1. oktober vil 200000 soldater, studenter og utvalgte ledere paradere på Den himmelske freds plass i Beijing. Kina vil vise sine triumfer. Men suksessen skjuler store motsetninger og utfordringer.
OL 2008 i Beijing ble en oppvisning av det nye Kina. Verden har aldri sett et slikt mesterskap, aldri har kinesiske utøvere tatt flere medaljer, aldri har et land investert flere penger i et olympisk prosjekt. Totalt skal kineserne ha brukt nærmere 1000 milliarder kroner, men da er infrastruktur, ombygging og nybygging medregnet. Neste år vil Shanghai arrangere Expo. Hva kan vi forvente oss?
Militært opptrer Kina som en fredsnasjon og brobygger. Forsvarsmakten er avansert og disiplinen velutviklet. Selv ikke Taiwan føler at kjempen i nord med 1,3 milliarder mennesker er direkte truende, men forholdet mellom de to er anstrengt. Hong Kong ble som kjent en del av Kina i 1997, uten at det har skapt konflikter med Beijing. Landet har fred med naboene og et godt forhold til andre stormakter.
Det har signert eller ratifisert Ikke-spredningsavtalen om atomvåpen og Konvensjonen om biologiske og konvensjonelle våpen. Kina engasjerte seg raskt i hjelpearbeid både etter tsunamien i 2004 og jordskjelvet i Pakistan i 2005. Ingen har flere fredsarbeidere i felten i regi av FN.
Kina er etter USA og Japan den største økonomien i verden. Det er verdens største eksportør, og landets BNP vil i 2010 passere Japans og i 2020 USAs. (Kilde: TIME, 29/9-2009 ).
Forbruksvarer for det globale markedet kommer ofte fra Kina. 2/3 av alle kopimaskiner, mikrobølgeovner og sko kommer herfra, likeså 60 prosent av mobiltelefonene, 55 prosent av DVD´ene, over halvparten av digitale kamera, 30 prosent av PC-ene og 75 prosent av leketøyene. Landet har en sparekonto på 12000 milliarder kroner, flere enn noe annet land – og investerer flittig over hele verden.
Da Fortune i august presenterte listen over verdens 500 største selskap, lå 37 av disse i Kina, mot bare seks ti år tidligere. Av USAs 500 største selskap har 450 direkte handelslinjer med Kina. Landet er også verdens største mottaker av utenlandske investeringer.
Kina er også sterkt råvareavhengig. 16 % av energiproduksjonen går til midtens rike som også er nr. 3 av oljeslukerne. Prisen for dette er høy med forurenset luft, dårlig drikkevann og stress: 28,5 prosent av dødsfallene skyldes kreft, 13 % kar- og blodsykdommer. Over 4000 kullkraftverk spyr ut farlig avfall.
Skillelinjene er mange i dette veldige landet: 200 millioner mennesker har etter Maos død i 1976 blitt løftet ut av fattigdom slik at Kina har en velstående middelklasse. Men 207 millioner mennesker lever under fattigdomsgrensen, beregnet til kr. 7,50 pr. dag. Over 100 millioner mennesker mangler eller har for lite arbeid. Men mange opplever framgangen, og skaffer seg forbruksvarer foreldrene bare drømte om, for eksempel fra Ikea.
Et slående uttrykk ved utviklingen er adgangen til høyere utdanning. Analfabetismen er nesten helt utryddet. 206 millioner barn og unge går enten grunnskole eller videregående skole. 21 millioner studerer ved høgskoler og universitet. 300000 kinesiske ungdommer studerer utenlands, og de er hardt arbeidende som ofte oppnår flotte resultater.
Den økonomiske forbedringen har resultert i demografiske forflytninger, også under tvang. Av Kinas 542 millioner i 1949 bodde 90 prosent på landsbygda. I dag utgjør bygdefolket 721 av 1310 millioner mennesker. Bruttonasjonalproduktet i 1949 var fattige 21 dollar pr. capita – mot 2770 i dag. Levealderen er fordoblet, fra 36,5 til 73,4 år. ( Kilde: Bloomberg m. fl.).
På 60-årsdagen vil kineserne vise sine muskler på Den himmelske freds plass i Beijing. 200000 militære, utvalgte fra regjering og byråkrati, men også lojale studenter vil paradere på plassen som i 1989 ble gjenstand for et nådeløst oppgjør mot demonstrantene. Nye våpen vil bli presentert, jetfly, ballistiske raketter og elektroniske systemer. Men Folkets frigjøringshær representerer ingen global trusel. Kina har opptrådt varsomt overfor naboene, men Russland er usikker på hva som kan skje i et land med altfor mange sultne mennesker. Edruelige kinesiske menn som oppnår arbeid i Sibir, gifter seg gjerne med russiske kvinner.
Framtida gir tross lyse signal grunn til uro. Misnøyen på landsbygda, korrupsjonen i partiet og regjeringen og overvåking av opposisjonelle gjør at mange i og utenfor landet er bekymret. Behandlingen av tibetanere og uighurer det siste året viser verden et svært autoritært regime. Internett-adgangen er sterkt begrenset, få dager før jubileet er Facebook og Twitter blokkert.
Dersom den økonomiske veksten – har vært ca. 10 prosent i året etter 2000 – stopper opp, vil verden få se et grimmere ansikt.
De økologiske problemene har rammet landet som et uvær. Elver er så forurenset at vannet engang ikke egner seg til bading. Floden Yangtse når til tider ikke havet. Uttørring og ørkensand nærmer seg hovedstaden Beijing. I 2006 ble 300000 mennesker rammet av tørken bare i Shaanxi-provinsen. Landbruket er truet. Ørkenspredningen utgjør fire millioner dekar i året. Forurensingstilsynet har fortalt at de økologiske problemene koster 200 milliarder dollar pr år (Teknisk Ukeblad 23/4-2007 ).
Byforurensingen er skrikende. Landet vil i perioden 2007-2015 bygge nesten 600 nye kullkraftverk, de fleste vil være uten CO2-rensning. Kullbeltet med en lengde på 3000 km og bredde 1000 km vil lenge tilfredsstille energibehovet. Men noen forsøker å advare; tallet på omfattende demonstrasjoner nærmer seg 100000 i året, men myndighetene slår hardt ned på mye av motstanden.
Kinas varsel om å senke CO2-utslippene på FN-møtet 22. september varslet at partiledelsen har sett faresignalene. Kina er snart verdens største CO2-synder. Landet får månedlig 200000 nye biler, og vil framover satse på el-kjørte framfor bensindrevne sådanne. Til sammenligning har Norge 2,5 millioner kjøretøy. Kinas nye sprang blir derfor kalt «Forventingenes revolusjon». 1. oktober vil verden få nye svar fra Beijing.
johngust@frisurf.no
