Det var med lett skjelvende hender at Manal al-Sharif tok av seg setebeltet. Hun satt i en lilla Cadillac SRX, som hun hadde brukt flere år på å spare opp penger for å få råd til å kjøpe. Som bilist var hun erfaren, men denne gangen var det annerledes. Denne gangen skulle hun kjøre på offentlig vei i Saudi-Arabia.

Hun tok en siste titt i speilet, rettet på den sorte abayaen som dekket hele koppen hennes, og ba sin venninne om å begynne å filme. Så startet hun tenningen og svingte ut på veien.

To dager senere, 22. mai 2011, ble hun arrestert av det fryktede religiøse politiet i landet, for å ha brutt loven om at bilkjøring ikke var tillatt for kvinner. Manal al-Sharif ble fengslet i åtte dager.

Med egne ord: Manal al-Sharif har skrevet om sin kamp for å få lov til å kjøre bil i Saudi-Arabia. Foto: AP

Forbudet ble opphevet 24. juni. Manals kjøretur ble starten på en bevegelse som de siste årene har gjort forbudet så utskjelt at den saudiarabiske kronprinsen, Mohammed bin Salman, i fjor høst kunngjorde at det skulle oppheves.

- Da internasjonale medier fikk hørte om min arrestasjon, begynte de plutselig å skrive og snakke om det. Før dette ante ikke folk rundt om i verden at kvinner ikke hadde lov til å kjøre bil i Saudi-Arabia. Det ble en stor sak, sier Manal al-Sharif, som har skrevet boka «Daring to Drive», om sitt liv og sin aktivisme.

En ekstremistisk oppvekst

Egentlig hadde hun ikke forestilt seg at hun skulle bli aktivist. Manal al-Sharif vokste opp i et fattig og religiøst hjem i Mekka. Hun ble omskåret hjemme i stua som barn, fikk pryl på skolen, og kledde seg i sjal før første gang da hun var ti år gammel.

- Jeg kunne ikke studere uten min fars tillatelse. Jeg kunne hverken gå på skole eller ta jobb uten tillatelse fra en verge, forteller hun.

Som tenåring ble hun så påvirket av den radikale islamistiske undervisningen på skolen at hun selv ble fundamentalist. Hun gikk i sort nikab som dekket alt, inkludert hennes øyne, og hendene ble dekket med sorte hansker. For å redde seg selv og sin familie fra torturen som ville vente dem etter døden, brente hun også brorens Backstreet Boys-kassetter og morens moteblader.

- Det kom ikke noe godt ut av det. Ingenting. Jeg var så sint og redd. Jeg var forvirret, for hjertet mitt aksepterte aldri det jeg ble fortalt, så jeg blokkerte mine egne tanker, sier hun.

I 2001 ble hennes romantiske forhold til islam endret tvert. 11. september så hun folk hoppe ut av de øverste etasjene på World Trade Center, og hun satt foran tv-apparatet hjemme og håpet at ingen muslimer var innblandet. Hun mistet sin tro da hun neste dag fikk høre at al-Qaida og organisasjonens saudiarabiske leder, Osama bin Laden, sto bak angrepet.

Hun begynte å lese kritiske innlegg mot den ekstreme islamistiske ideologien på nettet, og droppet til slutt sine egne ekstreme holdninger.

Manal al-Sharif fikk toppkarakterer på skolen, og tok en bachelorgrad i informatikk. Hun fikk jobb i verdens største oljeselskap, det saudiske Aramco, som opprinnelig var et amerikanskeid selskap. Aramco pleide å innlosjere sine ansatte i leiligheter i en skjermet del av byen Dhahran øst i Saudi-Arania. Der inne ble ikke de saudiarabiske reglene håndhevet like strengt, og der kunne Manal al-Sharif kjøre bil så mye hun ville.

Sin egen sjåfør: Fatima al-Nasseralah er lege i hovedtaden i Riyadh. Inntil forbudet mot kvinnelige sjåfører ble opphevet for én måned siden, måtte en mannlig sjåfør frakte henne til og fra pasientene. Nå har hun kjøpt sin egen bil. Foto: Reuters

En tilfeldig aktivist

Men utenfor murene var det fortsatt forbudt for kvinner å sitte bak rattet.

- Ville vi gitt en mann med kun halv hjerneaktivitet et førerkort? Hvordan skal vi forsvare å gi kvinner førerkort, når de kun har halvparten av mannens intellekt, har den saudiske predikanten Saad al-Hajari spurt.

Forbudet innebar at en kvinne var fastlåst i hjemmet sitt når hennes mann var ute. Hun kunne ikke kjøre selv om hennes mann skulle bli syk og måtte på sykehus. Familier måtte leie inn dyre sjåfører til å kjøre rundt de kvinnelige familiemedlemmene. Alternativet var at mødre skulle sette sine ti år gamle sønner bak rattet.

Selv merket Manal al-Sharif forbudets konsekvenser en dag i 2011, da hun skulle hjem fra et besøk på legekontoret på kveldstid. Hun kunne ikke få tak i en sjåfør, så hun bestemte seg for å gå mot et kjøpesenter hvor hun håpet å kunne finne en taxi. Mens hun gikk de få hundre meterne alene, ble hun passert av biler der menn lente seg ut og ropte «hore» og «ludder» mot henne. En mann i en hvit bil begynte å følge etter henne. Manal forsøkte å ta en sidegate for å unnslippe ham, men han fulgte fortsatt etter. Til slutt plukket hun opp en stein, og kastet den mot bilen. Da ga han opp, og kjørte vekk.

Manal al-Sharif sto igjen. Livredd.

- Jeg merket adrenalinet suse gjennom blodårene mine. Jeg gikk et par skritt videre før jeg begynte å gråte, skriver hun om episoden i sin bok.

Hun klarte til slutt å finne en taxi som kunne kjøre henne hjem. Der sto hennes egen bil parkert i innkjørselen. Hun så på den og bestemte seg for at hun ville kjøre selv.

En måned senere ble hun altså arrestert for å kjøre bil. Hun gjennomgikk flere voldsomme avhør og åtte dager i et saudisk kvinnefengsel. Hun ble løslatt mot kausjon og et løfte om aldri å kjøre igjen.

- Vi sjokkerte samfunnet og brøt et tabu, forteller hun.

- Det var så mye hat og sinne rettet mot meg og protestbevegelsen etter det. Men det startet en dialog. Når man bryter et tabu begynner folk å snakke om det, og så støtter flere og flere opp om din sak. Det fører til at flere aksepterer endringer. Flere kvinner går ut og bryter tabuet, sier hun.

Fortsatt langt å gå

Nå har altså dialogen ført til at kvinner får kjøre bil. Manal al-Sharif er glad for det, men hun påpeker at det fortsatt er langt å gå før saudiske kvinner kan føle seg frigjort, for å si det forsiktig. Hun ble skilt fra sin første mann, som i henhold til saudisk lov har foreldreretten alene for sønnen Aboudi. Manal al-Sharif bor og jobber nå i Australia, og har to barn med sin nye ektemann, som hun giftet seg med for tre år siden.

- For kvinner er det fortsatt vanskelig å finne jobb, og vi har ingen kvinner som representerer oss i regjering, på borgermesterkontorer eller i diplomatiet. På universitetene er kvinner og menn adskilt, og det samme gjelder restauranter og offentlige kontorer.

Hun mener det er for tidlig å si hvor dypt reformene vil gå.

- Kronprinsen kom først til makten for ett år siden. Inntil videre har han plukket symbolske frukter, som dette kjøreforbudet som har bidratt til å sverte landet internasjonalt.

Saudi-Arabia er fortsatt et land med sterkt begrensede menneskerettigheter. I forrige måned ble tolv aktivister arrestert for å ha protestert. Minst syv av dem arbeidet for kvinners rettigheter, og av den grunn har Manal al-Sharif droppet sin plan om å reise fra sitt nåværende hjem i Australia og til Saudi-Arabia for å kjøre bil. Hun er redd for at hun ender i fengsel igjen på grunn av sin høylytte kritikk av Saudi-Arabias myndigheter.

Hun håper likevel at hun én dag kan returnere til et fritt land.

- Jeg liker ikke at folk snakker stygt om Saudi-Arabia, for det er jo mitt hjemland. De aller fleste som bor der, kvinner som menn, er fine mennesker, sier Manal al-Sharif, som definerer seg som en liberal muslim. Barna, derimot, får vente til de blir voksne med å bestemme sitt eventuelle religiøse ståsted.

- Først når jeg kan føle meg fri i mitt eget land, vender jeg hjem.

Og først da vil hun på nytt vri om nøkkelen i sin lilla Cadillac, som fortsatt står parkert hjemme hos familien, og kjøre ut på saudiske veier, uten å risikere å bli stoppet.