Frykten for å bli oppfattet som en liberaler, en som aksepterer bruk av narkotika eller er tilhenger av avkriminalisering, stopper i realiteten alle tilløp til nyansert narkotikadebatt her i landet. Det politiske miljøet er så lammet at bare utenforstående kan løfte frem en ny debatt.

Foto: Bjørn Sigurdsøn

Tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund har uredd tatt sjansen på å tale den massive majoritet midt imot. Hans klare konklusjon er at den store satsningen på straff ikke har gitt resultater. – De t har vært et brutalt og tragisk feilgrep i forhold til formålet; å bekjempe narkotikaproblemet, sier han.

Vi setter pris på at den høyt respekterte, juridiske tungvekteren tar bladet fra munnen. Sammen med andre fagfolk har Lund satt dagsorden for en nødvendig debatt om virkemidlene i kampen mot narkotika. For vi trenger sårt alternative tanker og nye løsninger som kan bryte den massive enigheten om mer politi, mer fengsel og strenge straffer. Den har kjørt narkotikapolitikken bom fast i en hengemyr av elendighet – fra de brutale misbrukermiljøene, via omfattende vinningskriminalitet til de kyniske internasjonale bandene.

Selverkjennelsen Ketil Lund legger for dagen er en sterk appell. Gjennom 19 år som høyesterettsdommer har han så absolutt vært med på den strafferettslige kampen mot narkotika. Når han nå dømmer de juridiske virkemidlene nord og ned, og i tillegg mener å kunne fastslå svært negative konsekvenser av strafferegimet, er det en særdeles kompetent kritikk. Den fortjener å bli tatt på alvor.

Narkotikasakene sprenger rettssystemet. Antall anmeldelser har eksplodert fra 2000 i 1980, til 40000 i fjor. Antall narkotikalovbrudd er doblet de siste 20 årene, og utgjorde 42 prosent av straffereaksjonene i 2008. En tredjedel av alle innsatte i fengslene soner narkotikadommer, de fleste for befatning med mindre mengder stoff.

Tallene er ikke lystig lesning. Utviklingen viser strafferettens begrensninger i møte med narkotikaproblemet. Eller som nestor i norsk juss, Johs Andenæs, sa: Det er vår tids største feilinvestering i straff. De juridiske vurderingene er interessante. Særlig fordi det blottlegger politisk handlingslammelse.

Avkriminalisering er blitt foreslått flere ganger, og ble støttet av et flertall i straffelovkommisjonen i 2002. Den ville i stedet satse på sosial- og helsepolitiske tiltak, men ble ikke hørt. Fagfolk snakker om å opprette polutsalg for narko eller salg via apotek. Resepter og bevillinger er også med i debatten.

Men vi er ikke imponert. Nesten alle forslag til alternativ til politi og fengsel bærer preg av meget umodne løsninger. Dessverre har 30 års kamp mot narkotika fortsatt ikke gjort de sosial- og helsefaglige miljøene til sterke premissleverandører for en ny og bedre utvikling. Vi trenger en fordomsfri diskusjon og ny politikk.

Kampen mot narkotika må starte på nytt.

Foto: Bjørn Sigurdsøn