NTNU-styret besluttet i går at inndelingen i fakulteter stort sett blir i tråd med rektors innstilling. Det innebærer at vi får et eget, spisset fakultet for økonomi og et helsefaglig fakultet der alle helseprofesjonene er samlet.
Etter at fusjonen mellom NTNU og de tre høyskolene i Gjøvik, Ålesund og Sør-Trøndelag var et faktum, har det vært en omfattende og til dels opphetet diskusjon om hvordan det nye universitetet skulle organiseres: Bør det være mange eller få fakulteter? Hvilke fagområder passer best sammen?
LES OGSÅ: Vedtaket i NTNU-styret
Synspunktene har vært sprikende og preget av at alle er mest opptatt av en best mulig løsning for sitt fagområde. Kort og unyansert oppsummert kan man si at økonomi vant og at utdanning og samfunnsvitenskap tapte.
Det er umulig å gjøre alle fornøyd når ny organisering av en virksomhet med over 6 000 ansatte og 36 000 studenter skal meisles ut. Alt i alt har styret, med Svein Richard Brandtzæg i spissen, gjort et klokt vedtak der gevinsten er betydelig større enn ulempene. Den brede strukturen med åtte fakulteter er en fordel fremfor alternativet med fire.
En av gevinstene er det nye økonomifakultetet som profiterer på NTNUs sterke teknologi- og innovasjonsmiljø og den nære kontakten med næringslivet. Slik kan de konkurrere om de beste studentene og ikke minst bidra sterkere til ny verdiskapning.
LES OGSÅ: Jubel blant økonomene
Også det nye helsefakultetet blir unikt. At sykepleiere og leger har noe med hverandre å gjøre før de møtes over operasjonsbordet, burde kanskje være en selvfølge, men NTNU er først ute med å samle helsefagene. Bra for universitetet og enda bedre for pasientene.
At verken utdanning eller samfunnsvitere fikk eget fakultet, men havner under samme «tak», bør være til å leve med. Tross alt har vi nå fått en løsning som samler alle fagmiljøene som utdanner lærere.
Det sammenslåtte universitetet står midt i en viktig transformasjon. Med styrets beslutning om fakultetsstruktur, fremstår NTNU som et viktig profesjonsuniversitet med sterke fagdisipliner. Potensialet for å lykkes bør være stort, men det betinger at fagmiljøene som ikke har fått det helt som de ønsker, evner å se framover.
Organiseringen legger avgjørende rammer for hva nye NTNU skal være. Likevel er menneskene og kulturen oftest viktigere enn strukturen. Nå har høyskolefolk og universitetsfolk sjansen til å samarbeide om å levere topp forskning og utdanne fremtidens samfunnsbyggere. Vedtaket lover godt.