Norge trenger flere kvinnelige ledere. La oss fortsette med kampanjer rettet mot jenter. Men la oss bruke kjønnspoengene også.

Jeg var dønn mot kjønnspoeng. Selvfølgelig. Det er jo knall urettferdig. Skal man få ekstra poeng for å komme inn på universitet basert på om man har utovertiss eller innovertiss? Kødder du? Hvem i huleste fant på det?

Dette var mer eller mindre min mening noen år tilbake. Men for tre år siden endret jeg mening. Jeg begynte i jobben som leder for Jenteprosjektet Ada ved IME-fakultetet ved NTNU. Jeg skulle jobbe for å få flere kvinner inn i de mannsdominerte IKT-studiene.

LES OGSÅ SiIGNERT: Flyktninger i bølgebasseng

Først sa jeg nei til jobben. Tenkte at dette var jo egentlig tull. Hvem brydde seg om den dyktige datasiv.ingen var gutt eller jente? Så lenge han var flink! Det er jo det viktigste. Selvfølgelig.

Men så nevnte noen til meg at forskning på brystkreft ikke tok av før kvinnene på alvor entret banen innen medisin. Tankene mine streifet rundt hvilken retning teknologisk utvikling kunne ta om kvinnene kom mer på banen?

Hvem bestemmer egentlig hvilken teknologi vi skal utvikle og hva vi skal bruke den til? De med den teknologiske kunnskapen. Ville vi ha brukt teknologisk kunnskap på en annen måte om det har vært flere jentene i førersetet på utviklingen av teknologien? Jeg tenker på klimateknologi, helse- og omsorgsteknologi, bistand, transportmetoder osv.

LES OGSÅ KRONIKK: Kultur for kunnskap og innovasjon

Fullstendig uten å gå inn i diskusjonen om født-sånn eller blitt- sånn, så er jo kvinner og menn ulike. Vi tenker ulikt, løser problemer ulikt, samarbeider ulikt, har ulik bakgrunn, erfaring og vil prioritere ulikt.

Krasjtester på biler ble frem til nylig foretatt bare ved hjelp av mannlige dukker. I en studie fra 2011, utført av Virginias Center for Applied Biomechanics, kom det frem at kvinner hadde 47 prosent større sannsynlighet for å bli alvorlig skadet i en bilkrasj der de brukte setebelte, enn en mann i lik ulykke. Kvinner, gravide kvinner, foster har dødd på grunn av at setebeltet og airbag kun var testet og tilpasset større mannedukker. Hadde det skjedd om vi hadde hatt kjønnsbalanse blant dem som jobba med krasjtester?

Da Google lanserte sin helseapp i 2014, kunne den både holde styr på vekta di, blodsukkernivå, medisinbruk, kolesterol og nesten alt om kroppen din. Bortsett fra menstruasjonssyklusen. Den hadde de glemt. I en helseapp som de ønsket hele verden skulle bruke. I den glemte de den mest grunnleggende kroppslige funksjonen til halve planetens befolkning. Hvordan kunne de egentlig det? Jeg har mine aninger.

Men så var det dette med kjønnspoeng da. Med kjønnspoeng oppnår man at noen jenter med lavere karakterer kommer inn på et studium – og noen gutter med litt bedre karakterer ikke kommer inn. Hårreisende urettferdig. Dritkjipt for gutten som er flinkere, men ikke kommer inn. Og det kan oppleves litt pinlig og ubehagelig for jenta. Hvorfor vil man det?

Fordi Norge som samfunn vet at vi har alle alt å vinne på kjønnsbalanse i innflytelsesrike stillinger. Målet er så viktig å nå. Så viktig for oss alle sammen, mann og kvinne, gutt og jente, at sorry, da blir det litt urettferdig akkurat nå da, på veien dit. Vi bruker et urettferdig virkemiddel for å rette opp i en urettferdighet.

LES OGSÅ KRONIKK: Norge i tusen år

Er ikke Jenteprosjektet Ada og rekrutteringskampanjer som teknologicamp for jenter og jentedagen bedre tiltak for å få opp jenteandelen? Jo, det er det. Rekrutteringsarrangement der jenter fra videregående skole får komme på NTNU for å smake på at det er IKT som er fremtiden. Og den fremtiden er altfor viktig til at den skal bli laget av gutta alene. Det funker det!

Jeg har selv gått gjennom lister med navn og har telt og telt. 70 prosent av jentene som gikk i 3. klasse da de var deltager ved teknologicamp for jenter i 2014 søkte seg direkte til et teknologi- eller realfagsstudium ved NTNU. Av dem som var deltagere på Jentedagen for to år siden er 55 prosent studenter ved NTNU i dag. Dette er målrettede tiltak som er knallbra.

I tillegg til disse rekrutteringstiltakene så ringer jentene som jobber i Jenteprosjektet Ada hvert år til de jentene som har et IKT-studium på førsteplass. Elsa, som studerer kybernetikk og robotikk, og som jobber i Jenteprosjektet Ada, sa etter ringerunden sin: «Nesten alle som jeg ringte til sa at de hadde bestemt seg for å søke kybernetikk etter at de hadde vært på Teknologicampen eller Jentedagen. Det er så herlig å se at arbeidet vi gjør fungerer».

Så ja! Det er viktig med teknologicamp for jenter. Det er viktig med jentedagen. Det er viktig med Jenteprosjektet Ada. Det funker. Men det er ikke nok. Det går ikke raskt nok!

Hadde vi hatt uendelig med tid og penger ville jeg garantert fremdeles vært imot bruk av kjønnspoeng. Men målrettet rekruttering koster mye tid og mye penger. Så inntil videre så må vi bruke de tiltak vi har. Da Norge ville at vi skulle slutte å røyke innførte vi røykeloven. Røykerne fikk knapt lov til å røyke noen plasser. De fleste var imot det. Vi kunne ha fortsatt med holdningskampanjer i stedet. Folk hadde vel slutta å røyke da også til slutt. Det hadde bare tatt mye lengre tid og vært mye mer ressurskrevende.

Norge trenger flere kvinnelige ledere. Flere kvinnelige teknologer. La oss fortsette med rekrutteringskampanjer rettet mot jenter. Men la oss bruke kjønnspoengene også. Fordi vi trenger at jenter også er med på å bestemme hva vi skal bruke morgendagens teknologi til. Fordi jenters og gutters forskjellige erfaringer er verdifulle nok til at et par karakterpoeng ikke utgjør den virkelige store forskjellen.