Til tross for at Uka er 100 år, finnes det bare 44 plakater. Dette kommer av at de fire første Ukene ikke hadde plakat, og at Uka ikke ble avholdt i 1941 og 1943 på grunn av andre verdenskrig.
Informasjonen er hentet fra: Studentersamfundets Interne Teater (SIT), «Studenter i den gamle stad» av Harald R. Rønneberg, «Uka i Trondheim 1917-2017» av Torgeir Bryge Ødegården, Adresseavisen og Under Dusken.
Bing-Bang (1925): Revyens mest udødelige vise var «Trondhjem Trondhjem, at æ reist i fra dæ, at æ koinne finn på nokka slekt! Revynummeret het «Hjemve». Revyen ble spilt i Cirkus og fikk nasjonal oppmerksomhet og enkelte sanger ble annektert av Chat Noir. Plakaten ble tegnet av Kåre Pettersen.
Merry Go Round (1927): Den siste revyen som ble holdt i Samfundets gamle lokaler, Cirkus. Plakaten viser fire studenter som murer det nye lokalet, Cassa Rossa. Revyen var den siste hvor Asbjørn Lindboe var involvert, og den første hvor Frode Rinnan bidro. Plakaten er utformet av «TM».
Cassa Rossa (1929): Navnet på revyen sier sitt: Dette er første revyen som vises i Cassa Rossa, studentenes eget Hus. Revyen roses for fremragende enkeltprestasjoner fra personer som Frode Rinnan og Fredrik Barth, men helheten skuffer og revyen går i økonomisk underskudd. Plakaten er utformet av Stormoen og Clement.
Mammon Ra (1931): Plakaten viser Diogenes fra Sinope, en gresk filosof kjent for sin selvfornektelse, sammen med to studenter. Diogenes var en gjennomgangsfigur i revyen. Plakaten er utformet av Lund. Revyen var den første som ble satt opp også i Oslo, hvor den fikk god respons fra publikum. Tradisjonen med Oslo-turné ble opprettholdt fram til 1975.
Næmesis (1933): Revyen som gikk av stabelen samme år som Adolf Hitler ble rikskansler i Tyskland hadde en antifascistisk, rød tråd. Studenten Hansemann blir diktator på NTH og setter professorer i konsentrasjonsleir. Så godt skal den ha speilet samtiden at den har fått stempel for å ha spådd andre verdenskrig. Avbildet på plakaten er Hansemanns bryllup, og Christon sto for utformingen.
Dek-e-du (1935): Revynavnet spiller på at dette er tolvte oppsatte revy, hvis man regner med de tre revyene som ble satt opp før studenteruken ble etablert (ti og to er «deka e duo» på latin, som kan uttales dek-e-du på trøndersk). Robinson Crusoe og Fredag var gjennomgangsfigurer og vises også på plakaten, som er utarbeidet av Ola Berger Aasness.
Vær-i-tass (1937): Revyen beskrives av SIT som en «stormende suksess». Revyen begynner å gjennomgå en pro- fesjonalisering, og man beveger seg noe bort fra det amatøraktige som tidligere har preget studenterrevyen. I denne revyen ser man også for første gang kvinnelige skuespillere i Ukerevyen. Fram til denne revyen hadde mannlige skuespillere spilt de kvinnelige rollene.
Tempora (1939): Passende nok for navnet, som kommer fra det latinske ordet for tid, handlet denne revyen om mørke framtidsutsikter. Nok en gang tok studentene for seg verdens tilstand, opprustning og raseforfølgelse, med blant annet Hitler og Stalin i steinalderen. På plakaten kan man se Ludvig Holberg og en student dansende foran et monster. Plakaten er utformet av «SEL».
Go-a-head (1945): Frigjøringsekstase preget den første etterkrigsrevyen, illustrert her av studenten som hiver den tyske soldaten ut av Samfundet. Ukesjefen valgt i 1941 kunne ikke gjennomføre sin oppgave da han befant seg med norske styrker i England. Isteden ble Finn Meland valgt inn som ukesjef - uten å bli spurt. Plakaten er utformet av Egil Mørch og Ola Hanche-Olsen.
Fandango (1947): Plakaten viser en krit- tegning av en student og er utformet av Bjørn Logisch. Det er nok neppe tilfeldig at den ser ut som et blåtrykk, siden revyen handler om teknikk og teknologi. Over- raskende nok for en NTH-revy, så rettet den kritikk mot teknologien. Muligens inspirert av dystopiske forfattere som Aldous Huxley advarer den mot ukritisk bruk av vitenskap i krig og opprustning.
Domino (1949): Festivalplakaten viser en student som bærer en lirekasse dekorert som en Domino- brikke. Den musikalske kvaliteten på revyene begynte i denne perioden å ta seg opp. Arve Tellefsen spilte fiolin i orkesteret fra 1949 til 1953.
Akk-a-mei (1951): Plakaten til denne revyen er utarbeidet av Rolf Hvalbye og Hans Anmarkrud. Den viser en skygge som leker med en jonisk søyle. Revyen ga oss «Hybelvisa» og «Byggstudenten Havres vise» med henholdsvis Per Sjølie og Tor Jemtland.
Gustibus (1953): Plakaten fra 1953 er den første uten en studenterlue, eller i det minste en dusk. Den er utformet av Håkon Kragerud. Et musikalsk nummer fra revyen med ekteparet Siri og Tor Jemtland omtales av SIT selv som «et av de flotteste numre som er fremført på Samfundsscene».
Vau-de-ville (1955): Vau-de-ville be- skrives som en komedie om en småby. Visen «Veteraner» trekkes fram som særlig godt utført. Revyplakaten er utformet av Claus Lindstrøm.
Krussedull (1957): Revyplakaten viser stiliserte «ballonggummimenn», og er utformet av Paul Irgens. Gjennomgangsprøven kunne ikke gjennomføres fordi store deler av skuespillerensemblet hadde asiasyken. Urpremieren ble utført med skuespillere som måtte «bæres inn og ut av scenen», men det ble revy til slutt.
Karakatitt (1959): Fugler dukker nok en gang opp i motivet på ukeplakaten i 1959. Plakaten for revyen Karakatitt er utarbeidet av Leif Englund.
Filliputt (1961): På plakaten til Filliputt kan man se et kart over Trondheim som er klippet til som et hode. I øyet av «hodet» finner man Studentersamfundet. Utforming av plakaten var det arkitektstudenten Bjørn Røe som sto for.
Kissmett (1963): Plakaten for revyen i 1963 er utformet av Finn Kolstad. Revyen beskrives som et markant stilistisk skille sammenlignet med tidligere ukerevyer, og noe helt nytt i norsk sammenheng. Gjennom revyen kommuniseres en kritikk av den vestlige verden, og utviklingen av det moderne Norge ses på med skepsis.
..jo, ser du... (1965): En revy med en alvorlig undertone som framsto humørløs. Det er også antakelig den eneste revyen der en forestilling har blitt avlyst på grunn av lite folk i salen. Etter lave besøkstall i Trondheim dro den til Oslo. Forbedringer gjorde at revyen ble godt mottatt i hovedstaden. Plakaten viser en stilisert plantegning av Samfundet, og er utformet av Jostein Lyngheim.
Jarragakk (1967): Festivalplakaten viser et troll, og er utformet av Arvid Sveen. Sveen som fikk kritikk for å bryte den uskrevne regelen at man ikke skulle signere plakaten. Revyen tilbød en god blanding av politisk satire og generell harselas, og ble regnet som en sterkt jubileumsbidrag for Uka som feiret 50 år.
Prinkipo (1969): Revyen i 1969 ble preget av brytning mellom tradisjonell revyform og den mer utforskende stilen man så i Kissmett (1963). Erik Larssen sto som instruktør for Prinkipo, i likhet men en rekke tidligere revyer. Han var kjent for å stryke nummer over en lav sko, gjerne like før premiere. Plakaten er utformet av Arvid Sveen.
Åja (1971): På plakaten til Åja ser man en rekke figurer i en luftballong, og plakaten skal være inspirert av reklameannonser trykt i Playboy. Revyen hadde en tydeligere og mer sammenhengende fortelling enn man hadde sett tidligere. Handlingen var lagt til et minisamfunn konkretisert som et tivoli.
Skubidi (1973): Plakaten viser et ansikt som er lagt over musikalske noter, og er utformet av Kolbrun Ragnarsdottir. Revyen hadde enda mer sammenhengende teaterform enn sine forgjengere. De fleste skuespillerne hadde for eksempel faste roller.
Sirkuss (1975): Plakaten fra 1975 viser, som navnet på revyen også tilsier, en sirkusklovn. Det er også første gang Ukas logo viser seg på plakaten. Plakaten er utformet av Kjersti Lie. Revyen framsto ved hjelp av erfarne revyfolk som en revy preget av «overdådig profesjonalitet», ifølge SIT.
Laugalaga (1977): Med Laugalaga gikk SIT gjennom et generasjonsskifte, og mange av de erfarne revyfolkene fra 60-tallet ga seg. Plakaten, som viser en blomstergutt med to munner og ett øye, er utformet av Odd Arild Olsen.
Ræggeti (1979): I 1979 så man en brytning med den gamle intellektuelle og radikale tradisjonen. Et minneverdig nummer var en ti minutter lang operaparodi satt i Café Erichsen, som stengte i 2007 etter 93 år. Revyplakaten viser en glad og en sur teatermaske, og er utformet av Tor H. Hetland.
Fan-tutte (1981): En noe kontroversiell revy omtalt som braksuksess av noen og fiasko av andre. Selv om tekstene ikke var enormt forskjellig fra tidligere revyer hadde forestillingen filosofiske og religiøse undertoner som publikum ikke var vant til fra en ukerevy.
E’de’ber (1983): 70-tallets revyer prises for et veldig høyt musikalsk nivå. Dette sies å ha forsvunnet i stor grad når man kommer til 80-tallet, og få av sangene fra disse revyene er fortsatt i bruk. E’de’ber var en optimistisk forestilling som gikk tilbake til opptråkkede stier etter den eksperimentelle forestillingen to år før.
Narr i ciss (1985): Plakaten er utformet av Jann-Ove Larsen, og skal forestille en gallakledd person på Samfundet. Revyen hadde en klar rød tråd gjennom selvdyrking, men blir regnet som en av de dårligere revyene, mye grunnet lite rutine i Forfatterkollegiet. Revyen ble likevel en suksess.
De-cha-vi (1987): Revyen i 1987 ble hyllet for sin kvalitet, spesielt i det musikalske og scenografiske. Sluttfinalen ble senere omskrevet og gitt ut på D.D.E.s debutplate Rai rai, under tittelen «Det umulige e mulig». Plakaten forestiller pyntede mennesker som løper inn i et Samfundet-byggesett, og er utformet av Bente Rødahl.
Jaggumæ (1989): Plakaten viser en glasspendel som knuser i tolvte time, og er utformet av Petter Kleiven og Unn Sætherø
Bom-t-bom (1991): Plakaten er utformet av Susanne Ahlander, Esten Nygaard og Nina Sollien
Fabula (1993): Plakaten skal vise en gallakledd person som går inn i Samfundets drømmeverden.
Skjer-mer-@ (1995): Plakaten består av en montasje som blant annet viser et tekstbehandlingsprogram.
Alt er sex (1997): Plakaten viser et nakent par i omfavnelse.
,kåMMa, (1999): Plakaten er utformet av Tor M. Hetland, og viser et komma som hindrer et urverk fra å gå feil vei, en illustrasjon man kan si er veldig treffende fra en person som ikke skal ha kjent til ukenavnet på forhånd. Trøndelag Teaters Øyvind Brandtzæg var med i Forfatterkollegiet til denne revyen.
Paradoks (2001): Etter å ha passert et komma måtte det jo selvsagt bli en god revy, så man ikke satte punktum. Ukerevyen i 2001 var en ganske politisk revy, og det ble manet til opprør og at de unge skulle stå på barrikadene. Denne abstrakte plakaten ble utformet av Mathias Molden.
Glasur (2003): Revyen i 2003 ville ta et oppgjør med den såkalte glasurgenerasjonen, derav navnet. Dette var også revyen som ga oss «Kjærlighetsvise til byen», en sang som fortsatt framføres jevnlig av korene på Samfundet. Plakaten er utformet av Sigurd Brørs.
Origo (2005): Hitler er en evig «favoritt» for Ukerevyen, og det var nettopp Hitler-figuren fra Origo som preget forsiden av Under Dusken nr. 13 i 2005, med tittelen «Gjenerobrer Storsalen» . Adresseavisen hadde sitt eget ordspill om revyen, «Originalt og treffende». Plakaten viser en person i fritt fall, og er utformet av Ivar Fyngner.
Manifest (2007): Ukerevyen har stadig gått fram og tilbake mellom enkeltnumre og en sammenhengende historie. I 2007 gjorde Uka den røde tråden blå, og skildret et sammenhengende blått univers hersket over av kongen Mifesto. Plakaten viser et katteaktig monster, og er utformet av Marita Pedersen.
Skabaré (2009): I en blanding av samtid og nostalgi kastet Skabaré et blikk tilbake på kabaretforestillingenes gullalder, samtidig som den tok opp aktuelle tema som oljeboring og valg. Den høstet positive anmeldelser i pressen for både det musikalske og skuespillerprestasjonene. Plakaten fra 2009 er utformet av Lydia Høyem Anker.
Imiti (2011): Imiti skulle handle om nettopp sin tid. Dessverre klarte den ikke helt å fange sin samtid. Revyen fikk negative anmeldelser i både Under Dusken, Adresseavisen og Klassekampen. Samtlige anmeldere oppfattet revyen som både usmakelig og ikke spesielt morsom.
Jubalong (2013): Jubalongs plakat viser en smokingkledd student som går opp en trapp av tangenter. Med Jubalong feirer man 100 år med studenterrevy i Trondheim, noe som antakelig er forklaringen på festantrekket til figuren på plakaten. Plakaten er utformet av Camilla Berggren.
Lurifax (2015): På plakaten til revyen fra 2015 ser man et hode og tankene som strømmer ut av dette hodet. Plakaten er utformet av Anniken Ore Larssen.
Ta-de-du (2017): Dette er årets Ukerevyplakat. I kontrastfarger står tittelen i gult mot blålilla. Den er - tradisjonen tro - muntlig, melodisk, rytmisk og med et dialektpreg. Grafisk designer/ illustratør Maria Milenko