Veien til verdier går gjennom NTNU. I hvert fall for næringslivet i regionen Trøndelag. Slik kunne man tolke den mye omtalte OECD-rapporten fra 2006 om høyere utdanningsinstitusjoners bidrag til regional utvikling. Rapporten konstaterer at NTNU er en nasjonal og internasjonal aktør, men at den regionale samhandlingen er svakere enn en kunne forvente. Sett fra utsiden kunne det virke som om næringslivet og kunnskapsmiljøene i Trøndelag var som to personer som var perfekt for hverandre, men fortsatt var litt sjenert.

OECD-rapporten har faktisk fungert utmerket som en slags Kirsten Giftekniv, for det tok ikke lang tid før NTNU og SpareBank 1 SMN stiftet «Partnere for nyskaping». Formålet var å koble regionens bedrifter til kunnskapssenteret NTNU, motivere lokale gründere, stimulere til vekst og ta vare på kortreiste ideer. Partnere for nyskaping har jobbet i drøyt tre år nå, og er klare for mer. Nå styrkes partnerskapet med et nytt medlem. Nord Trøndelag Elektristetsverk (NTE) blir den nye samarbeidspartneren i Partnere for nyskaping.

NTE er et av regionens viktigste industrikonsern. De produserer bl.a. fornybar energi og bygger alle slags linjer, fra god gammeldags strømføring til fiberbasert superbredbånd for fremtidens kommunikasjonsløsninger. I likhet med regionens ledende leverandør av finansielle tjenester, SpareBank 1 SMN, ser NTE nytten av å jobbe på lag med Midt-Norges hjerte og hjerner; NTNUs mylder av kunnskap, lyse ideer og fagfolk.

For NTE er et av de viktigste argumentene for å gå inn i partnerskapet nettopp den kompetansen som finnes på NTNU innen fornybar energi og kommunikasjonsteknologi. Dette er et område som fortsatt har et stort potensial å ta ut, og et regionalt samarbeid på disse områdene vil ikke bare gagne verdiskapingen, men også bidra i arbeidet med å møte klimautfordringene vi står overfor.

To partnere blir til tre, og nyskapingsarbeidet styrkes på to nye områder.

Det ene handler om kvinnesatsing. For det er ingen hemmelighet at det hittil har vært flest menn som har startet bedrifter, i hvert fall hvis ideen som ligger til grunn er en teknologisk nyvinning. Men kvinner har gode ideer, og regionen har ikke råd til å la dem forbli på idéstadiet. Vi har knyttet til oss noen svært dyktige kvinnelige gründere som hjelpende hoder, og allerede i oktober begynner det strategiske arbeidet for kvinnelig entreprenørskap på Posisjon – en gründerkonferanse for kvinner.

Vi styrker også arbeidet innen design. Vi vet alle at utseende betyr noe, også for teknologi og andre produkter, og det skal vi ta mer lærdom av nå. Programmet Designspiren skal etableres, og sent i høst blir det både konferanse og midtnorsk konkurranse. Lokale ideer på dette feltet skal dyrkes videre.

NTNU og SpareBank 1 SMN har i løpet av tre år klart å bygge et solid fundament. Topplederkonferansen, gründerfesten Innovator, Fremtidens bygg (med utgangspunkt i SMNs nye hovedkontor i Søndre gate i Trondheim) og Designprisen er alle gode tiltak med betydelig effekt som allerede er betydelig. Et av de aller mest vellykkede tiltakene er Startstøtte-konkurransen. Hvert år siden 2006 er det blitt kåret to Startstøtte-vinnere som har fått et stipend på 500000 kroner hver. Stipendet er Norges største gründerstipend og det er strenge krav til deltagelse. Mellom 20 og 40 gründerbedrifter kjemper om prisene hvert år, og kåringen skjer under Innovator. Økonomisk støtte og oppmerksomhet rundt konkurransene og prisene er med på å løfte og motivere gründere og nystartede bedrifter i Midt-Norge.

Sammen med de eksisterende tiltakene vil kvinnesatsingen og designsatsingen utgjøre en helhet som forhåpentligvis vil være et viktig drivverk i regional utvikling i alle deler av Midt-Norge. Partnere for nyskaping er relevant både for Namdalen og Trondheim.

Men hva er det egentlig som er det spesielle med ideer som skapes i Midt-Norge?

Vi har ambisiøse mål om å være den mest spennende regionen i Europa. Men trønderne er også kjent for å være trauste i all triveligheten. Så hvorfor skal det lykkes akkurat her? Hva mente OECD egentlig da de sa at kunnskapsmiljøene er regionens fremste konkurransefortrinn? Vi kan gå via eteventyr for å forklare:

Da haren og skilpadda kappløp i eventyret var det skilpadda som til slutt vant. Haren var selvgod og visste at han var uendelig mye raskere enn skilpadda. Han tok seg god tid, en lite dupp også, siden han hadde så god tid og visste at han ville løpe forbi skilpadda pået blunk

Men døsing og dupp ble til forsovelse, og idet skilpadda tusler over målstreken så våkner haren og innser at slaget er tapt. Haren tapte fordi den var kjepphøy, og fordi den ikke utnyttet sin selvfølgelige fordel, farten. Vi som leser eventyret synes jo at haren fortjente å tape siden han var så selvgod. Skilpadda gjennomførte løpet på sin måte, jevnt tempo fra start til mål. Haren mistet fokus. Hadde han bare løpt så hadde han jo vunnet suverent.

Det er nettopp det vi skal lære av dette eventyret. For å vinne kappløpet må man utnytte de fordelene et sterkt kunnskapsmiljø gir. I samspillet mellom smarte studenter, erfarne akademikere og driftige næringslivsfolk kan det oppstå en synergi som gjør lokale bedrifter spennende og konkurransedyktige. Det er akkurat der Partnere for nyskaping er skapt for å hjelpe til. For å veve sammen trivelige Trøndelag med kunnskap, ideer, studenter og akademikere. Bryte barrierer. Bygge broer. Få akademikerne til ikke bare å tenke globalt, men også koble ideene sammen med lokalt næringsliv. Det er der magien oppstår. Som kraften i et lyn oppstår den midtnorske magien i spenningsfeltet mellom det jordnære og solide i møte med kunnskapsfylte ideer, ungdommelig friskhet og erfaringens ettertenksomhet.

I samspillet mellom smarte studenter, erfarne akademikere og driftige næringslivsfolk kan det oppstå synergi som gjør lokale bedrifter spennende og konkurransedyktige, skriver kronikkforfatterne. Foto: Kallestad, Gorm
Torbjørn Digernes, rektor ved NTNU. Foto: Agnethe Weisser
Finn Haguan, administrerende direktør i Sparebank1 SMN. Foto: TERJE VISNES
Torbjørn R. Skjerve, konsernsjef Nord-Trøndelag E-verk. Foto: Leif Arne Holme