Rettssaken er over på under tretti minutter. Da har det også vært pause, og dommen er forkynt. Den bygger på 352 A, et nytt tillegg i ungarsk straffelov. 352 A gjør det til en forbrytelse med strafferamme på inntil tre års fengsel å ta seg inn i landet gjennom et gjerde.

22 år gamle Majid forstår ikke hva dommeren sier. Selv med arabisk tolk ser han fullstendig fortapt ut der han sitter på en benk i håndjern, omgitt av vakter - to politifolk med batong og én soldat med gevær. Men han sier seg skyldig. Han ble tatt på fersken da han klatret gjennom piggtrådgjerdet som den ungarske regjeringen i fjor høst monterte på sin side av den 175 kilometer lange grensen mot Serbia og på 41 km av strekningen der Ungarn møter Kroatia.

For dommer Tóth Csenge er det en enkel sak. For forsvareren også. Hun sitter med armene i kors, tar ikke øyekontakt med Majid og gjør ingen forsøk på å argumentere for hans sak.

Det betyr ikke noe for juristene i distriktsdomstolen i Szeged at den unge syreren trolig er flyktning som trenger beskyttelse. Det er ikke deres bord. Alt de skal ta stilling til, er om Majid har gjort seg skyldig i brudd på straffelovens 352 A, som i så fall overskygger alle andre hensyn.

Det har Majid gjort. Han visste ikke om gjerdet før han kom dit, sier han gjennom tolken. Smugleren sa at han måtte krype gjennom. Majid trodde Tyskland var på den andre siden. Så feil kan man ta når man har lagt livet sitt i hendene på folk som ikke vil en vel. I løpet av en halv time blir Majid dømt til utvisning fra passfrihetsområdet Schengen og ført ut av rettssalen mellom sine væpnede vakter.

I begynnelsen av mars hadde 1893 mennesker blitt pågrepet og stilt for retten etter å ha tatt seg gjennom piggtråden siden 15. september i fjor. 1866 av dem ble funnet skyldige. Nesten alle ble utvist fra Schengen i ett, to, tre eller fem år.

Majids tilfelle er nokså typisk, sier dommer Tóth Csenge. Hun synes sakene er leie.

– De har et trist liv der de kommer fra. Derfor kommer de hit, sier hun.

Men det er 352 A som gjelder. Majid har å forlate Ungarn og Schengen – når han blir sluppet fri.

– Han må dra tilbake til Serbia, sier dommeren, som vet at det neppe vil skje: Serbia nekter å ta tilbake flyktninger fra Ungarn. Så hva skjer i praksis med Majid?

– Han kan holdes i varetekt i en eller to uker til. Så må han slippes fri. Er han heldig, klarer han å fortsette reisen til Tyskland, illegalt, sier dommeren. I så fall kommer den unge syreren til å bli del av en voksende skare av papirløse lenger nord i Europa. De som gjør det de må for å overleve.

Transittlandet som stengte

Hadde Majid kommet før 15. september i fjor, ville alt ha vært annerledes. I stedet for piggtråd, varmesøkende kamera og patruljerende soldater, ville han ha snublet uhindret inn mot den ungarske grenselandsbyen Röszke i de verkende hælene på utallige andre som også krysset Ungarn på vei til steder der ryktene sa det var trygt. Han ville ha tråkket langs jernbanesporet og til slutt slengt seg ned i den kaotiske teltleiren som hadde vokst fram i kålåkrene, og der det var vann og mat å få. Tusenvis av ungarske og tilreisende frivillige var der for å hjelpe, side om side med bistands-organisasjoner og ungarsk politi. Det ble satt opp busser for videre transport. Men det var også innbringende uker for lokale menn som gikk fra telt til telt og tilbød å kjøre folk til Keleti, jernbanestasjonen i Budapest der togene går til Tyskland. 175 kilometer. 200 euro. På senvinteren i 2016 er det stille langs piggtrådgjerdet. I et bekkefar ligger en joggesko, i en kulvert en ødelagt sekk. Ingen flyktninger er i sikte.

- Men Ungarns gjerde har bare sluset flyktningstrømmen over til noen andre, påpeker Babar Baloch. Han er talsmann for Øst-Europa hos FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og stasjonert i den ungarske hovedstaden Budapest.

- Gjerdet har forsterket flyktningenes lidelser og har heller ikke helt stanset strømmen til Ungarn, sier han.

Løsningen er felles

Baloch har ikke inntrykk av at ungarske myndigheter lytter til UNHCRs synspunkter. Han sier det likevel.

- Ifølge internasjonal lov skal folk som kommer over grensen illegalt, kunne søke asyl etterpå og bli behandlet som asylsøkere. De som flykter fra krig må ha adgang til en reell asylprosess, noe endringene i ungarsk lov ikke sikrer.

- EU har over 500 millioner innbyggere. Hvis en million flyktninger blir fordelt etter befolkning, blir det to per 1000 innbyggere, sier Baloch. Planen som EUs regjeringssjefer og Tyrkias statsminister Ahmet Davoglu ble enige om i Brussel for drøye to uker siden, skal knuse forretningsmodellen til menneskesmuglerne.

– Tiden for ulovlig innvandring til Europa er over, erklærte EU-president Donald Tusk.

Planen er at alle som kommer i land på greske øyer, vil bli sendt tilbake til Tyrkia. For hver syrer som blir returnert, vil Europa ta imot én syrisk kvoteflyktning fra Tyrkia. Hva som vil skje med afghanere, irakere og mange andre som også har rett til beskyttelse etter flyktningkonvensjonen, ble det ikke sagt stort om.

Tyrkia har 2,7 millioner flyktninger fra Syria og andre land. Regjeringen krever kraftige gjenytelser for å innta rollen som Schengen-sonens redningsmann i tillegg: EU må doble bistanden til flyktningleirer i Tyrkia de neste tre årene, til seks milliarder euro. Tyrkiske borgere skal slippe visum til Schengen fra 1. juni. Forhandlinger om tyrkisk EU-medlemskap skal gjenopptas.

Gjerdetilhengerne

Ungarns statsminister Viktor Orbán vil ikke være med på å ta imot asylsøkere direkte fra Tyrkia. Ungarn satser på 352 A og piggtråd, og nå kommer det kanskje også gjerde på grensen til Romania, varslet Orbán nylig. «Gjenger skal ikke få jage våre koner og døtre», erklærte han.

– Gjerdet er uten tvil en suksess, sier László Balázs, sjef for det ungarske grensepolitiet. På kontorveggen har han et topografisk og grenseløst kart over Europa. Nå skyver han et stolpediagram over pulten. Det viser hvor mange som krysset grensene til Ungarn illegalt i 2014, 2015 og i år. Under 45 000 kom i 2014. Over 391 000 kom i fjor, før piggtråden. Fra nyttår til 8. februar i år hadde 835 personer kommet, Majid fra Aleppo var blant dem.

På statsministerens kontor i sentrum av Budapest var man også meget fornøyd i februar. – Gjerdet virker, sa Zoltán Kovács, regjeringens internasjonale talsmann. – Det sender en klar beskjed til de som tenker på å komme: Bli hvor dere er.

Ungarske myndigheter hevder at deres tiltak bidrar til å redde både Schengen, europeisk kultur og tryggheten på kontinentet, i motsetning til andre, og spesielt Angela Merkel. Hun driver driver ”moralsk imperialisme”, hevder Orbán.

Han leder høyrepartiet Fidesz, som kom til makten i et valgskred i 2010. Partiet hadde to tredjedels flertall i parlamentet, og Orbán brukte dette til å sentralisere makt, til protester fra EU og Europarådet. I flyktningkrisen har Orbán allierte i den såkalte Visegrad 4-gruppen. Den består av øst-europeiske land som ble EU-medlemmer i 2004: Ungarn, Polen, Slovakia og Tsjekkia. De profilerte seg for alvor i september i fjor, da de erklærte at de kom til å sette seg mot EUs plan om å fordele flyktninger fra Hellas og Italia i et europeisk kvotesystem.

Sammenliknet med de fleste andre EU-land, har Ungarn og Polen nesten ikke flyktninger. Men blant borgerne, både i øst-Europa og ellers, har kvotelinjen bred støtte.

Fryktkampanje

I Ungarn var flyktninger et spørsmål nesten ingen brydde seg om – til den dramatiske endringen i fjor, ifølge Márta Pardavi, nestleder i den ungarske Helsingforskomiteen.

- Men regjeringen skjønte at det lå et enormt kommunikasjonspotensial i saken. Den kunne brukes til å avlede oppmerksomhet fra andre problemer, at hele det politiske systemet er bygd på korrupsjon.

Fidesz-topper er blitt synlig rike på kort tid, og partiet hadde mistet støtte. De bestemte seg for å spille ut innvandrerkortet og å gjøre det til et spørsmål om europeisk identitet, sier Pardavi. I fjor sommer var Fidesz nede på 22 prosents oppslutning blant velgerne. Så lanserte regjeringen en storstilt kampanje der budskapet var nei til kvoter. «Innvandrere respekterer ikke våre lover», «truer vår kultur» – og vi «vet ikke hvor mange som er forkledde terrorister», het det.

For Majid, som vi møtte i en rettssal i Ungarn for noen uker siden, er reisen over. Eller den kommer til å fortsette langs en ny flyktningrute oppover i Europa utover våren og sommeren, slik mange tror.

foto
Hva skjer? Majid fra Aleppo forstår ikke hva dommeren sier. Selv med tolk virker han fortapt Foto: Christian T. Jørgensen / EUPBERLIN
foto
Nådeløs: Sakene mot de som har tatt seg gjennom piggtrådgjerdet er triste, synes dommer Tóth Csenge i regionretten i Szeged. Men oppgaven hennes er bare å finne ut om de har gjort det. Da blir de utvist fra Schengen eller fengslet, helt uavhengig av om de har behov for beskyttelse. Foto: Christian T. Jørgensen / EUPBERLIN