De har overlevd reisen til Lesvos i overfylte gummibåter gjennom natten. De var redde. De ble våte. Noen har trodd at nå skulle de dø. Men det gjorde de ikke, og nå venter de sammen. Med alt de eier her i livet enten på seg, eller i en liten bag på bakken.

Med ryggen til Tyrkia, og bak der igjen de utbombede byene i hjemlandet Syria, venter ungdommene på ferjen.

De store passasjerferjene fra badeøyene i Egeerhavet går ikke bare inn til Pireus og Athen på det greske fastlandet. For de mange tusen båtflyktningene og migrantene som hver kveld går om bord, går ferjene først og fremst til Europa og håpet om et bedre og tryggere liv.

Det er barna, de unge og mødrene som er i flertall i de overfylte gummibåtene som setter ut i havområdene mellom Tyrkia og Hellas nå. Og en og annen familienestor:

- Det viktigste jeg har med meg? Jeg skal si deg en ting, det er barna våre. De er Syrias fremtid. Spør du de unge, og det må du, så vil de si at de ikke har noen ting med seg. Men det har de. De har seg selv og de har hverandre.

Yousef Mozattem (56) ser på flokken sin. Fire døtre, en sønn og to nieser. For disse middelklassebarna fra Raqqa handler det ikke lenger om likes, fjernsynsprogrammer eller riktig merke på jakken.

UNHCR har registrert 4,8 millioner syrere på flukt utenfor landet sitt til nå. 1,6 millioner av disse er barn og unge mellom fem og 17 år.

Yousef Halima, 20 år

Dro fra Latika i Syria for tre måneder siden med fetteren. Nå vil gutta til Tyskland.

- Hva er det viktigste du har med deg?

- Jeg har med heftene mine med noveller og dikt.

- På arabisk?

- På arabisk OG engelsk. Min arabisk må holdes ved like, men jeg trenger engelsk nå.

Meyas Alhlaf, 10 år

Rømte med familien fra Raqqa for en uke siden. Nå håper familien å komme seg til Tyskland.

- Hva er det viktigste du har med deg?

- Jeg har ingenting.

- Ingenting?

- Jeg har meg selv. Og søsknene mine, da.

Ayla Wad, 17 år

Reiste fra Raqqa i Syria for to år siden. Nå vil hun og familien til Tyskland.

- Hva er det viktigste du har med deg?

- Jeg har bare med meg to ting. Telefon og sminke.

- Og hvis du til og med måtte velge av dette?

- Haha. Sminken!

Mohanad Albliki, 19 år

Dro fra Damaskus i Syria for bare en måned siden. Nå vil han til familien i Tyskland.

- Hva er det viktigste du har med deg?

- Papirene fra hæren!

- ?

- De beviser at jeg er syrer. Kommer ingen vei uten bevis for det nå.

Mohammad Halima, 24 år

Dro fra Latakia i Syria for 3 måneder siden. Vet ikke hvor han vil reise nå.

- Hva er det viktigste du har ned deg?

- Minnene mine. De er i hodet mitt.

- Hva har du blant minnene dine?

- Poesi. Min poesi.

Shahed Mahjoob, 17 år

Reiste fra Aleppo i Syria for fire år siden. Vil til Tyskland.

- Hva er det viktigste du har med deg?

- Min mor.

- Hva heter hun?

- Maria, hun er det sterkeste jeg vet om. Jeg trenger styrke.