Spør en hvilken som helst skandinav hva hun eller han forbinder med Thailand, og de fleste vil nevne strender, palmer, eksotisk mat og kanskje også billig drikke. Et land mykt som silke, hvor man blir møtt med det velkjente thailandske smilet overalt.

Det finnes imidlertid flere versjoner av Thailand enn turistutgaven. En annen er virkeligheten thailenderne selv lever i, og som de færreste turister kommer i kontakt med.

Denne virkeligheten handler om at Thailand ikke lenger er et demokrati. Regjeringen styres av militæret, og ifølge FN har militærjuntaen avhørt, fengslet eller tilbakeholdt rundt 1500 mennesker siden 2014.

Utover dette har militærjuntaen avskaffet ytringsfriheten og forsamlingsfriheten og innført et system som gir militæret frie hender til å forfølge sine kritikere.

Det siste er advokaten Sirikan Charoensiri et eksempel på. Hun har et kontor i andre etasje i et hvitt hus i Bangkoks sentrum. Alt utstråler fred og hygge, men fra sitt kontor i andre etasje holder Charoensiri et våkent øye med hvem som ankommer plassen foran huset.

Svertet: Advokat Sirikan Charoensiri etter at hun hadde fått tatt sine fingeravtrykk.

Hennes forbrytelse var å møte opp ved en militær domstol i Bangkok i juni 2015. Her skulle hun være med på å forsvare 14 unge mennesker som hadde deltatt i en aksjon for økt demokrati i landet.

De ønsket ikke at politiet skulle få tak i mobiltelefonene deres, og derfor ba de henne låse mobilene sine inn i bilen hennes. Da politiet oppdaget det, krevde betjentene at Sirikan Charoensiri skulle låse opp bilen. Hun nektet, med henvisning til at de ikke hadde noen ransakelsesordre. Konfrontasjonen førte til at thailandske myndigheter anklaget henne for ikke å ha fulgt politiets ordrer, og for å ha deltatt i samfunnsomveltende aktiviteter. Myndighetene mener også at hun har kommet med falske anklager mot politiet.

Foreløpig er sakene mot henne ikke blitt tatt opp til behandling ved domstolene, men om hun blir dømt, risikerer hun 15 år bak lås og slå.

Ikke lenger noe pustehull

I årevis var Thailand kjent som Asias pustehull - både i den ene og den andre betydningen. Det var her amerikanske soldater dro på permisjon fra Vietnamkrigen, for å drukne krigens redsler i sprit og prostituerte. Det skulle bidra til å skape grunnlaget for landets turistindustri. Samtidig ble Thailand i en lengre periode ansett som en robust bauta i regionen, med et relativt fritt og blomstrende sivilsamfunn.

- Vi er på vei mot et Thailand hvor militæret trenger seg inn overalt i det sivile samfunnet og kopierer modellen fra Myanmar, sier Paul Chambers, forskningsleder ved Institute of South East Asian Affairs på Naresuan-universitetet.

Junta: Thailands tidligere hærsjef, Prayuth Chan-o-Cha, regjerer landet etter et militærkupp i 2014.

I dag ledes Thailand av den tidligere sjefen for hæren, Prayuth Chan-o-Cha, som tok makten i et kupp i 2014. Menneskerettsorganisasjonen Human Rights Watch sammenligner ham med en diktator, fordi han har innført en lov som gir ham uhindret makt til å gjennomføre beslutninger han anser for å være nødvendige - uansett om de setter eksisterende lover eller menneskerettighetene ut av spill.

For å forhindre protester vendt mot juntaen, har han opphevet retten til forsamlingsfrihet. I dag er det derfor ikke tillatt å samle mer enn fem personer til politiske møter.

Ifølge FN har omtrent 1500 thailandske borgere blitt arrestert siden kuppet som brakte Prayuth Chan-o-Cha til makten i 2014. Juntaen har blant annet gitt militæret lov til å tilbakeholde folk i opp til syv dager uten at de blir formelt siktet, stilt for retten eller får adgang til juridisk assistanse. Juntaen har også annullert ytringsfriheten, og i fjor førte dette til at minst 120 politikere, aktivister og journalister ble arrestert fordi de kritiserte et forslag til en ny grunnlov som skulle sikre militæret ytterligere makt. Hver av de 120 arresterte risikerer nå opp til ti års fengsel.

Samtidig forsøker juntaen å innføre kontroll over det politiske, kunstneriske og intellektuelle miljøet i Thailand. Rett og slett en slags tankekontroll.

Hektisk stemning

Med et slikt styresett skulle man kanskje tro at Bangkok ville minne mer om Øst-Berlin før Berlinmurens fall. Men det er ikke tilfelle. Militæret holder seg skjult i gatebildet, og Bangkok er like hektisk og energifull som den pleier å være, med den kaotiske trafikken, de mange menneskene, barene, restaurantene og hotellene.

Noen av de mest synlige sporene fra juntaens beslutninger er at alle taxier er blitt pålagt å ha setebelter, og at gogo-barene i byens kjente prostitusjonsgate, Patpong, ikke lenger kan ha folk stående foran inngangsdørene for å praie kunder.

Den ubekymrede stemningen skyldes imidlertid også at Bangkok er militærjuntaens maktbase. Blant byens middel- og overklasse er juntaleder Prayuth Chan-o-Cha en ytterst populær figur, ettersom mange i hovedstaden setter orden foran demokrati.

- Han forsøker å rydde opp, og det er nødvendig, for politikerne kunne ikke lenger styre landet. I den prosessen må vi finne oss i at vi har litt mindre frihet, sier Chan, som ikke vil ha etternavnet sitt på trykk.

Han eier en skredderforretning som går så godt at han har hatt råd til å kjøpe seg en leilighet i en av Bangkoks mest ettertraktede bydeler, hvor rekker av luksuriøse boligbygg har skutt i været de siste årene.

Forbruk: I løpet av de siste tjue årene har fasjonable kjøpesentre blitt bygget i Bangkok. De er svært populære, særlig blant hovedstadens middel- og overklasse.

Velstanden her bygger på den økonomiske fremgangen Thailand opplevde på 1980-tallet. Pengene strømmet inn og gjorde Bangkok til en moderne metropol med høye hus, kjøpesentre og firefelts motorveier.

Fremgangen har imidlertid også hatt en pris.

Thailands Berlusconi

Da økonomien begynte å gå godt på 80-tallet satte det samtidig i gang en utvikling som gjorde forskjellene mellom by og land stadig større. Denne kløften visste Thaksin Shinawatra å utnytte. Dermed ble det skapt en konflikt som fortsatt splitter Thailand.

Thaksin Shinawatra stammet fra den nordthailandske byen Chiang Mai og eide en rekke selskaper i telebransjen. Det hadde gjort ham til milliardær. Likevel ble han betraktet som «uekte» av Bangkoks elite, ettersom han ikke kom fra en av de etablerte familiene i finansverdenen. Shinawatra var imidlertid Thailands svar på Italias Silvio Berlusconi. Han hadde politiske ambisjoner og et velutviklet instinkt for hva folket ønsket. Som den første politikeren i Thailand innså han at de mange millioner menneskene i landets mest underutviklede landbruksprovinser kunne sikre ham et politisk flertall.

Forvist: Thailands tidligere statsminister Thaksin Shinawatra.

Thaksin Shinawatra førte en valgkamp som lovet forbedringer til distriktsbefolkningen, og i 2001 vant han valget i et valgskred som gjorde ham til statsminister. Han holdt sine løfter og innførte blant annet billige låneordninger for landsbyer, samt en banebrytende helsereform som gjorde det mulig for alle å få behandling ved offentlige sykehus for et gebyr på 30 thailandske baht (omtrent syv norske kroner).

Siden den gang har bøndene sikret Thaksin Shinawatra og senere også hans søster en overveldende seier ved hvert eneste valg. Likevel var Thaksin Shinawatra aldri noen demokrat. Han misbrukte sin politiske makt til å fremme egne næringsinteresser, og han plasserte familiemedlemmer og venner i innflytelsesrike stillinger.

Det ble sett på som en provokasjon blant middel- og overklassen i Bangkok, som samtidig var nervøs for en statsminister som ikke kom fra deres egen stand.

Ubehaget over Shinawatra var også utbredt i militæret, og i 2006 gjennomførte generalene et kupp som tvang Shinawatra til å flykte fra landet. Han har ikke vært i Thailand siden.

Gatekamper i Bangkok

Splittelsen mellom de såkalte rødskjortene og gulskjortene, som var henholdsvis tilhengere og motstandere av Shinawatra-familien, var så dyp at Bangkok gjentatte ganger ble preget av uro. I 2010 kom det til voldsomme gatekamper mellom rødskjorter og militæret, hvor over 90 mennesker mistet livet. I 2014 var det gulskjortenes tur til å innta hovedstadens gater for å blokkere et kommende nasjonalt valg som de visste ville gå i Thaksins søster Yingluck Shinawatras favør.

Konfrontrasjon: I Bangkok har det vært flere sammenstøt mellom politiet og motstandere av regjeringen og militæret.

Likevel var det ikke disse protestene, men Thailands forfatningsdomstol som til slutt tvang Yingluck Shinawatra fra makten da de i mai 2014 fant henne skyldig i en sak om maktmisbruk.

Kort tid etter tok Thailands hærsjef, Prayuth Chan-o-Cha, makten i et militærkupp. Han forklarte at kuppet ble gjennomført for å hindre at landet ble splittet, og at han ville utskrive et nyvalg når han hadde fått skapt orden og gjenopprettet den politiske stabiliteten.

Den forklaringen ble i det store og det hele kjøpt av Bangkoks middel- og overklasse, hvor man ikke legger skjul på forakten for bondestanden i den nordøstlige delen av Thailand. En utbredt holdning i Bangkok er at velgerne på landet ikke er «modne» nok til å få avgjørende politisk innflytelse.

Tradisjonelt sett har Thailand blitt styrt av den gamle Bangkok-eliten, som består av tre maktgrupper konsentrert rundt kongehuset, embetsverket og militæret. Det thailandske samfunnet er ekstremt hierarkisk, noe som speiles av språket, hvor man har 18 forskjellige tiltaleformer, alt etter hvilken sosial status den man henvender seg til har. Nederst i hierarkiet finner man folk som bor på landet, samt migrantarbeidere i de større byene, som typisk har jobber som rengjøringsassistenter, fabrikkarbeidere og rickshaw-sjåfører.

Kan Yuenyong leder den thailandske tankesmien Siam Intelligence Unit, og mener at Thaksin Shinawatra ble forhatt blant landets middel- og overklasse fordi han utfordret den etablerte samfunnsordenen.

- Buddhismen er nært beslektet med hinduismen, som er velkjent for sitt kastesystem, slik vi blant annet kjenner det fra India. I Thailand har vi et lignende system, men vi snakker ikke om det, sier Yuenyong.

Et helt annet Thailand

Mens Prayuth Chan-o-Cha nyter stor popularitet i Bangkok, blir historien en helt annen når man forlater hovedstaden og i stedet beveger seg opp mot landbruksregionen Isaan, som omfatter det nordøstlige Thailand. Å reise til Isaan er som å reise til et annet land, for her finner man verken flotte restauranter eller blinkende neonlys. Her møter man et støvete og hovedsakelig flatt landskap, hvor de fleste innbyggerne enten lever av å dyrke ris, drive små forretninger eller av å arbeide på en av de mange fabrikkene som utenlandske bedrifter har anlagt for å utnytte den lokale arbeidskraften.

Forskjeller: Mens Bangkok er blitt en moderne millionby i løpet av de siste 20 årene, har utviklingen på landsbygda gått i stå. Det er en av hovedårsakene til landets store splittelse.

I dette området tjener mange rundt 1400 norske kroner i måneden, mens de litt bedrestilte kan tjene opp mot 3800 kroner. Det er nok til å sikre at de fleste kan bygge seg et hus, om enn av den primitive sorten, og kanskje også få råd til en bil. Penger til helseforsikring eller til å sende barna på universitet er det imidlertid dårlig stelt med.

Det er samtidig forklaringen på at den tidligere statsministeren Thaksin Shinawatra fortsatt anses som en helt i Isaan. I sin mest grunnleggende betydning handler politikk om å forbedre folks liv, og i Isaan glemmer ingen at det var Thaksin Shinawatra som innførte ordningen med å kun betale en egenandel på 30 baht for å få behandling ved offentlige sykehus.

Rundt om Sungnoen og de omkringliggende landsbyene ligger rismarkene tett, og folk bor i hus hvor det er omtrent like skittent på innsiden som på utsiden. Mange steder står oppvasken i baljer på bakken like ved frittgående høns. Og alkoholkonsumet er enormt her. Mange begynner dagen med å ta seg en øl eller et glass risvin før de går ut i rismarkene. Når arbeidsdagen er over, fortsetter forbruket.

Alkohol: Den store landbruksregionen Isaan i det nordøstlige Thailand er plaget av store sosiale problemer. Særlig alkoholmisbruket er meget omfattende.

Tidligere utgjorde disse landsbyene sine helt egne, små samfunn, men nå går den dominerende fritidssysselen ut på å følge med på de utallige tv-seriene som portretterer overklassens fiktive problemer og persondramaer.

63 år gamle Boonliang Sertchanturk bor i et hus i en av de små landsbyene som ligger rundt byen Sungnoen. Hun synes også at livet var bedre den gang Thaksin Shinawatra satt ved makten.

- Han sørget for å holde prisene på ris oppe. Nå er økonomien elendig. Tidligere kunne vi spare, men det har vi ikke råd til lenger, og ingen tenker på oss, sier hun.

Maktesløsheten kan leses i øynene hennes. De har ingen gnist. Det er som om livet kun skal leves for å få det overstått.

- Vi er bare alminnelige mennesker. Hva kan vi stille opp med mot militæret?

Politiske iakttakere er enige om at Thaksin Shinawatra og han støttespillere nok en gang ville fått et overveldende flertall dersom makten ble gitt tilbake til Thailands befolkning. Men det kommer ikke til å skje.

Valget utsatt - gang på gang

Gjentatte ganger har militæret lovet å utskrive valg, for deretter å utsette beslutningen med henvisning til at landet fortsatt ikke er stabilt nok. Senest har juntaen sagt at de kanskje vil tillate valg i 2018.

Situasjonen i Thailand har i de siste månedene vært ekstra spent, fordi den populære og høyt respekterte kong Bhumibol Adulyadej døde i oktober 2016. Hans sønn, Maha Vajiralongkorn, har nå overtatt tronen.

Paul Chambers, forskningsleder ved Institute of South East Asian Affairs på Naresuan University, mener at militæret aldri har fortalt offentligheten sannheten om hvorfor de gjennomførte kuppet.

- Ifølge militæret gjorde de det for å gjenopprette lov og orden. Det er imidlertid en retorikk militæret bruker for å kunne bli sittende ved makten uten å skape for stor motstand, sier han.

- Den reelle årsaken var å forhindre at Thaksin Shinawatra ledet landet under et tronfølgeskifte, og at de fraksjonene av militæret som utgjorde toppen av militærledelsen i 2014 fortsatt kunne beholde sine posisjoner.

Paul Chambers mener at det ikke har noe for seg å spekulere i når militæret vil utskrive valg. For demokratiet vil i realiteten ha blitt avskaffet i løpet av de kommende årene, understreker han, og peker på grunnlovsendringen som militæret fikk gjennomført ved sin folkeavstemning i fjor.

Den innebærer at ingen partier kan få flertall i parlamentets underhus, og ifølge Chambers skal det forhindre at en majoritet av velgerne kan stemme Thaksin Shinawatra tilbake til makten.

- Thailand opplever hvordan et stadig sterkere militære er i ferd med å få kontroll over samfunnet, sier Paul Chambers.

Utover dette er militærjuntaen godt i gang med å lage planer med detaljerte anvisninger innenfor en lang rekke politiske områder, og som alle regjeringer vil være pålagt å følge i løpet av de neste 20 årene