Men det er ikke overraskende at britiske EU-motstandere samler støtte.

Meningsmålinger tirsdag denne uken viser et tilnærmet dødt løp mellom EU-motstandere og -tilhengere på De britiske øyer. Foto: NTB SCANPIX

Om en drøy måned skal britene bestemme seg for om de fortsatt vil være med i EU eller ikke. Dette blir ikke bare et skjebnevalg for britene, men hele det moderne Europa. Et Storbritannia på utsiden av det ambisiøse EU-samarbeidet kan få store ringvirkninger.

Meningsmålinger tirsdag denne uken viser et tilnærmet dødt løp mellom EU-motstandere og -tilhengere på De britiske øyer. Tilhengerne har riktignok et lite forsprang med 46 prosent, ifølge Financial Times, mens motstanderne synes å hale innpå. Per nå har de 44 prosent oppslutning.

Argumentene for å melde seg ut virker å ha klangbunn hos mange briter. Alle milliardene av pund som hvert år overføres til EU, er et av de viktigste. Det er også ønsket om suverenitet og økt selvråderett over eget lov- og regelverk. Den britiske «Leave»-siden tror flere jobber kan bli skapt med mindre EU-byråkrati, sterkere nasjonal grensekontroll og økt handel med land utenfor Europa.

Den britiske arbeidsledigheten er imidlertid på sitt laveste på nesten ti år. Den ligger på 5,1 prosent, ifølge tall fra onsdag. Men statsminister David Camerons politikk har lenge vært å kutte kraftig i offentlige utgifter etter flere år med budsjettunderskudd. Den britiske velferdsstaten er under press, og kuttpolitikken er upopulær.

Derfor er det ikke overraskende at EU-motstanderne får støtte. Særlig når de presenterer regnestykker som viser at utmelding kan styrke nasjonale budsjetter fordi overføringene til EU er større enn Cameron-regjeringens planlagte kutt. Samtidig har mektige aktører argumentert hardt for det motsatte. En OECD-rapport fra april peker på at Storbritannias økonomi utenfor EU vil krympe i årene som kommer.

At verken dette eller advarsler fra IMF, Barack Obama eller sentrale banktopper biter på EU-skeptikerne, tyder kanskje på at motstanden har en slagside mot det politiske og økonomiske etablissementet. Samtidig viser en fersk Ipsos-undersøkelse i ni store EU-land at 45 prosent av innbyggerne ønsker folkeavstemninger om fortsatt medlemskap.

Dersom Storbritannia melder seg ut, kan konsekvensene bli store. Øyriket er en motor i det europeiske samarbeidet. Motstanden kan vokse i andre sentrale land, der befolkningen er lei kuttpolitikk og krisehjelp til de svakeste av EU-statene. Én konsekvens er at samarbeidet blir kraftig nedskalert. En annen er at EU kan bli historie. Begge deler vil påvirke Norge.