Veien slynger seg vestover og ut mot havet. Flotte fjell, fjellvann og fjorder passeres etter hvert som mil etter mil tilbakelegges. Halsa er målet. Et sommerhus som oser av oppfinnsomme sprell skal besøkes. Vel framme tar huseier Gunhild Digre godt imot og ønsker velkommen til huset som har vært hennes hjertebarn de siste syv årene.
− Fjordgløtt er et kreativt fristed for meg. Det er mange krav og begrensninger i designerhverdagen, men her i mitt eget sommerhus er det ingen regler. Her har jeg fritt spillerom til å leke med interiøret, sier hun entusiastisk.
Historien tok en uventet vending for Andreas' prosjekt på Kalvskinnet
Huset har et spesielt utseende fra utsiden. Det er unorsk i stilen og kan minne om en forvokst dukkestue. Sannsynligvis inspirert av amerikansk byggeskikk.
− Jeg ønsket meg en hytte og på Finn kom jeg over huset som heter Fjordgløtt. Det var kjærlighet ved første blikk, sier Gunhild.
Hun er oppvokst på Heimdal og har røtter på Singsås, så Møre hadde hun i utgangspunktet ikke noe forhold til. Men da hun falt for huset var hun ikke i tvil – det skulle bli hennes.
− Jeg likte det hele: arkitekturen, trappa, hagen og at det hadde så stort potensial. Og beliggenheten, at det ligger usjenert for seg selv, sier hun.
Historisk sus
Gunhild viser fram et gammelt svarthvittbilde av huset fra tidligere tider og forteller at det ble bygget i 1916 av handelsskolestyrer Hilmar Bakken fra Kristiansund. Han og familien brukte det som feriebolig.
− De måtte hatt bra med penger, for det er et hus som er forseggjort med fine detaljer. Fra en eldre dame i nabolaget har jeg fått høre at Bakken anla en parkhage med sjeldne planter, noe som gjorde at mange var innom for å beundre hagen. Og på 17. mai var det vanlig at korpset i bygda sto på trappa og spilte, forteller Gunhild.
Hun er opptatt av husets historie og en god del av møblene som sto her da hun overtok er fortsatt i bruk. Noen har fått noen lag maling eller er blitt flyttet til et annet rom og har fått en annen funksjon. Flere av bildene på veggene fulgte også med på kjøpet.
Slektsgården på Lundamo fra 1700-tallet er fylt av trendy interiør
Vinduene er stort sett originale og hun har restaurert mange av dem. Noen er plukket ned og skal restaureres i sommer. Brystningspanelet i trappa opp til loftet er originalt og tapetet sannsynligvis fra 1950-tallet. På stua måtte brystningspanelet vike for perlestaffpanel på grunn av fuktskader.
Opptatt av gjenbruk
− Jeg er opptatt av gjenbruk og ønsker å ta vare på historien til huset. Når jeg endrer noe på selve huset, så holder jeg det likevel i gammel stil. Når det kommer til interiør liker jeg å mikse gammelt og nytt og jeg er ikke så opptatt av at alt skal matche. Tvert imot egentlig, jeg synes kontraster og ting som krasjer kan gi et morsomt og spennende uttrykk.
Rundt omkring i alle rom i huset kan man se resultatet av tankegangen hennes. Ting fra ulike epoker og stilretninger er satt sammen.
Eksempelvis på hovedsoverommet: Det er romslig og gir luksusfølelse med sengeteppe i fløyel og mørke vegger. Supplert med sengegavler kjøpt på BruktBo i Levanger, nattbord av gamle kofferter, kitchbilder med gullramme og en knallrosa krakk så kan vi garantere at ingen har maken! I tillegg henger flere bilder som er overmalt i veggfargen på den ene veggen. Det er keramikkbilder fra 80-tallet som definitivt har fått et nytt uttrykk ved malerrull som forvandlingsverktøy.
− Jeg elsker å dalle! Det er rekreasjon for meg, utbryter Gunhild.
Sosialt sted
Hun er også opptatt av at huset skal være en sosial arena. Derfor har hun ofte venner og familie på besøk. Datteren Mina på 11 år har også ofte venninner med seg.
− Vi er her så ofte vi kan, og når vi kjører fra byen fyller vi gjerne bilen opp til randen med ting og folk, sier hun.
Linda drømmer om at det dukker opp en bra kar med gammel gård. Hun bor i et rekkehus fra 70-tallet, men har innredet det som om det var et idyllisk gårdsbruk
I mange år jaktet hun i bruktbutikker og loppemarked og mang en skatt ble med hjem. Men bruktjakten har hun lagt bak seg.
− Jeg har mer enn nok! kommenterer hun.
Bruktfunnene er tydelige i alle rom. Men det store, lekre spisebordet, det sto her fra før. Det mørkebrune treverket ble totalforvandlet med noen strøk glanset maling. Med flere ileggsplater kan det lett gi plass til 10–12 stykker rundt bordet. Den morsomme lampa over bordet fant hun på Cornelias hus. En smijernsseng som tidligere sto på et av soverommene er blitt til en fristende daybed i spisestua. Store vinduer sørger for at lyset strømmer inn i rommet og det knallgule gulvet gir solskinn selv på regnværsdager.
Evighetsprosjekt
Da hun overtok, rev Gunhild ned veggen mellom spisestua og kjøkkenet slik at rommet ble romsligere. Hennes tidligere kjæreste, pappaen til Mina, foreslo å sette inn et vindu mellom kjøkkenet og stua for å binde disse rommene tettere sammen, og som sagt så gjort.
Huset har en grunnflate på 65 kvadratmeter og i tillegg til hovedetasjen og loftet hvor soverommene er, finnes det en kjeller med full takhøyde og en kvist hvor takhøyden også er bra.
Anne Cathrine og Helge har pusset opp sin leilighet i Olav Tryggvasons gate til det ugjenkjennelige
− Dette er nok et evighetsprosjekt for meg. Å ha et slikt hus er både morsomt og krevende. Jeg har brukt masse penger og tid på «kjedelige» ting som restaurering av værvegg og vinduer. Heldigvis byr huset også på muligheter for at jeg kan bruke kreativiteten min på innredning og interiør. Flere rom er under oppussing, og kvisten og kjellerne kan også tas i bruk en vakker dag, så her er det rom for nye sprell! slår designer Gunhild Digre fast.