Hvis Olsø-saken fremstår som tåkete, er det fordi politikerne kappes om å være etterpåkloke.

Hvem sa og mente hva? Når ble dette sagt og ment? Hvilken hatt bar vedkommende, hvem hørte på og hvor ble det eventuelt nedtegnet?

Saken om Rune Olsøs ulike roller i forbindelse med etableringen av det private godteriselskapet Candy People Norway, der kommunale Trondheim Kino Utviklingen (TKU) først var inne på eiersiden, har tilsynelatende kokt ned til denne type detaljspørsmål. Konsekvensen er dessverre at deler av trondheimspolitikken fremstår som rørete, med den svekkede tilliten til byens politikere dette kan medføre.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: «Den sure biten i posen sitter velgerne igjen med»

Når ordfører Rita Ottervik maner til «etisk refleksjon» blant de folkevalgte, vet hun sikkert at velgerne kan komme til å felle harde moralske dommer ved valgurnene. Enn så lenge er det kanskje ingen fare, all den tid valget er langt unna og omstendighetene rundt Olsø-saken og dens mange avsporinger fremstår tåkete.

Kjernen i saken er imidlertid fortsatt denne: Olsø skal selge godteri til den kommunale kinoen, der han har hatt flere styreverv. Olsø var styremedlem i TKU, men trakk seg da godteriselskapet ble etablert. TKU gikk inn på eiersiden i godteriselskapet, men trakk seg siden ut. Rune Olsø har flere år som styreleder i Trondheim Kino på sin CV.

I kontrollkomiteen fikk han gjennomslag for å utsette revisjonen av Trondheim Kino, som eier TKU. I komiteen er det ord mot ord: Opposisjonspartiene, som har flertall, mener Olsø aldri nevnte at han hadde gått inn som partner i Candy People Norway. Olsøs egen partikollega hevder det motsatte.

Man må likevel anta at flertallet i kontrollkomiteen hele tiden har vært klar over at Olsø har vært styreleder i kinoen. En revisjon av kinoen ville ha omfattet Olsøs tid som styreleder. Likevel var det en enstemmig komité som gikk for å prioritere revisjon av Olavshallen. Hvorfor var det ingen fra Høyre eller Fremskrittspartiet som stilte spørsmål ved Rune Olsøs habilitet da komiteen skulle ta stilling til hvilke selskaper som skulle revideres?

I avisen og på sosiale medier har begge sider i politikken forsøkt å score poenger, men flere fremstår som billige. Sentrale Ap-folk har gjentatte ganger påpekt at Rolf Jarle Brøske, Høyre-politiker og leder av kontrollkomiteen, også har bindinger utenfor politikken. Han er nemlig konserndirektør for kommunikasjon i oljeselskapet Det norske. Hva dette har å gjøre med Olsøs konkrete sak, er uklart.

I saken om revisjon har Venstres Jon Gunnes vært relativt tydelig i sin kritikk av Olsø. Tilsynelatende har Gunnes et poeng når han sier at «Ap burde tenkt på hvordan det kunne oppfattes at Rune Olsø, som har og har hatt roller i kommunale selskaper, ble oppnevnt som komiteens nestleder». Likevel var Gunnes med på å stemme Olsø inn i komiteen.

Det prinsipielt problematiske ved hele sakskomplekset synes å være åpenbart for de fleste som nå forsøker å renvaske seg, slå politisk mynt eller bortforklare. Spørsmålet blir hvorfor det ikke var åpenbart før noen fra Adresseavisen ringte.