Abort er synd og bør være forbudt, mener Kari. Ingrid støtter frivillig abort. Olav mener at frivillig abort bør være mulig bare når den biologiske mor og far til fosteret er enige om det. Hvem av dem har norske verdier?

Flytende isfjell er metaforen som brukes for å illustrere at det bare er en liten del av kulturfenomenet som er synlig for oss. Verdiene tilhører den største delen (delen av isfjellet som ligger unedr vannet) som er usynlig og vanskelig å kartlegge, skriver kronikkforfatteren. Foto: Jens Søraa

Verdier er personlige overbevisninger om hvordan verden bør se ut, hva som er ønskelig, akseptabelt eller bør være forbudt i et samfunn. «Software of the mind» – er metaforen den anerkjente nederlandske forskeren Geert Hofstede bruker for å illustrere kultur, inkludert verdier. Det er den programmeringen som gjør at vi tenker på en bestemt måte.

Uttrykket norske verdier brukes ofte når verdiene i det offentlige rom diskuteres. Ja, enkelte går så langt som å utfordre oss til å tenke norsk. Vet vi egentlig hva det legges i norske verdier?

Uttrykket norske verdier innebærer at etnisitet påvirker verdiene til den enkelte, og at alle norske etniske personer deler de samme verdiene. Men – er det slik? Verdiene våre blir påvirket av individets samspill med familie, mennesker man omgås, skole, grupper og organisasjoner en er medlem av, tv, internett, stat, religion osv. Det er det som gjør at verdiene er forskjellige fra en person til en annen, til tross for fellesetnisk bakgrunn. Nordmenn er ingen unntak. Hvis alle de som er fra Norge har de samme verdiene hvorfor trenger vi for eksempel så mange partier på Stortinget?

Abort er synd og bør være forbudt, mener Kari. Ingrid støtter frivillig abort. Olav mener at frivillig abort bør være mulig bare når den biologiske mor og far til fosteret er enige om det. Hvem av dem har norske verdier? Du vil kanskje si at defleste nordmenn deler verdien til Ingrid, altså at abort skal være frivillig, og dermed bør verdien anses som «den norske verdien» i forhold til abort.

Men spørsmålet melder seg: blir verdiene til Kari og Ola mindre «norske» for det? Er verdigrunnlaget til de politiske partiene i Norge som har oppslutning fra kun et mindretall av befolkningen «ikke norsk»?

Uttrykket norske verdier viser til et sett med verdier som alle nordmenn har. Ingrid er for frivillig abort, men hun kan samtidig være anarkist. Er det realistisk å forvente at det finnes en eneste person i Norge som kun har verdier som støttes av flertallet i Norge – og nå later jeg som om norske verdier er flertallets verdier?

Uttrykket norske verdier innebærer at vi vet hva verdiene til befolkningen i Norge er. Kultur beskrives ofte som «floating iceberg». Det er kun toppen av isfjellet vi kan se, den største delen ligger under vann og er usynlig. Det samme gjelder kulturfenomenet. Det er kun en liten del av kulturen som er synlig for oss: ritualer, symboler, «heltene», tradisjoner, kunst osv. Verdier, antagelser, livstro, syn på verden, myter utgjør største delen av kulturen som er usynlig for oss. Det betyr at verdier er vanskelig å kartlegge, selv om man studerer en liten gruppe, slik som for eksempel et arbeidsmiljø med få ansatte.

Grunnene kan være mange: verdiene er sosiale konstruksjoner som er vanskelig å måle med et objektivt «måleinstrument», verdiene er lært i hverdagslivet og dermed har mange lav bevissthet om dem, vi har en tendens til å bevisst eller ubevisst underkommunisere «mindre gode verdier» og overkommunisere de vi oppfatter som «gode», osv. Man kan da spørre seg – hvordan kan vi kartlegge verdiene til 4.8 millioner mennesker? Hvordan kan vi diskutere fenomenet norske verdier når de aller fleste – jeg blir fristet til å skrive alle – mest sannsynlig legger helt forskjellig innhold i det uttrykket?

Historien viser at verdier forandrer seg sakte, men, de forandrer seg. Hvilke verdier hadde en om samenes rettigheter i 1970, og hva mener vi om dem i dag? Budskapet – når vi viser til norske verdier, og nå later jeg som om de finnes, viser vi til gårsdagens, dagens eller morgendagens verdier? Kanskje gårsdagens, dagens og fremtidens norske verdier eksisterer i et parallelt univers uten start og slutt?

Uttrykket norske verdier brukes ofte i en kontekst hvor budskapet er: vi må ta vare på norske verdier. For det første; tror vi på at verdiene kan holdes uforandret? I så tilfelle er ikke vi på linje med det både fornuften, vitenskapen og historien viser. For det andre: det kommuniserer at norske verdier er «gode verdier», og at andres verdier er «mindre gode». Er det mulig å tenke seg en nasjon, gruppe, eller et individ, som er i besittelse av kun «gode» eller «mindre gode» verdier? Alle har noe å lære av den andre, og ikke alt som virker riktig i dag, vil fremstå som like riktig om 100 år.

I denne kronikken er norske verdier omtalt synonymt med verdiene til: «nordmenn», «alle norske etniske personer», «alle de som er fra Norge», «4.8 millioner mennesker», « hele befolkningen i Norge». Det er en svært ukonsekvent bruk av uttrykket fra min side, men: tilsiktet.

Tilsiktet for å få frem det siste poenget i denne kronikken: Hvem sine verdier viser vi til når vi omtaler norske verdier? Hvem inkluderer vi –og enda viktigere – hvem ekskluderer vi når vi debatterer norske verdier? Kari med slekt som har eksistert i dette landet helt tilbake til vikingtiden? Ola som opprinelig er fra Kina, men har byttet navn og er norsk statsborger? Ingrid som har danske røtter? Andre? Hvem?

Ut fra de spørsmål som her er reist kan konklusjonen bli at vi oppfordres til å tenke gjennom hva vi mener når vi bruker uttrykket norske verdier. Å anvende uttrykket norske verdier i diskusjoner kan være et blindt spor. Det er et uttrykk som i beste fall er utydelig, og som kan forstyrre diskusjonens fokus ved å rette den på konfrontasjon mellom «oss» og «dem».

Hva med å diskutere en helt bestemt og mest mulig avgrenset verdi, gjerne satt i en kontekst, uten å vise til etnisitet som forklaring? Kanskje blir vi overrasket over at mange av våre verdifeller ikke nødvendigvis har samme etnisitet som oss!?

skender.redzovic@hist.no

Flytende isfjell er metaforen som brukes for å illustrere at det bare er en liten del av kulturfenomenet som er synlig for oss. Verdiene tilhører den største delen (delen av isfjellet som ligger unedr vannet) som er usynlig og vanskelig å kartlegge, skriver kronikkforfatteren. Foto: Jens Søraa