Finnes det noen retningslinjer i Politidirektoratet for å få kvinner til å opprettholde søknader om de er sterke kandidater?
På lørdag 13. februar 2016 leste jeg i Adresseavisen at HR-direktør i POD opplyste at hun kontaktet Marit Fostervold per telefon for å be om kontaktinformasjon til hennes referanser. Samtidig ga hun beskjed til Fostervold om at Knut Smedsrud kom til å bli innstilt som nummer en til stillingen som avdelingssjef for krisehåndtering og beredskap i POD.
Les også: Kameraderi, trakassering, mobbing og seksualisert sjargong
Vanligvis gjør en HR-avdeling ferdig all bakgrunnsjekk av alle søkerne som er aktuelle, før man setter opp en prioritering i forhold til innstilling. HR-direktøren ga i sin uttalelse uttrykk for at dette ikke var tilfelle i denne saken, da det allerede var avgjort at Smedsrud var innstilt som nummer en før referansesjekken av Marit Fostervold.
Les også kommentaren: Noe er galt i politiet
Dersom man er en av søkerne som har vært inne til intervju vil en slik beskjed være et klart signal om at man ikke nådde opp i konkurransen. Selv om det er en mulighet for at ansatterepresentanter kunne ha påklaget innstillingen til det sentrale tilsettingsrådet, er en slik inngang til en topplederstilling en umulighet siden arbeidsgiveren har gitt uttrykk for at søkeren ikke ansees som best kvalifisert.
Enhver søker som får en slik beskjed vil ikke føle seg ønsket i stillingen. Det forstår nok også HR-direktøren i POD. Hun diskvalifiserte Fostervold med sin uttalelse, slik jeg leser svaret hun ga til Adresseavisen.
Et annet spørsmål i denne saken er om hvem som først kom inn på at Fostervolds søknad kunne trekkes. Var det Fostervold selv eller HR-direktøren?
Faktum er at søknaden ble trukket, og Fostervold ville da uansett utfall i ansettelsesrådet ikke kunne få stillingen. Det ville blitt en mann, siden den tredje søkeren som var inne til intervju også var en mann. Hadde Smedsrud av en eller annen grunn takket nei til stillingen, hadde situasjonen vært den samme i forhold til kjønn. POD var garantert en mann til stillingen.
HR-direktøren har gitt uttrykk for at de ønsker kvinner inn i topplederstillinger i POD og etaten generelt. Jeg undres derfor på hvilken strategi HR-avdelingen har utarbeidet i denne sammenheng. Da tenker jeg ikke på eksternt i forhold til PHS, men faktiske instrukser og prosedyrer internt i POD for å nå dette strategiske målet.
Finnes det noen retningslinjer for å få kvinner til å opprettholde søknader om de er sterke kandidater? Oppmuntres kvinnene på noen måte under ansettelsesprosessen? Blir ledere i politietaten målt på om de når målet om kvinneandel både på grunnplan og i lederstillinger (KPI-er knyttet til de uttalte strategiske målene om økt kvinneandel)? Hvordan foregår evalueringen og ikke minst sammenlikningen med mannlige søkere? Hva vektlegges?
Slik denne prosessen er fremstilt, og ikke minst hva interne rykter inneholder fremkommer det påstander om uformelle nettverk og bekjentskap som skjulte kvalifikasjonskriterier for å nå opp i konkurransen. Er det slik POD ønsker å fremstå?
POD burde ha interesse av at denne saken ble gransket av ekstern ekspertise, og at fakta kom frem. Det er mange kvinner både i og utenfor politietaten som har reagert på denne saksbehandlingen, og den fremstår ikke som bra. Muligens er Smedsrud den best kvalifiserte søkeren, men dette handler om prosessen og ikke person. En granskning ville kunne gi oss svaret.
Ingen kvinnelige søkere fortjener å bli utsatt for en slik forskjellsbehandling og ikke minst forhåndsvarsling om at de ikke er ønsket.
Innleggsforfatteren var den andre, kvinnelige søkeren til stillingen som avdelingsdirektør for beredskap og krisehåndtering i Politidirektoratet (POD).