Medieblikk lørdag 13.3.2010

I hemmelighet skal nettet strupes

Sjelden har hemmeligholdet fått seg en kraftigere smell enn da EU-parlamentet onsdag med 663 mot 13 stemmer vedtok å tvinge EU-kommisjonen ut i åpent lende.

Saken oppdateres.



Planen var å endre internett for alltid, og å gjøre det uten at brukerne – i andre sammenhenger også omtalt som borgerne – fikk innsikt eller innflytelse. Men onsdag sa de folkevalgte i EU-systemet stopp. Innholdet i de hemmelige forhandlingene skal fram i lyset. Hvis ikke, truer EU-parlamentet med å trekke EU-kommisjonen inn for EU-domstolen for brudd på Lisboa-traktaten, EUs nye grunnlov light. Det ble flekset litt med musklene i parlamentssalen denne kvelden.





Stridens kjerne er en internasjonal traktat som skal hindre piratkopiering av filmer, musikk og annet innhold som er beskyttet av opphavsrett. Pådrivere er den mektige amerikanske underholdningsbransjen, ettersom piratkopiering av belgisk musikk og østerrikske filmer foreløpig ikke er blitt noe globalt problem. Denne traktaten, kalt ACTA (Anti-Counterfeiting Trade Agreement), vil pålegge alle land som signerer den, å innføre vidtrekkende restriksjoner på nettet, kraftig innskjerpe overvåkingen av folks nettbruk og straffe alle som bryter opphavsretten med utestengelse fra nettet, og dermed også fra informasjon, offentlige tjenester, sosiale medier og store deler av arbeidslivet. I tillegg vil traktaten sannsynligvis innebære slutten for tjenester som YouTube, Flickr, MySpace og andre nettsted hvor brukerne deler innhold.





Forhandlingene har pågått i flere år over hele kloden, hele tiden i største diskresjon. Delegasjoner fra USA, EU, Japan, Sør-Korea og andre land, har stengt seg inne og forhandlet om bestemmelser med enorme politiske, sosiale og økonomiske konsekvenser. De parlamentariske institusjonene har vært holdt utenfor prosessen, mens den amerikanske film- og musikkindustrien ikke bare har hatt innsyn, den har vært med på å formulere bestemmelsene.



Den danske avisen Information skrev sist lørdag at de fleste europeiske land har ønsket større åpenhet, mens den danske regjering har kjempet for at forhandlingene skal fortsette bak lukkede dører. Det står enda verre til her hjemme; den norske regjering er fornøyd med å sitte utenfor døren og vente på beslutningen.

Da Venstres Trine Skei Grande i mai i fjor spurte justisministeren om hvordan Norge vil bli berørt av en eventuell ACTA-traktat og hva statsråden vil gjøre for å påvirke den, svarte Knut Storberget: «Dersom forhandlingene ender med at det kommer i stand en avtale, vil det være opp til Norge å velge om man ønsker å slutte seg til denne.» Det er nesten søtt å høre en statsråd levere en slik forblommet bløff, når sjansen for at Norge vil gå imot en slik avtale, er mindre enn muligheten for at vi ensidig vil innføre venstrekjøring.





Både Datatilsynet, Forbrukerrådet og IKT Norge er sterkt bekymret, både over de forslagene som er lekket ut fra forhandlingene, og over Norges tilsynelatende totalt passive rolle. Den bekymringen bør vi alle dele. Enten har den norske regjering bestemt seg for å sløve helt bakerst i bussen og akseptere det som blir vedtatt lengst fremme, eller så lyver den. Ingen av alternativene er særlig tiltalende.



Fra de dokumentene som er lekket, vet vi at USA presser knallhardt for å få et system hvor internetttilbyderne; Telenor, Lyse, Netcom og de andre, skal bli holdt ansvarlige for spredning av piratkopiert eller ulovlig nedlastet materiale. Når de oppdager slik virksomhet, og det kan bare skje gjennom en skjerpet overvåkning av brukerne, skal de – uten domstolskjennelse –stenge bredbåndslinjen til synderne. Ettersom de fleste har bare én linje inn i huset, vil det innebære at hele familien blir uten nett hvis 16-åringen laster ned den siste episoden av «Gossip Girl».





Leverandørene vil få pålegg om å være et aktivt politi, ikke passivt vente på anmeldelser. Ettersom det er umulig å se gjennom alle videoene som lastes opp til YouTube, betyr det sannsynligvis tjenestens død. Minst like alvorlig er det at USA krever at resten av verden innfører de amerikanske «notice-and-takedown»-reglene, som pålegger alle internettleverandørene å fjerne alt materiale som noen påstår de har opphavsretten til, også det uten rettskjennelse. Scientologene har brukt denne regelen for å hindre spredning av materiale som avslører organisasjonens hel- og halvkriminelle metoder. Regelen er også en drøm for store selskaper som ønsker å hindre lekkasje av kompromitterende interne dokumenter.



IKT Norge har tidligere advart om at de nye reglene i verste fall vil gi tollerne rett til å gå gjennom MP3-spillere og harddiskene på pc-er på jakt etter ulovlig kopiert materiale, og beslaglegge maskinen hvis de finner noe slikt.





Vedtaket i EU-parlamentet onsdag betyr ikke at disse forslagene er lagt døde, bare at de heretter må diskuteres i full offentlighet. Skepsisen mot å importere amerikanske overvåkningsregler kommer tydelig fram i vedtaket, men flere store EU-land er allerede i ferd med å innføre tilsvarende lovgivning. Forsvaret for et fritt internett må altså føres også innad i Europa. I den kampen er Norge ikke engang påmeldt, og det er ingen grunn til å tro at den kjente utøver i lett fluevekt, Knut Storberget, vil vinne en eventuell omkamp.



sven.egil.omdal@aftenbladet.no



Følg på twitter.com/svelle



 
 
På forsiden nå