Endelig er Kirken åpen for alle

En opprivende sak fikk omsider en avslutning alle bør kunne leve med.

Historisk vedtak Kai Steffen Østensen (t.v.) og Lill Tone Grahl-Jacobsen på dirigentbenken på Kirkemøtet utveksler et seiershåndtrykk bak ryggen til dirigent Erling Birkedal, når de ser avstemningsresultatet i liturgisaken.  Foto: Håvard Haugseth Jensen

Saken oppdateres.

Nå kan homofile par gifte seg i kirken og benytte den nye liturgien som ble vedtatt på kirkemøtet mandag. Det er på høy tid. Kirken er sist ute av de viktigste institusjonene i samfunnet med å akseptere og ta konsekvensen av at homofili kan være en naturlig del av det å være menneske.

LES OGSÅ: Applaus, smil og tårer etter vedtaket

Egentlig er det rart at det er så vanskelig å godta at to personer av samme kjønn, som er glade i hverandre og vil leve sammen, skal få lov til å gifte seg i en kirke på lik linje med andre par. Den norske kirke har slitt med dette spørsmålet i flere tiår, og det har fått lov til å prege og forsure både det indre liv og de offentlige debattene altfor lenge.

Den langvarige striden om homofile og lesbiske har skapt et inntrykk av at dette er et av de viktigste og mest sentrale spørsmål innenfor det kristne fellesskapet. For mange av oss som står litt på utsiden, virker det underlig. Det kunne vært så enkelt som at en tro og en kirke som baserer seg på et kjærlighetsbudskap, har plass til alle. Tilpasning av ritualer og tekster rundt inngåelse av ekteskap, kunne vært en smal sak. I lys av kjærlighetsbudskapet, kunne man til og med ha tenkt seg at Kirken gikk foran i slike spørsmål.

Slik er det selvsagt ikke. Religion og tro spiller på dype følelser. Homofili har vært et skambelagt tema og forbudt praksis helt opp til vår tid. Det er forståelig at et trossamfunn bygget på flere tusen år gamle tekster som regnes som Guds ord, vil streve med å tilpasse seg nye tider, nye skikker og nye samfunnsforhold. Kirken brukte da også lengre tid enn samfunnet for øvrig på å gi kvinner de samme rettigheter som menn. Det vil alltid være noen som tolker Bibelen mer bokstavelig enn andre og som er kritisk til å godta at ritualer og religionsutøvelse enkelt kan justeres.

Les også kommentaren "Kirken må innse at vi lever i 2017"

Med all respekt for ulike oppfatninger og bibeltolkninger, er det likevel fristende å peke på at en bokstavtro lesning av Bibelen, særlig Det gamle testamente, kan skape problemer for langt flere sider av menneskelig samkvem enn ekteskapet.

«Til mann og kvinne skapte han dem». Sitatet fra Første mosebok er med i den klassiske vigselsliturgien og passer ikke særlig godt når de som gifter seg, er av samme kjønn. Denne og andre bibeltekster er en rettesnor for mange av dem som er motstandere av endringen som nå er vedtatt. Den nye liturgien bygger isteden på bibelvers som hyller kjærligheten og skal kunne brukes av alle par som vil vies i kirken. Samtidig er det mulig å velge den gamle teksten.

Når det også er fullt mulig for både prester og andre kirkeansatte å reservere seg mot å delta i vigsel av likekjønnede par, må det innrømmes at det er litt vanskelig å forstå at denne saken fortsatt vekker så mye oppstyr. Kirkemøtets flertall var heldigvis klar for å gjøre et vedtak som, i alle fall formelt, markerer avslutningen på en svært vanskelig og opprivende sak.

De store ordene satt løst i den avsluttende debatten mandag: «Historisk», «En bønn og en drøm går i oppfyllelse», «Sorgen er snudd til glede», «Det er livet selv som har endret Kirken», «Nå er det endelig rom for hele meg».

Motstanderne var også tydelige: «Jeg kan ikke forstå hvordan vi kan blande sant og usant», «Vedtaket mangler fundering i Bibelen», «Kirkesplittende vranglære».

Gjennomgangsmelodien under debatten var likevel oppfordringer til ikke å la uenigheten splitte Kirken. Omsorgen og respekten for meningsmotstanderne og ikke minst for Kirkens fremtid, var påtakelig. Preses Helga Byfuglien ga tydelig uttrykk for at hun var glad for vedtaket, men erkjente at uenigheten likevel vil være der. Når hun sa at kirkens medlemmer nå må leve i «et forsonende fellesskap og mangfold», var det for å understreke at dette tar tid, men at uenigheten ikke truer fellesskapet.

Diskusjonen om de homofiles plass i det kirkelige fellesskapet er omsider tilbakelagt. Til tross for enkelte utmeldelser, vil vedtaket styrke Kirkens omdømme. Både medlemmene og resten av samfunnet er tjent med at oppmerksomheten nå i større grad kan rettes i andre retninger.

Kirkemøtets vedtaket ble feiret med bløtkake. 

Kirkemøtets vedtaket ble feiret med bløtkake. 

På forsiden nå