Det var god stemning og stor enighet om veivalg da sentrum-venstrealliansen i Trondheim la frem sitt budsjettforslag mandag. Budsjettet er det eneste flertallspartiene har forpliktet seg til å legge frem sammen, og eventuelle bekymringer for om syv ulike partier vil bli enige, har vært grunnløse. Den store enigheten kan også tyde på at partiene ikke har vært gjennom knallharde prioriteringer.
Det bærer også budsjettet preg av. De store pengene går til eldreomsorg og skole, i tråd med Arbeiderpartiets valgløfter, og vil neppe møte store protester. Det er bred enighet om å øke grunnbemanningen i eldreomsorgen og å øke lærertettheten for de minste elevene. Utover dette har alle partiene satt sitt preg på budsjettet. Matsentral, styrket skolehelsetjeneste, livsgledeturer for eldre, ungdomsgaranti og små summer til kultur- og idrettsformål er blant godbitene de syv partiene kunne presentere. Det passet bra at budsjettet ble presentert foran juletreet med en nisse i bakgrunnen. Alle får. Ingen snakket om hva kommunen skal gjøre mindre av.
Selv om det er vanskelig å selge inn økte gebyrer som en gladsak, vil Trondheims innbyggere på sikt nyte godt av at politikerne velger å gjeninnføre piggdekkavgiften. Bruken av piggdekk har gått i helt feil retning etter at avgiften ble fjernet. Forrige uke kritiserte Riksrevisjonen Trondheim kommune for å overskride de nasjonale målene for luftkvalitet, noe som har negative helseeffekter for innbyggerne. Det har likevel kostet Arbeiderpartiet mye å gi opp et av sine løfter. De fortjener honnør for at de lar hensynet til bymiljøet komme først, selv om 23 millioner i ekstra inntekter gjør det ekstra fristende å gjeninnføre gebyret.
Den største innvendingen mot budsjettforslaget er hvor flertallsalliansen finner sine innsparinger. Det er lett å bli enig om mer penger til gode formål, men de vil først få prøvd samarbeidet når det må gjøres harde prioriteringer. Politikerne gjør det svært enkelt for seg selv når de velger å dekke påplussingene med økt utbytte fra kommunale selskaper, uspesifiserte kutt i innkjøpsbudsjettet, kutt i kommunens buffer samt et lønnlig håp om å spare penger på digitalisering. Det er godt mulig at dette er gode kuttforslag, men det er lite langsiktig å øke driftsbudsjettet basert på slike kutt. Det er alltid enklere å øke de offentlige utgiftene enn å ta dem ned.
Trondheimsbudsjettet viser vilje til gode satsinger, men hadde blitt klart bedre dersom politikerne våget å prioritere tydeligere.