Jeg heter Lena, ble født med Down syndrom og har nettopp fylt 30 år. Nå i desember har jeg lyst til å gå på julekonserter og delta på et julebord. Begge deler kan bli vanskelig for meg og mange jeg kjenner.
Fra institusjon til omsorgsgetto
Jeg er avhengig av turnus/bemanning der jeg bor. Er jeg riktig heldig kan de ansatte kjøre meg med min privatbil og være sammen med meg på konserten eller julebordet. Blir noen av de ansatte syke eller det er en helg, blir det ikke noe av. Uansett kan jeg ikke være ute lenger enn til kl. 21.00. Da må vi dra hjem til leiligheten min fordi det er vakt-skifte med nattevakten der jeg bor! Et år hadde jeg kjøpt to billetter til et julebord, men ingen tok ansvar for å bli med.
Er det greit når mennesker med utviklingshemming må særbehandles for å kunne delta i aktiviteter?
Et par dager før julebordet ble det foreslått at jeg kunne ta med meg mora mi. 30-åringer flest drar vel ikke på julebord med foreldrene sine? Dessuten er moren min ofte syk og kan ikke alltid kjøre bil.
Jeg klarer ikke å ta buss alene, eller orientere meg i byen. Jeg er helt avhengig av at noen er sammen med meg og av tilrettelagt transport. Nå har jeg fått avslag på min søknad om drosjetransport. Hvis jeg ønsker å dra på teater eller konserter, delta på familietreff, bryllup og begravelser, dra på turer, besøke venner eller andre fornøyelser kan støtte til taxi gjøre meg mindre avhengig av bemanningssituasjon og ansattes arbeidstid.
LES OGSÅ KRONIKKEN (PLUSS): La oss løfte det unike, droppe integrering
Jeg kan bestemme mere selv. Da kan jeg få «levva livet» også i helger og etter kl 21.00 om kvelden. «Æ ælske Åge-konsertan» på Sverresborg om somrene, men det er ikke sikkert det ordner seg neste år.
Retten til å gå på julekonsert. Har ikke alle det? Var det noen som sa like rettigheter og muligheter? Dette gjelder ikke bare meg, men mange andre i samme situasjon.
Innlegget er sendt til alle som sitter i bystyret i Trondheim.
19 forskjellige personer skulle hjelpe Ruben gjennom dagen.
Teksten er skrevet av Lenas mor, Nina Braadland, i samarbeid med med Lena.