Både ungdom og innvandrere er godt representert i bystyret. Eldre industriarbeidere er det ikke mange av.
To påstander er blitt gjentatt med jevne mellomrom de siste årene. Den ene går ut på at dagens politikere er broilere. Få av dem har særlig erfaring fra yrkeslivet. De fleste kommer rett fra universitetet. Den andre påstanden er at politikken står i fare for å bli forgubbet. Politikk appellerer ikke til de unge.
For en del år siden var det omtrent like mye hold i begge påstander. Man så tendenser til at politikerne ble eldre – men mange av dem ble også rekruttert rett fra lesesalen. I dag ser det ikke lenger ut til å være noen stor fare for forgubbing. Alle partier har vært opptatt av å få med de unge. I løpet av sommeren er dessuten «Utøya-generasjonen» blitt et begrep, og det er håp om at enda flere unge mennesker vil engasjere seg i politikk.
I det nye bystyret i Trondheim er det i hvert fall ingen mangel på ungdom. 23 representanter er født i 1980 eller senere, og denne gruppen utgjør nesten en tredel av hele forsamlingen. Ni representanter er 20 år eller yngre. Det betyr at det er en atskillig større andel unge i bystyret enn ellers i befolkningen.
Det er omvendt med de eldre. De er underrepresentert, sammenliknet med alderssammensetningen utenfor bystyresalen. Bare fem representanter er 67 år eller eldre. Dermed utgjør de drøyt syv prosent av bystyret. Ellers i Trondheims befolkning er elleve prosent 67 år eller eldre. Elleve representanter, omtrent én av seks, er 60 år eller eldre. Høyres Michael Birkeland (82 år) er den eneste over 80. Bare tre er over 70 år.
Men det er ikke sikkert det er grunn til ramaskrik. Unge representanter kan utmerket godt være i stand til å se sakene fra de eldres side. I en rundspørring adressa.no har gjort blant de yngste representantene, svarer flere at de er opptatt av helse og velferd, eldre og omsorg. Øverst på prioriteringslisten deres står riktignok skole og kollektivtilbud – men dette er satsingsområder for alle.
28 av de 67 representantene er kvinner. Kvinneandelen passerer dermed så vidt 40 prosent. Tallet burde vært 50, men kvinnene er likevel litt bedre representert i det nye bystyret enn de var i det forrige.
Innvandrerbefolkningen er like godt representert i bystyret som i byens befolkning. Sju av representantene har ikke etnisk norsk bakgrunn, det vil si i overkant av ti prosent av bystyrepolitikerne. Innvandrerandelen av befolkningen i Trondheim er også på ti prosent.
Den gruppen som kanskje har minst grunn til å være fornøyd med bystyrets sammensetning, er nok industriarbeidere, anleggsarbeidere, håndverkere, mekanikere og folk i liknende yrker. Svært få av representantene har bakgrunn som en av «gutta på gølvet», som det het en gang i tiden.
Solid og variert yrkeserfaring er altså mangelvare blant de 67 representantene. Men dyktige politikere skal ta hensyn til alle grupper. De fire årene som kommer, vil vise om det vil skje.