Kronikk, mandag 4. juni 2012

Kunnskap for bærekraft

Begrepet «bærekraftig utvikling» ble allment kjent gjennom Brundtlandrapporten «Vår felles framtid» i 1987. Her ble bærekraftig utvikling definert som en samfunnsutvikling som imøtekommer dagens behov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine behov.

Saken oppdateres.









Rapporten viste til hvordan miljøproblemer, økonomisk og sosial utvikling var tett knyttet sammen. Hva betyr dette i praksis?





Gjennom stadig utvikling og bruk av teknologi har samfunnet utviklet et høyt velferdsnivå for en stadig større andel av jordens befolkning. Samtidig har utviklingen av samfunnsstrukturene og ny teknologi ført med seg en lang rekke problemer; utryddelse av arter, fare for irreversible klimaendringer, oppkonsentrering av miljøgifter og redusert tilgang på enkelte naturressurser. Velstanden er heller ikke jevnt fordelt, og spesielt mange av de fattigste er dårlig rustet for å møte klimaendringer og det globale kappløpet om naturressursene.





Mange av dagens miljøproblemer er en konsekvens av den teknologiske utviklingen, men samtidig finner vi her også muligheter. En av de største utfordringene er derfor å styre utvikling og anvendelse av teknologi og utnyttelse av ressurser slik at viktige menneskelige behov oppfylles uten at miljømessige tålegrenser overskrides.

Dette krever både ny kunnskap og at eksisterende kunnskap blir satt i en større sammenheng. Teknologisk utvikling er derfor et viktig element i en bærekraftig utvikling, men langt fra tilstrekkelig i seg selv.





Vi ser i dag mange initiativ som viser potensialet for en mer bærekraftig utvikling. Vi har bl.a. fått internasjonale avtaler for å begrense utslipp av klimagasser og bevare det biologiske mangfoldet, vi ser en betydelig utvikling av miljøteknologi, og det arbeides intenst både med grønn økonomi og mer effektiv ressursbruk.

Dette fører til etterspørsel etter kunnskap om hvordan menneskelige handlinger påvirker miljøet og hvordan teknologiske og samfunnsmessige systemer kan endres for å begrense denne påvirkningen.





En bærekraftig utvikling vil gi økt etterspørsel etter kandidater med nødvendig kunnskap og holdninger for å utvikle og ta i bruk ny teknologi på en ansvarlig måte. Flere fagmiljø på NTNU peker derfor nå på bærekraftsforskning som det kanskje viktigste området for forskning og undervisning, og har tatt initiativ til at denne aktiviteten må styrkes ved NTNU. Det er her kunnskap nå etterspørres.





Jorda tilbyr fantastiske muligheter for et rikt liv og spennende opplevelser, men for at jordas begrensede ressurser skal kunne gi en trygg framtid for menneskene må vi studere naturen slik at vi forstår rammebetingelsene. En hel rekke forskningsspørsmål må derfor sees i sammenheng. Hvor store inngrep og hvor store utslipp tåler naturen før det gir begrensninger på de tjenestene vi henter fra naturen.

Vi må studere de teknologiske systemene slik at vi forstår ressursbruk og miljøbelastning ved ulike alternativer. Allerede i dag ser vi at det er knapphet av mange ressurser. Hvordan kan ressursene brukes best mulig og hvordan sikrer vi at vi ikke ødelegger framtidig ressurstilgang? Vi må studere menneskenes behov, holdninger og atferd og samfunnsmessige rammebetingelser og forandringsprosesser slik at vi kan forstå hvordan en bærekraftig utvikling kan implementeres i samfunnet.

Ungdom under utdanning må læres opp til å skjønne sammenhengen mellom alle disse aspektene, både for å sikre at forutsetningene for en videre utvikling er til stede, men også for å sikre et framtidsrettet, og dermed konkurransedyktig, næringsliv som er i stand til å operere og utvikle seg innenfor de rammene dette gir.





Det er derfor avgjørende at bærekraftsforskning foregår i et samarbeid mellom en rekke fagdisipliner. Nye teknologiske løsninger gir oss fantastiske muligheter, men vi må skjønne hvilke effekter disse har på miljø og samfunnsstrukturer. Hvilke drivkrefter ligger til grunn for utviklingen? Hvor oppstår miljøbelastningen og hvilke effekter ser vi? Og hvordan er responsen i samfunnet?

For å sette det på spissen – det hjelper ikke å utvikle ny teknologi dersom den ikke blir tatt i bruk eller dersom den blir tatt i bruk på feil måte. Det er derfor også viktig å skjønne hva som motiverer handlingsmønsteret til enkeltpersoner og virksomheter.





For å forstå responsene er kunnskap om beslutningsprosesser på ulike nivå sentralt for å bedre forstå hvordan nye løsninger kan implementeres på kort og lang sikt. Et framtidig bærekraftig samfunn krever at vi kjenner helheten i dette bildet, ikke bare enkeltelementene.





NTNU har som uttalt ambisjon å bidra til en bedre verden bl.a. gjennom å levere viktige bidrag for å styre utviklingen av samfunnet og teknologi i en bærekraftig retning. Et sentralt element i dette må være å bidra med forskning og utvikling som muliggjør en bedre tilpasning til ressursene og miljøet på jorda, og en bedre utnyttelse av disse til velferd og varig verdiskaping. Dette kan kun gjøres i et tverrfaglig forskningsmiljø og en god koordinering av forskningsaktivitetene vil sikre målrettet forskning. Vi må skjønne årsakssammenhengene for at samfunnet og utviklingen av ny teknologi skal gå i en bærekraftig retning.

























 
        
            (Foto: JON ØSTENG HOV)

  Foto: JON ØSTENG HOV

§
Vis debatt
comments powered by Disqus
Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå