Norske bloggere tar ansvar for å ivareta troverdigheten sin.
Denne uken kunne vi lese at barn begynner å bruke internett i stadig lavere alder. Medietilsynet la frem rapporten «Barn og digitale medier 2010» som er en landsomfattende undersøkelse om barn og unges bruk av pc, internett, mobil og elektroniske spill, hvor både barna selv og foreldre har deltatt. Rapporten viser blant annet en økning i andelen som brukte internett for første gang da de var seks år eller yngre.
Tendensen til synkende alder finner vi også når vi ser på bloggerne, hvor det har vokst frem en ny generasjon bloggere; de såkalte «rosabloggerne». Dette er ofte jenter i 13-20-årsalderen som skriver om hverdagslivet sitt, mote og sminke. Norges mest leste blogger, Voe (Emilie Nereng, 14), har i dag ca. 65000 daglige lesere av bloggen sin. Det er flere enn TV2, som i snitt har 56000 daglige brukere på sine nettsider!
Med fremveksten av fenomenet rosabloggere har det også dukket opp en del nye problemstillinger. Populære bloggere blir ofte kontaktet av kommersielle aktører som ønsker at de skal skrive om produktene deres. Den svenske rosabloggeren Blondinbella skal ha tjent ca. fem millioner i året på annonser og produktomtaler på bloggen sin, som i 2008 ble lest av 200000 per uke.
Det svenske Konsumentverket har flere ganger undersøkt bloggen til Blondinbella for brudd på markedsføringsloven, da hun har lagt inn omtale og bilder av produkter hun har mottatt betaling for å markedsføre uten å merke dette som reklame. Etter lignende beskyldninger skrev Voe i januar et innlegg og forsikret leserne om at meningene hennes ikke er til salgs og at hun kun skriver om produkter hun liker.
I februar lanserte Thomas Moen, en av de mest aktive bloggerne i Norge, og Rafiq Charania, gründer av Blogg.no, en bloggplakat, etter modell fra pressens Vær Varsom-plakat. Bloggplakaten er et forsøk på å gi råd og veiledning til bloggere, blogglesere og annonsører i forhold til blogger med kommersielle budskap. Bloggplakaten anbefaler bloggere å la være å selge meningene sine, ved å alltid omtale produkter på en ærlig måte og opplyse om når de har mottatt godtgjørelser eller produkter for å skrive om disse. Den påpeker også at bloggeren kan ha stor påvirkningskraft, særlig mot unge lesere og at dette er noe man bør ta hensyn til når man lager innholdet.
Bloggplakaten retter seg også mot lesere av blogger og oppfordrer dem til å være klare over at innhold kan være påvirket av tredjepart, at bloggere kan skrive om produkter de kan ha mottatt gratis og/eller har blitt betalt for å skrive om og at man bør stille seg kritiske til en bloggers meninger dersom bloggeren har mottatt produktet eller blitt betalt for å omtale det.
Tradisjonelle medier har hatt et klart skille mellom redaksjonelle og markedsmessige aktiviteter. Ifølge Vær Varsom-plakaten skal det redaksjonelle innholdet være helt blottet for kommersiell påvirkning, og all betalt kommunikasjon skal merkes som annonse. Dette praktiseres av alle de store mediehusene, selv om det stadig (særlig på nettet) gjøres forsøk på å tøye grensene. Nettavisen ble i 2009 dømt for brudd på Vær Varsom-plakaten, etter å ha promotert et produkt for et firma de hadde et kommersielt forhold til i en redaksjonell artikkel.
Ifølge Medietilsynets rapport er under fem prosent av foreldrene til barn i alderen 9-16 år opptatt av risiko knyttet til reklame i forbindelse med barnas nettbruk. Kanskje burde dette tallet vært høyere. Rapporten viser at barna selv er relativt bevisste på hva slags informasjon de legger ut om seg selv og andre, men bevissthet rundt reklame er ikke nevnt. Selv om dagens unge nok har et naturlig forhold til informasjon på internett og mange klarer å skille ekte innhold fra betalt innhold, vil grensene for hva som er reklame og ikke bli stadig mer utvisket, og utfordre barn og foreldre.
Uten eksplisitte retningslinjer vil det bli lettere for useriøse bloggaktører å vinne frem, og det blir vanskelig å ta diskusjonen om når man går over grensen. Bloggplakaten er derfor et godt initiativ som viser at bloggerne er seg sitt ansvar bevisst og tar grep for å beholde troverdigheten til mediet.
ingrid.odegaard@gmail.com