Kronikk

Vi går i Elsas fotspor

Daværende kringkastingssjef Kåre Fostervoll uttalte i 1960 at«om fem år vil samisk språk dø ut, og om ti år er det helt borte.» Slik gikk det ikke. I dag er medietilbudet større enn det var for 50 år siden.

Kvalitet: Det samiske medietilbudet må ha kvalitet, skriver kronikkforfatterne. Her diskuteres samisk språk og kultur av kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen(t.v), direktør Mona Solbakk for NRK Sápmi , tidligere leder Isalill Kolpus for den samiske ungdomsorganisasjonen Oslove Noereh, tidligere ordfører Jens J. Hiort i Tromsø og Lars M. Andreassen.  Foto: TOM ØVERLIE/NRK

Saken oppdateres.

6. februar 1917 kom de til Trondheim – samer fra forskjellige land – for å drøfte felles saker og problemstillinger. Her fikk de høre Elsa Laula Renbergs flammende åpningstale om viktigheten av å samle det samiske folket over landegrensene. I disse dager feirer vi hundreårsjubileet for det historiske møtet i Trondheim, et møte som var så viktig at Nordisk sameråd i 1992 vedtok 6. februar som samenes nasjonaldag.

LES OGSÅ: De tre vise kvinner

NRK markerer jubileet på flere måter, i alle kanaler. Serien «Muitte mu» (Husk meg) på NRK1 bringer joiken ut til et stort publikum seks lørdager på rad. I april blir det en ny variant av sakte-tv når vi minutt for minutt følger en reinflokk på dens vandring fra vinterbeite på vidda, til kysten og grønne beiter.

LES OGSÅ: Sjukepleiarane overtar helsefagstillingane

Selve dagen, 6. februar, blir selvfølgelig også behørig markert. Et hundreårsjubileum er en flott anledning til å gi det samiske et ekstra løft. Men det er i hverdagen vi virkelig kan og må gjøre en innsats for å styrke både norsk og samisk språk og kultur. Det forsto Elsa Laula Renberg – kvinnen som samlet samene i Trondheim. Retten til undervisning på samisk i skolen var en av hennes kampsaker. For de dør, språkene som ikke blir brukt, talt, lest og lyttet til i det daglige. Det forsto også en annen samisk foregangskvinne, Kathrine Johnsen – også kalt sameradioens mor. Hun var programsekretær for samiske sendinger i NRK da hun i 1960 ble innkalt til møte med kringkastingssjef Kåre Fostervoll og sendeleder Arthur Klæbo.

Det ble en opphetet diskusjon om samiske sendinger. Kringkastingssjefen uttalte at «om fem år vil samisk språk dø ut, og om ti år er det helt borte.»

Dette opprørte Katrine Johnsen så sterkt at hun da sa de berømte ord:

«Arthur Klæbo skal dø en dag, men det er ikke likegyldig for Klæbo om jeg tar strupetak på ham mens han sitter her, og kveler ham i denne stol, eller om Klæbo får leve til sine dagers ende og dø en naturlig død. Slik er det også med det samiske språk. Det er ikke likegyldig om vi kaster det over bord, som om det var en unødvendig ballast, eller om språket får leve til det dør en naturlig død.»

LES OGSÅ: En skal ikke fornekte seg selv og sin egen identitet

Fostervolls spådommer er heldigvis gjort til skamme. De samiske språkene lever fortsatt, og i 2017 er det samiske medietilbudet mye større og rikere enn det var i 1960.

Oppstarten av Ođđasat høsten 2001 er en mediehistorisk milepæl i så måte. Det daglige nyhetssamarbeidet mellom allmennkringkasterne i Norge, Finland og Sverige er unikt. Ođđasat presenterer de viktigste nyhetene om Sápmi, sett fra en samisk synsvinkel i en sending som kringkastes samtidig i de tre landene. I dette årtusenet er det neppe noe som har betydd mer for samisk identitet, språk og kultur.

Nå lever vi i en globalisert medieverden der også norsk språk og kultur står overfor et massivt press. I dag har de fleste av oss tilgang til en grenseløs meny av medieinnhold i lomma. Det meste bare en smarttelefonberøring unna. En forsvinnende liten del av det er imidlertid på vårt eget morsmål.

I denne medievirkeligheten er det krevende å ivareta et lite språk som det norske. Og det samiske språket og kulturen er da åpenbart enda mer sårbart. Samer kan, akkurat som alle andre, velge kvalitetsinnhold fra hele verden.

LES OGSÅ: - Dette er en gave til barna våre

LES OGSÅ: Trondheim kan få samisk barnehagetilbud

Om samiske barn faktisk skal velge å se på Mánáid-tv (samisk barne-tv), så vil de ikke velge det kun fordi det er på samisk. Ei heller vil voksne samer se på Ođđasat, eller høre på seks timer samiske radiosendinger daglig, kun på grunn av språket. Innholdet må ha så høy kvalitet og relevans at det blir valgt i konkurranse med tilbud fra resten av verden.

Elsa understreket for hundre år siden viktigheten av samers samhold over landegrensene. Hun mente at statsgrensen mellom Sverige og Norge ikke måtte skille det samiske folket.

NRK går inn i jubileumsåret med ambisjonen om å samle det samiske publikummet i enda sterkere grad.

Vi ønsker å bidra til at samer skal ha tilgang til alt samisk innhold på tvers av landegrenser og at de nordiske allmennkringkasterne i sterkere grad kan ta et felles ansvar for det samiske publikummet. I Elsa Laula Renbergs ånd.

Læhkoeh biejjine!

Gratulerer med Samenes nasjonaldag og hundreårsmarkeringen!

På forsiden nå