Ettermiddagsheten gjør at lufta vibrerer i den støvete gaten i landsbyen Hawamdiya sør for Kairo. En stram lukt fra hauger med råtnende avfall river i nesen. Noen skrale katter roter etter noe spiselig i avfallshaugene. I støvet foran en av de små butikkene med falmede fasader og flassende skilt sitter en sortkledd kvinne og selger egg og solsikkeolje midt i osen av diesel, mens trafikken snirkler seg rundt henne og forsøker å unngå de verste hullene i veien.
Det er ikke mye å finne på i Hawamdiya. I hvert fall ikke for rike mannlige turister fra golfstatene på Den arabiske halvøya. Likevel kan man se dem komme hit hver sommer, i dyre biler til fattige landsbyer som Hawamdiya i Kairos periferi. Det er nemlig en ting disse landsbyene har som disse herrene ønsker seg: Unge jenter som kan kjøpes.
Offisielt omtales det som ekteskap, men de varer kun fra få timer eller dager til ett år - kanskje mer. I realiteten er det imidlertid en form for prostitusjon, og en «brud» kan skaffes for noen få hundrelapper, eller opp til 100 000 kroner - alt etter hvordan hun ser ut, hvor lenge ekteskapet skal vare, og om hun har jomfrudommen intakt eller ikke.
Et stort nettverk av mellommenn finner jentene blant fattige familier med mange barn og formidler dem til de giftelystne turistene. Noen tilbyr til og med pakkeløsninger som inkluderer et hotellrom eller en leilighet, og når turisten har valgt en «brud» sørger mer eller mindre lyssky advokater for at papirarbeidet er i orden.
Ekteskapskontrakten, som kan kjøpes i enhver velutstyrt bokhandel, gir arrangementet et preg av sømmelighet og beskytter mot nærgående spørsmål fra for eksempel hoteller og utleiere. Dessuten kan «brudgommen» innbille seg at han ikke gjør seg skyldig i utenomekteskapelig sex, som er strengt forbudt ifølge Koranen. Og siden kontrakten, i motsetning til ordentlige ekteskap, aldri blir registrert hos myndighetene, kan han rive den i stykker når han er lei av arrangementet, og sende jenta tilbake til hennes familie - hvor det sannsynligvis ikke tar lang tid før hun blir giftet bort til en ny turist.
Voldtatt på bryllupsnatta
På folkemunne kalles de unge jentene for «sommerbruder», og 28 år gamle Howeida er en av dem. Fra hun var 15 til hun var 22 gikk hun gjennom åtte slike sommerekteskap. Hun bodde sammen med sin far, sin stemor, sine fem halvsøstre og sin halvbror i tre små rom i en landsby i utkanten av Owseem, omtrent to mil nordvest for Kairo. Mellommannen snakket med Howeidas stemor. Da mellommannen hadde gått, fikk Howeida vite at en mann fra Saudi-Arabia gjerne ville gifte seg med en ung, egyptisk jente. Han ville betale 15 000 egyptiske pund for henne. Det tilsvarer minst to årslønner for en simpel dagarbeider som Howeidas far.
I lange perioder var faren arbeidsledig. Det var dager det var for lite penger til å sette mat på bordet, så den svimlende summen faren og stemoren ble tilbudt førte til at de la et stort press på Howeida.
- De fikk det hele til å virke så fristende. Jeg fikk klær og gaver, og jeg var veldig ung, så til slutt gikk jeg med på det, forteller Howeida.
Ingen hadde imidlertid forberedt den da 15 år gamle jenta på hva et ekteskap innebar, så på «bryllupsnatten» ble hun skremt fra sans og samling. Det endte med at hun ble voldtatt av sin «ektemann».
Og slik fortsatte det i 20 dager.
Da Howeida fortalte sin stemor om volden, fikk hun kjeft og ble sendt tilbake til mannen, med beskjed om at det var for sent å angre. Kontrakten var underskrevet og betalingen gjennomført.
Familien fikk blant annet kjøpt seg et kjøleskap og en vaskemaskin for pengene.
- Jeg var en uskyldig ung jente. Jeg hadde tro på kjærligheten. Men etter det første ekteskapet fikk jeg psykiske problemer og ble deprimert, sier Howeida.
Den følgende sommeren kom mellommannen tilbake med en ny turist, denne gangen fra Kuwait. Med seg hadde han 5 000 egyptiske pund - hun var jo tross alt ikke jomfru lengre, og denne sommeren skulle ekteskapet kun vare i syv dager.
Slik fortsatte det, sommer etter sommer, helt til 2010.
I et land hvor én av fire lever under FNs offisielle fattigdomsgrense på to amerikanske dollar om dagen, er en «medgift» fra en rik mann en voldsom fristelse.
- Pengene er hovedmotivet, sier advokaten Ahmed Moselhy, som har fokusert på prostitusjon, gatebarn og sommerekteskap i en årrekke som juridisk konsulent for mer enn 20 forskjellige ikke-statlige organisasjoner.
- I mange av tilfellene har jentene åtte, ti eller flere søsken, og blir betraktet som en handelsvare. En datter kan bety at familien får råd til en bil eller en ekstra etasje på huset, forklarer Moselhy.
Gjentas år etter år
Jentene har som regel også selv et ønske om å hjelpe sine familier. Og når de først har vært gift noen ganger er det lett å bli avhengig av pengene. En del av sommerbrudene som de humanitære organisasjonene forsøker å hjelpe ut av prostitusjonen kontakter selv mellommennene for å finne nye ektemenn, forteller Ahmed Moselhy.
Ingen vet hvor mange sommerekteskaper som inngås hvert år, men det antas at det er flere titusener, og fagfolk er ikke i tvil om at fenomenet er i vekst på grunn av de store sosiale og økonomiske problemene som fulgte i kjølvannet etter revolusjonen i Egypt i 2011.
Ahmed Moselhy forteller om unge jenter som blir misbrukt igjen og igjen, og som tvinges gjennom så mange som 40, 50 eller 60 ekteskap - ofte med langt eldre menn. En aldersforskjell på 25 år er vanlig, og mange menn spør spesifikt etter 14 år gamle jenter, forteller Ahmed Moselhy.
I visse tilfeller tar turisten «bruden» med seg tilbake til sitt hjemland, hvor hun typisk ender opp som tjenestepike, prostituert eller magedanser. Og i tilfellene hvor «sommerekteskapet» resulterer i en graviditet er det vanskelig for jentene å få barna registrert hos myndighetene, siden de er født utenfor offisielt ekteskap.
Selv om sommerekteskapene er i strid med egyptiske lover om blant annet menneskehandel og seksuell utnytting av mindreårige,
er det i praksis risikofritt for de velstående turistene. Det har imidlertid vært enkelte rettssaker, og i 2012 var Ahmed Moselhy
involvert i den mest spektakulære av dem.
Saken ble kjent som «Ousha-saken», oppkalt etter et kvinnelig mellomledd som ble grepet på fersk gjerning i det hun skulle til å selge flere unge jenter - alle mindreårige - til fire saudiske menn. Jentenes mødre var også til stede.
I alt ble elleve personer arrestert og stilt for retten på grunnlag av jentenes vitneutsagn, og saken ga gjenklang over hele Egypt. Ousha og hennes medhjelpere fikk fra seks måneder til halvannet års fengsel, mens de fire saudiarabiske turistene ble frikjent.
Forhandlet selv
I 2010 - et par år før den spektakulære rettssaken - var det Howeida som kom i Oushas klør. På det tidspunktet var hun 22 år gammel, og hadde koblet stemoren og faren ut av ekteskapsforretningen. Hun forhandlet heller selv med den lokale mellommannen. Og siden antallet rike turister i Owseem var begrenset, foreslo mellommannen at hun skulle kontakte Ousha, som drev sin forretning i Hawamdiya og Badrasheen.
Ousha fikk snart en handel på plass med to brødre. Den ene giftet seg med Howeida, den andre med en av hennes venninner, og de to jentene fikk 8000 egyptiske pund hver. Men Ousha - som ifølge Howeida selv mottok over det dobbelte i betaling - hadde ikke fortalt at brødrene krevde konebytting og sex med begge jentene samtidig.
Howeida var livredd.
- Det var avskyelig. Men Ousha sa at de ville ta pengene fra oss hvis vi ikke godtok det, sier Howeida.
Ekteskapet med brødrene varte i et par uker. Etter det følte Howeida at nok var nok. Aldri flere sommerekteskap. Og på toppen av det hele ble hennes venninne konstatert hiv positiv.
Begår selvmord
Howeida er blant de heldige som selv har klart å komme seg ut av prostitusjonen. Noen ender med å begå selvmord. Og mange ender på rehabiliteringssentre hvor de ofte blir sett ned på og ydmyket fordi de har vært prostituerte.
- Regjeringen gjør ingenting for å beskytte disse jentene, sier Azza Soliman, som er leder for kvinneorganisasjonen Senter for juridisk rådgivning for kvinner.
- Tvert imot bekjemper regjeringen direkte de organisasjonene som forsøker å hjelpe dem. I fjor stengte de vårt kvinneherberge, med begrunnelse i at det var for farlig fordi det lå i sjette etasje. De mente det var for stor risiko for at kvinnene begikk selvmord ved å hoppe ut av vinduene. Det var helt grotesk.
- Disse jentene hater seg selv. Mange ganger forteller de meg at «Jeg er ingenting - bare en vare som kan kjøpes og selges. Jeg skammer meg over meg selv. Og jeg vet at ingen i min familie godtar meg for den jeg er. For dem er jeg ikke annet enn en kropp», forteller Azza Soliman.
I dag bor Howeida fortsatt sammen med sin far og stemor og to av sine halvsøsken i den lille leiligheten i Owseem.
- Jeg er ikke redd dem lenger, sier hun.
- Men jeg hater dem. Særlig min far. Hvorfor grep han ikke inn? Hvorfor lot han det skje?
Howeida ble morløs ved fødselen, og har alltid vært en «Askepott». Hun ble tatt ut av skolen etter femte klasse, mens hennes halvsøsken fikk lov til å gjøre seg ferdig med grunnskolen. Og ingen av de fem halvsøstrene hennes er blitt solgt til velstående turister.
- Det er kun like etter ekteskapene at de har behandlet meg litt bedre. Da hadde de jo selvfølgelig tjent mange penger på meg, sier hun.
I dag har hun vansker med tanken på å skulle tilgi sin familie.
- Etter det jeg har vært gjennom er det vanskelig å ønske seg noe i tilværelsen. Jeg har vansker med å tro at det finnes en mann som er verd å elske, sier hun.
Samtidig er hun helt klar over at hun aldri kommer seg bort fra familien om hun ikke gifter seg.
- Foreløpig venter jeg bare, og ber til Gud om at han likevel vil sende meg en ektemann. En god en.
Om det altså er noen som vil ha en tidligere «sommerbrud».
ukeadressa@adresseavisen.no
