Vår ferske klimaminister Vidar Helgesen (H) sier til Aftenposten at han ikke kan love at utslippene av klimagasser i Norge vil gå ned de neste to årene.
Ærlige svar og nøkterne vurderinger er prisverdig, men man må kunne forvente en mer offensiv holdning og flere konkrete tiltak. Vi er allerede kraftig på etterskudd i arbeidet med å unngå en ødeleggende temperaturøkning.
Nylig ble det kjent at de norske klimagassutslippene sannsynligvis økte i 2015, hovedsakelig innenfor transportsektoren og olje- og gassutvinning. Økningen er anslått til knapt én prosent. Selv om dette tilsynelatende høres lite ut, er det svært bekymringsfullt at utviklingen går i feil retning. Beregningene fra Miljødirektoratet er nedslående, ikke minst i lys av at Norge nettopp har forpliktet seg til å redusere utslippene med 40 prosent innen 2030.
Jo flere år vi må vente før vi kommer i gang med reelle utslippskutt, jo vanskeligere vil det bli å nå målene. At Norge bidrar til utslippsreduksjoner og karbonfangst i andre deler av verden, er både relevante og viktige momenter i denne diskusjonen. Selv om sammenhengen ikke alltid er opplagt, er det legitimt å peke på at norsk gass kan bidra positivt dersom den erstatter kull som energikilde. Det er også riktig at norske milliarder til karbonfangst gjennom regnskogsvern er tiltak som kan virke. Alle vet at klimakrisen er en global utfordring.
Men det er ikke nok å vise til det vi gjør utenfor landets grenser, vi kan ikke betale oss ut av problemet. Vi er også nødt til å sette i verk tiltak som monner her hjemme. At 2015 trolig ble et år da utslippene økte, er et dårlig tegn. At klimaministeren heller ikke tør love noen bedring på kort sikt, kan ligne på en snikende handlingslammelse.
Klimaministeren har rett i at tiltak på dette området er langsiktige og at resultatene ikke kommer umiddelbart. Men da bør han ha mer håndfaste, konkrete og virkningsfulle vedtak å vise til. Svarene han gir Aftenposten er ikke akkurat offensive, og det er vanskelig å få øye på et glødende engasjement for å stake ut en ny kurs.
Utslippene vil normalt øke med stigende folketall og økt økonomisk aktivitet, og det er krevende å sette i verk tiltak som kan redusere vekst og velferd. En start er å gjøre klimanøytral atferd lønnsom og i større grad sørge for at CO2-utslipp koster. «Det grønne skiftet» må bli mer enn en besvergelse, og politikerne må tørre å innføre upopulære restriksjoner.