Guro Haugen Fossum, Ingvil Schau Ystgaard og Anniken Riise Elnes, tillitsvalgte for Yngre legers forening ved Oslo universitetssykehus. Hanne Charlotte Schjelderup og Kristin Holanger, leder og styremedlem i Jordmorforbundet NSF

Gravide leger risikerer å måtte jobbe harde vakter mot slutten av svangerskapet med ny praksis. Utviklingen går mot et svakere vern av arbeidstakere på norske sykehus.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en kronikk. Den uttrykker innsenderens mening.

Det er sykehusstreik i Norge etter brudd i meglingen mellom Akademikerne Helse og arbeidsgiverforeningen Spekter. Uenigheten dreier seg om legenes arbeidstid. Med vide unntak fra arbeidsmiljøloven, mener vi et kollektivt vern må være til stede for å sikre en forsvarlig arbeidsbelastning for legen. Det er en forutsetning for forsvarlig pasientbehandling.

Det kollektive vernet leger har avtalt med arbeidsgiver er dessverre truet på flere områder. I tillegg til konflikten om arbeidstid, er en av årsakene til bruddet i forhandlingene at Spekter de senere årene har innført en ny praksis hvor høygravide leger forventes å utføre vaktarbeid. Legeforeningen mener at vaktarbeid med ansvar for akutte hendelser veldig ofte ikke er forenlig med graviditet i siste trimester.

Dagens tariffavtale gir gravide leger i siste del av svangerskapet fritak fra arbeid som overstiger ni timer. Dette uten tap av lønn. Overskriften til paragrafen heter imidlertid «fritak fra vakt», og frem til for få år siden har det også blitt praktisert slik. Det var da en felles forståelse for at høygravide leger ikke skulle løpe på hjertestans, ta imot traumepasienter eller presse seg gjennom en travel vakt uten mulighet for matpause. Arbeidsgiver endret så praksis og la opp til en ny tolkning av avtalen. Eksempelvis ble det sommeren 2015 ved en avdeling på Ullevål sykehus planlagt med at to høygravide leger skulle jobbe helgevakter. Begge to ble i stedet sykemeldt, og det medførte uforutsett merbelastning på kollegaer. Gjennom sykmeldingene ble kostnadene for arbeidstaker dekket av Nav.

Jordmorforbundet støtter Legeforeningens krav om tilrettelegging av arbeid for gravide i siste trimester. Dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt og sikrer kompetent personell som står lengst mulig i arbeid under graviditet. Generelt har arbeidsgivere mye å hente på større grad av tilrettelegging med primært dagarbeid for gravide, slik at gravide sikres nødvendig hviletid og ikke belastes på en slik måte at helsen står i spill.

Spekter mener imidlertid det er lite fleksibelt at gravide leger ikke skal kunne brukes på kvelder og i helger. For mange spesialiteter innebærer vaktarbeidet å være eneste lege på avdelingen med ansvar for et stort antall pasienter samt mottak av nye, akutt syke pasienter. Den gravide må i hvert enkelt tilfelle be om vaktfritak, støttet av legeerklæring, dersom hun mener arbeidet blir for tøft. Effekten vi har sett er engstelige gravide i korte vikariater som ikke tør å be om vaktfri.

Dette er bare ett eksempel på arbeidsgivers ønske om å uthule det kollektive vernet som avtaleverket skal ha. Både når det gjelder arbeidstid, arbeidsbelastning og vilkår for gravide, presses den enkelte arbeidstaker inn i en forhandlingssituasjon for seg selv og sine rettigheter mot en mektig arbeidsgiver.

Arbeidsgiver mener at kvinnelige leger ikke skal ha andre rettigheter enn de øvrige ansatte på slutten av svangerskapet. Det er få eller ingen andre arbeidstakere på sykehus som må løpe med en vaktcalling eller stå på operasjonsstuen ni timer i strekk med samtidig aleneansvar for et tyvetalls pasienter.

Fremtidens kvinnelige leger risikerer å få beskjed om å gå vakt eller sykmelde seg i svangerskapet, med tap av barselpenger og verdifull tellende tid til spesialisering. Slik diskriminering kan vi ikke godta.