Stadig flere barn vokser opp i fattige familier, advarer velferdsdirektør Erik Stene hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Nesten halvparten av alle barn med enslig forsørger i nordfylket, vokser opp i husholdninger med inntekt under EUs fattigdomsgrense. Det er ofte flyktninger, enslige forsørgere, unge uten jobb og familier med felles lav inntekt. Samtidig viser Navs fattigdomsrapport at inntektsveksten i stor grad tilfaller dem som allerede tjener godt. Fattigdom og utenforskap er ikke bare negativt for den enkelte, det er også skadelig for samfunnet. Både i USA og i Europa ser vi at økte forskjeller får en rekke negative konsekvenser. Hva som er rett medisin, er imidlertid ikke like lett å svare på. – Vi skal fjerne fattigdom med et pennestrøk, det er bare et spørsmål om vilje, lovet SV-leder Kristin Halvorsen i 2005. Etter åtte år i regjering innså nok også hun at det er lettere sagt enn gjort.

I løpet av våren vil alle de politiske partiene vedta nye program. Da bør de benytte anledningen til å se nærmere på flere velferdsordninger. I mange år har det vært diskutert hvor treffsikker dagens barnetrygd er. For mange familier betyr barnetrygden lite, og for dem som virkelig trenger støtten, er beløpet altfor lavt. Mange kvier seg for å fjerne barnetrygden som universell ytelse. Det er likevel på høy tid å vurdere en behovsrettet barnetrygd som faktisk kan utjevne forskjeller. Forrige uke åpnet innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) for å fjerne kontantstøtten. Valgfrihet for barnefamiliene er en god intensjon, likevel er kontantstøtten åpenbart til hinder for integrering. Deltakelse i arbeidsliv og barnehage er de viktigste nøklene til å komme inn i det norske samfunnet. Det er på høy tid å avskaffe en omstridt og kostbar ordning. Innsatsen bør heller rettes mot barnehage og skolefritidsordning.

Denne uka tok Aps nestleder Hadia Tajik til orde for å redusere perioden med arbeidsavklaringspenger for unge fra fire til to år. Til gjengjeld ønsker hun å pålegge kommunene å skaffe ungdom jobb. Regjeringen diskuterer også å gjøre endringer. Det er åpenbart at dagens ordning ikke er god nok. Å få flere unge ut i jobb, må være en prioritert oppgave. Fattigdom lar seg som kjent ikke avskaffe med et pennestrøk. Men gjennom endring av velferdsordninger kan vi i større grad utjevne forskjeller og stimulere til arbeid.