Kommentar mandag 5. juli 2010

Biologi på venstresiden

Eia-debatten tar aldri slutt. Terje Bongard utgir nå ei bok som fører debatten i en ny retning.

Saken oppdateres.





Venstreorienterte tilhengere av miljøets betydning og høyreorienterte disipler av genenes dominans sto mot hverandre i debatten som fulgte Harald Eias «Hjernevask». Det var i hvert fall dette inntrykket som festet seg i mediene. Boka «Det biologiske mennesket – individer og samfunn i lys av evolusjon» viser at de politiske skillelinjene slett ikke er så enkle når det er snakk om arv og miljø.



Bongard lanserte boka i Trondheim forleden dag. Han og hans medforfatter, Eivin Røskaft, argumenterer grundig for at svært mye av menneskets atferd har biologiske årsaker. Vi er med andre ord «født sånn», ikke «blitt sånn». Menneskets oppførsel bærer fortsatt preg av de egenskapene som var nødvendige for å overleve da vi levde i Afrika 100000 år siden. Det var viktig å formere seg, det var lønnsomt å være grådig og egoistisk, og det var liten grunn til å bry seg om andre mennesker enn sine aller nærmeste. Slik oppfører vi oss fortsatt.





De to har mange meningsfeller. I debatten etter Harald Eias «Hjernevask» ble såkalte venstrevridde samfunnsforskere skjelt ut for at de ikke tar tilstrekkelig hensyn til menneskets medfødte natur. På høyresiden mener mange at vi i stor grad er styrt av gener. Mennesket er egoistisk fra naturens side. Det må vi innse og ta hensyn til også i politikken. «Greed is good», sa superkapitalisten Gordon Gekko i filmen «Wall Street».



Det forfriskende med Bongard, er at han kommer til stikk motsatt konklusjoner. Grådighet er medfødt, men det er slett ikke bra. Menneskets grådighet ødelegger kloden. Bongard er opptatt av biologiens betydning, men han er tilhenger av en venstreorientert politikk. Han er skeptisk til pengeøkonomien, og vil avskaffe kapitalismen.





Et hovedpoeng i boka er at hvis vi skal klare å redde verden, må vi ta utgangspunkt i den kunnskapen vi faktisk har om menneskets natur. Bongard siterer Laura Betzig, som i boka «Human nature: A critical reader» hevder at vi vet så mye at vi endelig kan fastslå hvor vi kom fra, hvorfor vi er her og hvem vi er. Evolusjon og seleksjon har gjort oss til den vi er, og ut fra denne kunnskapen kan vi skape et nytt og bedre samfunn.





Bongard, som er doktor i menneskets atferdsøkologi ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim, utgir boka i samarbeid med professor Eivin Røskaft ved Senter for grunnforskning på NTNU. Røskaft er en veteran innen evolusjonsbiologien, og han har vært med å å skrive ei bok som er full av biologisk dokumentasjon. Bongard og Røskaft vil gi oss den store sammenhengen, og starter det hele med å sitere Gro Harlem Brundtland: «Alt henger sammen med alt annet».



De to trekker linjer helt fra de første menneskene til nye måter å organisere samfunnet på. Ved å bygge på menneskets positive, medfødte følelser, omsorg og fellesskap, mener Bongard at det er mulig å bygge nye samfunn der vi tar vare på hverandre og på jordkloden på en mye bedre måte enn i dag.





– Harald Eia laget en morsom programserie, men han baserte seg bare på fragmenter av det vi vet. Slik redder man ikke verden. Det er imidlertid vårt prosjekt, ved at vi viser de store sammenhengene, sa Bongard under boklanseringen i Suhmhuset på Vitenskapsmuseet. Han har en voldsom tro på sitt eget prosjekt. Han håper boka vil selge «som bare rakkeren» og at den vil føre til heftige diskusjoner.





Det gjenstår å se om håpet blir innfridd. Den som er interessert i «en tredje vei» i diskusjonen om arv og miljø, har i hvert fall mye å hente i «Det biologiske mennesket».



trygve.lundemo@adresseavisen.no

 
        
            (Foto: Ivar Mølsknes)

  Foto: Ivar Mølsknes

På forsiden nå