En elevplass i Trondheim kommunale musikk- og kulturskole vil fra høsten bli 70 prosent dyrere enn i fjor. Hvordan harmonerer dette med Soria Moria-erklæringen som sier at alle elever skal ha plass i kulturskolen?

Den norske kulturskolen er lovpålagt i alle kommuner. Kronikkforfatterne frykter imidlertid at økte priser gjør at flere ikke har råd til å sende barna sine til Trondheim kommunale musikk- og kulturskole. Foto: Steinar Fugels;y

Den norske kulturskolen er lovpålagt i alle kommuner og er sentral i den norske velferdsstaten. Kulturskolen i Norge framstår internasjonalt som en forbilledlig modell både strukturelt og ideologisk. I dette bildet har Trondheim kommunale musikk- og kulturskole (TKMK) vært en spydspiss i 20-25 år. Den har hatt et overkommelig prisnivå, den har hatt tilgang for alle og den har hatt en høyt kvalifisert lærerstab. Den har utviklet et strykemiljø som har vært en forutsetning for rekruttering til musikklinjene, høyere musikkutdanning, profesjonelle orkestre og solister. Den solide opplæringa har altså ført frem talenter av internasjonal klasse. Dette var blant kriteriene da TKMK ble utnevnt av Kunnskapsdepartementet som nasjonal «demonstrasjonskulturskole» i 2006-08.

Bystyrevedtaket 18. juni skaperderfor bekymring. Fra i fjor til høsten 2009 stiger prisen for en elevplass med hele 70 prosent, fra 1600 kr dette skoleåret til 2800 kr neste skoleår. Søskenmoderasjon og antallet plasser en elev kan ha reduseres. Dette er beklagelig. Som i idretten vet vi at det er klokt å styrke allsidighet før spesialisering. I Adresseavisen tirsdag 23. juni hevdes det at den kraftige prisøkningen er et grep forå utjevne rekrutteringen og gi flere elever tilgangtil skoleslaget. Hvor er logikken? Vi mener at vedtaket er et blindspor. Det byggerpå en vaklende sosiologisk undersøkelse hvor det ikke er gjort nødvendige konsekvens- og behovsanalyser.

Den ideologiske plattformen for framveksten av TKMK på 80-tallet, og som det var tverrpolitisk enighet om, var: En best mulig musikkundervisning for flest mulig –rimeligst mulig. Derforvar vi imponert da det rød-grønne flertallet i Trondheim innledet med å øke antall elevplasser i TKMK. De haddeskjønt at kulturskole for ungdommen er forebyggende barnevern, meningsfylt fritid, styrking av selvbildet, rett og slett bidrag til ethumant samfunn. Slik sett er lesing av bystyresaken gledelig fordi den faktisk er en dokumentasjon på at det er kulturskolens kvalitative verdi som er drøftet. Byrådet har også drøftet Ann Bamfords forskningsresultater som dokumenterer at kvalitetsundervisningi kunstfag bidrar til bedre intellektuelle prestasjoner i skolefag, bedre begrepsforståelse, konsentrasjonsevne, leseferdigheter og sosiale ferdigheter. Flott! Derfor blir det et paradoks at vi nå må vokte den kulturelle velferden til barn og ungei Trondheim.

Dersom det er riktig som Anne Sofie Aglen hevder i Kulturadressa 23. juni, at det er store sosiale ulikheter i rekrutteringen til TKMK, er det naturligvis noe en må ta på alvor. Men å øke kontingenten kan ikke være løsningen. For en enslig mor med tre barn i TKMK snakker vi om marginale økonomiske livsvilkår. 70 prosent økning kan gjøre sitt til at instrumentene må legges vekk.Og det er ikke i samsvar med Soria Moria-erklæringen som sier at alle elever skal ha plass i kulturskolen.

Med Trondheim kommunale musikk- og kulturskole som flaggskip legger de føringer for andre kommuner. Derfor er vi redde for at 2/3-samfunnet kan komme til å gjenspeiles i skoleslaget. Sosiale skjevheter utjevnes først og fremst gjennom gode økonomiske løsninger. Prisøkningen vil også ha konsekvenser for korpsenes aktivitet. Nesten alle skolekorpsmedlemmer i Trondheim er elever i TKMK. De betaler to kontingenter. Dersompolitikerne er redde for at grupper faller utenfor kulturlivet, gi dem en plass i korpset, og til en rimelig penge. Dette er denbesteformen for sosialisering og selvrealisering. Det gjelder både de spillende barna og foreldrene som møtes over vaffelsteking, julemesser og loddsalg. Der spiller det ingen rolle om du er professor eller trikkefører. Menden økonomiske belastningen spiller avgjørende rolle.

Vil kommunens anstrengte økonomi føre til ytterligere press på TKMK neste år? Det står i saksframlegget at det er visuelle kunstfag, teater og dans som skal styrkes. Isolert sett, helt utmerket! Men når man etablerer store grupper uten å øke de økonomiske rammene,er det samtidig grunn til å rope varsko! Dette vil kunne ramme instrumentalopplæringa, som bare kan organiseres individuelt og i smågruppe. Uten tilstrekkelig tid pr. elev kan en ikke instruere motorisk, teknisk og musikalsk håndverk på en måte som garanterer ei god utvikling. I Trondheim har også talentutvikling vært et mål. Kvalitet på instrumentalopplæringa er en forutsetning for å bringe elever opp til høyere utdanning, for utvikling av yrkesmusikere på nasjonalt og internasjonalt nivå. Disse må rekrutteres fra detbrede lag av folket, ikke fra en velbeslått elite.

I 2003 ble regjeringens øremerking av midler til kulturskolene tatt vekk. Kristelig Folkeparti fastslo tidligere iår at de gjorde en feil da partiet stemte for å inndra øremerkinga av midler, og har foreslått en gjeninnføring. Kanskje er dette en løsning. Skal kulturskolen nå ut til nye brukergrupper, som er en god intensjon, så trengs friske midler. Det blir urimelig at de elevene som allerede har en plass skal betale for de nye. Staten bør bidra for å hjelpe kommunene til å realisere et kulturskoletilbud for alle.

Kulturskoletilbudet er skoleeiers ansvar. Skoleeier vet godt at de samme elevene går i en grunnskole som i dag ikke er i nærheten av årealisere Kunnskapsløftets læringsmål om at elevene skal lære å spille, synge, danse, dramatisere og skape. Derfor er en plass i kulturskolen en nødvendig kompensasjon for virkeligheten i skoleverket. Men gjør da ikke tilbudet dyrere!Sett heller en makspris, eller arbeid for å gjøre kulturskoletilbudet gratis påsikt.

De rød-grønne har styrket kulturlivet betydelig i regjeringsposisjon. Vi vet at situasjonen i Trondheim kommune skyldes en krevende økonomi. Allikevel oppfordrer vi til å tenke på nytt, til å invitere til debatt, og å sikte mot enforbilledlig kulturskoledrift også iframtida. Vi har mye å tape!

Den norske kulturskolen er lovpålagt i alle kommuner. Kronikkforfatterne frykter imidlertid at økte priser gjør at flere ikke har råd til å sende barna sine til Trondheim kommunale musikk- og kulturskole. Foto: Steinar Fugels;y
WENCHE WAAGEN, førstelektor i musikkpedagogikk, NTNU, IInstitutt for musikk