Jeg har lært meg å sette pris på livet. Og etterhvert har jeg lært å holde hodet kaldt. Også når det smeller, sier Borgar.
Han tilbringer tida med folk han er glad i, som familie og bestevenninna, Lene Langmo. Og han takker læreren, Arnt Erik Olsen, som hjalp ham med lærlingplass. Og psykologen, som fortsatt er der. Samt alle som forstår.
- Det hjalp å komme ut som lærling. Skolen var grei den, men det ble tunge dager, og det tok lang tid.
Borgar Brattås er fra Ålen. I dag bor han på Røros og har lærlingplass hos Tolga Bil.
Min situasjon
Han begynte på sveiserutdanning, men gikk over til bilmekaniker. Og når tida kom for å skaffe seg lærlingplass, buttet det imot. Én ting er at det i utgangspunktet kan være vanskelig å få plass ...
- Jeg fikk høre at folk ikke ville ha en som var «i min situasjon».
Borgars situasjon er at han har strevd med posttraumatisk stressyndrom etter å ha hatt Anders Behring Breivik i hælene på Utøya 22. juli 2011. Han flyktet i sokkelesten med gjennom våte klær. Skuddene traff mennesker som løp bak han. Han hørte ungdommer be for sine liv og han så dem bli drept. Før han ble reddet fra øya av frivillige i fritidsbåt, lå han under en skateboardrampe sammen med Ida Bøvre Smith fra Trondheim.
«Jeg får en ekkel følelse av at han er nær. Vi hører helikopterdur, men tør ikke bevege oss, bare ligger der og venter på å bli skutt. Vi hører kvister knekke, og en mann som går på den gjørmete stien like forbi oss. Han roper at han er fra PST og at det er trygt å komme frem. Det nekter vi å tro på. Vi er veldig, veldig redde for at han skal snu seg og komme mot oss. Jeg ser for meg at han stiller seg foran meg og henretter meg. Er det virkelig min tur nå? Har jeg fortjent dette? Var det slik det skulle bli? Har jeg gjort nok godt i livet mitt? Har jeg gjort opp for alt det jeg skulle? Jeg tenker ikke på om det kommer til å gjøre vondt, jeg tenker mer på hvor vondt det kommer til å gjøre for familie og venner.»
Sekstenåringen som sa dette til Ukeadressa i 2011, er blitt 21 år. Etter tøffe år med lite nattesøvn, flashbacks, redsel og sinne er han på rett vei, mener han selv. Den sjenerte gutten med få venner har nå en sjelevenn, en arbeidsplass, utsikter til fagbrev og han har pågangsmot.
Redselsfulle flashbacks
- Jeg gikk én gang i uka til psykolog over en toårsperiode. Det var en tung tid. Jeg har fortsatt psykologen min som jeg kan ringe til når jeg vil. Det hender at jeg trenger det, sier Borgar.
Tilbakeblikkene trigges av kruttlukt og smell.
- Da ser jeg Breivik, og jeg ser det helvetet som var på øya. Men nå er jeg vant til at det kan komme. I et bilverksted er det mange smell, og de kommer gjerne plutselig rundt deg. Jeg går med hørselvern.
Når alt kommer tilbake, blir alle følelser mye sterkere.
- Jeg blir satt tilbake til den stunden under rampa. Jeg hører helikopter, sirener og skrik. Samt at jeg kjenner lukten av krutt - den er fæl. Det er som om han går forbi meg igjen. Det er en utrolig ekkel følelse som kryper oppover halsen. Den skremmer meg selvsagt. Det er som om jeg blir redd, på vakt, sint og lei meg samtidig.
Ville hatt det mye bedre uten
Heldigvis kommer flashbackene sjeldnere. Borgar sover fire til seks timer om natta. Søvnen er ofte lett, og han våkner endel, men han drømmer ikke så ofte om redslene lenger.
Borgar sier at livet ville vært veldig annerledes om han ikke hadde vært på Utøya den sommeren. Han tror han ville ha hatt fagbrev som sveiser og at han ville ha sovet godt om natta. Han ville hatt det mye bedre.
- Dette har skjedd med meg og med mange andre. Jeg blir fortsatt forbannet på Breivik. Det er utrolig at noen kan gjøre noe sånt. Jeg bærer fortsatt på skyldfølelse, og jeg tenker fortsatt på hva jeg kunne gjort annerledes, hadde jeg bare visst det jeg gjør i dag. Jeg ville kunnet redde flere. Men jeg har lært meg å takle det.
Dessuten sier han også at han har vært heldig. Ikke bare reddet han livet. Han fikk en erstatning som ga ham muligheten til å betale regninger og ha noe å leve av, til tross for at utdannelsen ble forsinket og at han gikk et år uten å få lærlingplass eller relevant arbeid. Han kjøpte seg også bil. En BMW 3-serie, 2005-modell.
- Det er ingenting som roer meg ned som det. Når jeg setter meg bak rattet, er det ingenting som teller. Jeg kobler ut og føler ingenting.
Kun to måneder etter 22. juli ga vi ut et spesialnummer der vi snakket med 51 trønderske ungdommer som overlevde massakren på Utøya. Nå har vi truffet sju av dem igjen:
Caroline og Erlends bagasje er fortsatt tung
En tilfeldighet at jeg er i live, sier Mats
Kjartan kjente på traumene i millitæret
Kjartan kjente på traumene i millitæret