Ida: - Vi sitter her og prater om hunderaser, antagelig fordi vi så noen hunder på veien hit, der borte ved demningen.
Jeg så dem også, men jeg har lite greie på hund. Jeg sorterer hunder etter ørene. De med hengende ører, og de med ikke-hengende ører.
Sara: - De to svarte hundene som gikk sammen med det paret, var en mellompuddel og en dvergschnauzer. Og den siste dama hadde en sånn, en sånn … hva heter sånn Lady og Landstrykeren-hund.
Elghund?
- Nei, Lady og Landstrykeren er de to som spiser spaghetti.
Fuglehund?
- Nei.
Beklager, jeg har mer greie på katt.
Ida: - Jeg også. Katter er bra dyr, men ganske utspekulerte. Jeg vokste opp med katt.
Sara: - Idas katt ble kalt opp etter familiens vaskemaskin.
Ida: - Altså, det var pappa som gjorde det. Den første katten het Lady 360. Og så var det Siemens.
Min katt heter Sara.
Sara: - Artig!
Og Sara sjekket inn på et fjongt kattehotell da vi andre dro til Syden.
- Det fortjente hun nok.
Vi snakker luksushotell med egen suite, og hvor det på «à la katt-menyen» blant annet er «kamskjell servert på en seng av knuste dreamies.»
- Det skulle bare mangle, det er viktig at kjæledyrene har det bra når resten av familien stikker bort. Jeg skal passe noen hunder i sommer, da får jeg kjent litt på hvordan det er å ha hund. Jeg har lyst på en welsh corgi, en sånn hund som dronning Elizabeth har. Den brune lave med korte bein, som vralter bortover ved siden av de kongelige. Den er helt nyyydelig.
Og da har den hengende ører, antagelig?
- Nei, de stikker vel opp? Eller, når du sier det sånn, blir jeg litt usikker …
Ida: - Se her, her ser du et bilde av den.
Jaggu bra det er internett i skogen, så vi får sjekket ørene til dronningens hund.
Ida: - Ørene står rett opp!
Ikke så bra!
Sara: - Jo da. Og se, den smiler. Det ser alltid ut som den smiler.
Praktisk hund å ha for en litt sur engelsk dronning det der. Men, se! Se på han der, da!
Ida: - For en luring! Den kan få noen smuler til ære for pressen, men nå må ikke du oppfordre Ukeadressas lesere til å mate ekorn med brød. Ikke ender heller. Brød er ikke bra for magen deres. Gi dem heller salat og druer.
Druer!
- Ja, men druen må deles i to så fuglen eller ekornet ikke kveles. Se, nå kommer det helt bort til hånden min.
Sara: - Nå kommer det en flokk måker også!
Det er en historie om noen som kjøpte en bitte liten valp i Danmark, og på ferja hjem satte de den søte valpen på et bord ute på dekk for å ta noen bilder av det nye familiemedlemmet. Og uuups så kom det en glupsk måke!
- Å, nei!
Men nå må dere sitte stille alle tre, så jeg får tatt det bildet. Cheese! Hva skal vi kalle det?
Ida: - Det må bli noe på E. Hva med Espen. Espen Ekorn?
Sikker på at det er en mann?
- Ja, det er så pågående.
Skal dere se VM-finalen i helga?
- Nei, jeg er helt uinteressert i fotball, og det er kjæresten min også. I stedet for å se fotball bruker vi tid på andre ting, som å lage god mat, dra på telttur eller se en serie sammen. Vi er nettopp ferdig med «Westworld».
Har du sett «Handmaid’s Tale»?
- Å ja, den serien er fantastisk. Den ble skrevet for mange år siden, men er fortsatt like aktuell. Det er skremmende hvor fort et samfunn kan endre seg, og hvor hjernevasket vi mennesker kan bli på kort tid. Plutselig kan vi sitte der i et helt annet samfunn enn det vi tenkte det skulle bli.
Sara: - Ida er flinkere enn meg til å følge med på seriene som går akkurat nå. Jeg ser dem etter å ha fått dem anbefalt av henne.
Men ingenting slår virkeligheten, ta for eksempel det fotballaget som ble reddet ut av den grotta denne uka?
- Ja, alle liker historier med happy ending, og denne historien tok jo helt av i mediene. Nå er guttene invitert til å komme med på en fotballgreie også, hørte jeg.
Til selveste VM-finalen i fotball!
Ida: - Vi får en veldig sympati for de guttene, og det er bra, men det er jo mye annen lidelse vi aldri hører om. Norske medier er veldig vestlig orientert, det kommer lite nytt fra det enorme Afrika, for eksempel.
Men et ekorn ved Baklidammen kan sette fyr i lokalpressa. Smil, Espen! Smil! Hm, det er lettere med en sånn …?
- Welsh corgi!
Ferieplaner i sommer?
- Samboeren min har planlagt et eller annet, men jeg vet ikke hva det er. Vanligvis er det jeg som planlegger og organiserer feriene, men denne gangen får jeg ikke vite noe. Jeg skal på blåtur.
Kanskje tar han deg med opp på en fjelltopp i Lofoten. Og når du ser ned på stranda nedenfor, så har han skrevet «MARRY ME» med svære bokstaver i sanden?
-Haha! Å nei, det tror jeg ikke.
Sara: - Ah, det håper jeg han gjør, det hadde vært så koselig.
Se, se på Espen, nå stjeler han hele showet. Det er sikkert første gang han kommer i avisa. Hvordan er det med dere?
Ida: - Første gang.
Sara: - Jeg ble intervjuet da jeg var tolv, og merkelig nok skjedde det også her ved Baklidammen. Vi ble stoppet av en radiomann som spurte hvor beveren hadde stukket hen, men det var det jo litt vanskelig å svare på.
Men nå har du sjansen til å komme med et skikkelig statement!
- Det kan Ida gjøre, hun er så god med ord.
Ida: - Haha, det er jeg ikke. Men, hvis jeg må si noe, så kan jeg jo si: «Nyt sommer’n. Spis is!»