enn vanlig. Samboerparet anslår at de har investert mellom tre og fire millioner kroner for å gjøre galskap til virkelighet. Innovasjon Norge støttet prosjektet med 700 000 kroner.

- Grunneiere langs «Namsin» ser ikke på hverandre som konkurrenter. Vi selger elva i lag, forklarer Torger.

Nylig hadde de besøk av en laksefisker med sykdommen Parkinsons. Torger og Elizabeth tok kontakt med flere grunneiere slik at han fikk fiske på flere ulike vald som var lett tilgjengelig.

- Det var et godt samarbeid som gjorde at han fikk fisket noen dager, sier han.

I år har de hyret inn én sommervikar, men allerede neste år må de vurdere om de trenger enda mer arbeidskapasitet.

- Vi hadde et prøveår i fjor, og vi er fremdeles i startgropa. Vi kan ikke stagnere og må stadig vekk finne ut hva vi kan bruke stedet til. Folk bare skryter, men vi trenger tilbakemeldinger på hva vi kan gjøre med konseptet. Skal vi leie inn kokk for eksempel, spør Torger, mer til seg selv.

Balkong: Noen gjester blir sittende i mange timer på uteområdet og se på laksen vake i Namsen.
Laks og tog: Samboerparet håper at også en del togentusiaster finner veien til Øysletta, og ikke bare laksefiskere.
Får oppmerksomhet: Samboerparet ble tildelt Hans Barliens gründerpris denne våren. «Et solid bevis på at vår galskap har blitt lagt merke til i inn- og utland», mener samboerparet selv.

Nostalgi og nymotens tv-er

På vei gjennom togkupeen blir man transportert tilbake i tid. Nostalgien sikres av gamle Amerika-kofferter på hattehyllene, originalinteriør fra 50-tallet og noen konduktøruniformer av eldre årgang. Men noen nymotens tv-skjermer som henger i taket bryter nostalgien, og Torger forklarer at næringslivet allerede har lagt møter til togvognene.

- Da må vi kunne tilby å vise frem presentasjoner på skjerm. At vi skulle bli et konferansested, hadde jeg ikke sett for meg, sier han.

På veggene er det også noen bilder av glade laksefiskere. Torger nikker mot ett av bildene i barvogna.

- Han der kommer ikke hit igjen. Han er dessverre for syk. Men kameraten på bildet har vært her i ettertid. Bildet skulle egentlig henges opp i gapahuken, men jeg sa: «nei, det skal henge her, så får dere henge i baren begge to».

Torger går gjennom kjøkkenvogna og peker på nye stekeovner som måtte spesialbestilles og bare så vidt var mulig å presse gjennom ene vinduet. Skal man servere til 45 personer, så er det ikke akkurat store benkeplassen å skryte av.

- Jeg beundrer Elizabeth som fortsatt henger sammen. Lagerplassen er også elendig, sier han.

Har mange planer

Mellom kjøkkenvogna og sovevogna med ti kupeer er det satt opp et uteområde med hagemøbler. Det er forbeholdt overnattingsgjester. Torger forteller om gjester som har blitt sittende og stirre nedover Namsen i fire timer.

Torger åpner den siste døra på godsvogna, som har blitt gjort om til et moderne dusj- og toalettanlegg.

Nå er vi ved endestasjonen, men Torger og Elizabeth har bare så vidt forlatt perrongen.

- Der ser du gravhaugene på Bertnem, datert til cirka 500 etter Kristus. Den største er vel 6-7 meter høy. Planen er å få ryddet en vei fra togskinnene og opp til den attraksjonen, forteller Torger og skyver igjen den gamle godsvogndøra. Klokka er over 23 på kvelden.

- Jeg har nok å gjøre, ja. Forresten, når vil dere ha frokost? Halv ni? Det er fint, da rekker jeg fjøsstellet først!

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter