Kronikk

Sunn fornuft fra Island

Island har funnet oppskriften til rusforebygging som virker. Unge islendinger ruser seg mye mindre enn før. Oppskriften er ikke noe hokus pokus, men sunn fornuft.

Rus: På slutten av 1990-tallet oppga 17 prosent av unge islendinger at de hadde prøvd cannabis siste måned, i 2015 svarte bare 3,3 prosent ja på det samme spørsmålet.  Foto: Sara Johannessen

Saken oppdateres.

Storavisen The Independent hadde nylig en artikkel om hvordan Island på 20 år har gått fra å ligge på topp i ung rusbruk til å være blant de med lavest bruk. Sagaøya hadde store problemer med alkohol og cannabis blant unge på slutten av 1990-tallet. Hele 42 prosent av 15-16-åringene oppga å ha vært fulle siste måned og 17 prosent hadde prøvd cannabis i 1998.

LES OGSÅ: Ny ruspolitikk viktigere enn å legalisering av hasj

Politikerne bestemte seg for å ta tak i dette. De gjorde grunnjobben og så på hva som økte risiko for rusbruk og hva som beskyttet: Ikke å ha noe å gjøre, øker risikoen. Aktivitet og foreldreengasjement reduserer sjansen for å ty til festing og rus. Funnene fra Island og strategien islendingene har brukt, er ikke oppsiktsvekkende. Det handler om sunn fornuft: Ungdom som har det bra og har noe å drive med, ruser seg mindre. Den vellykkede russtrategien har ikke handlet om holdningskampanjer, men om utbygging av idrettsanlegg og satsing på kulturtilbud for unge. Åpne idrettsanlegg og fritidstilbud som alle har råd til, er viktige forklaringer på den islandske suksessen.

LES OGSÅ: Narkotika lett tilgjengelig i Trondheim

Satsingen har gitt resultater. Ved siste måling viste tallene at bare 5 prosent hadde drukket seg fulle siste måned, og cannabisbruken var nede i 7 prosent (i 2015 ble det målt så lavt som 3,3 prosent).

Foreldrefaktoren: Ved siden av aktivitet har foreldremobilisering vært viktig. Foreldrenettverk og enighet om regler for innetider og hjemme alene-fester er noen eksempler. En norsk versjon av dette må lages på våre premisser. Vi har mye å hente på å bruke foreldre mye mer. Foreldre er de aller viktigste forebyggerne.

LES OGSÅ: Ønsker ikke legalisering

I fjor kom det ny norsk forskning fra Folkehelseinstituttet som viste at en av de viktigste forskjellene mellom ungdom som sa ja eller nei til tilbud om cannabis, var forholdet de hadde til foreldrene sine: Ungdom med et godt forhold til foreldrene sa oftere nei. Funnene bekreftes av tilsvarende funn fra Island. Fravær av foreldretid henger direkte sammen med risiko for ungdomsfyll, viser undersøkelser fra sagaøya.

Blant unge jenter (9-10. klasse) var sjansen for at de hadde vært fulle siste måned 42 prosent for dem som aldri var sammen med foreldrene sine, mot 12 prosent for dem som ofte var sammen med foreldrene sine.

Det må altså mer til enn et foreldremøte om rus i niende klasse for å sikre en trygg ungdomstid. Foreldre må involveres mye mer, og de må få kunnskap nok til å gjøre jobben best mulig.

LES OGSÅ: Spør barna om det er greit at du drikker

Organisert norsk barndom: Altfor ofte handler dagens rusdebatt om sisteleddet, behandling og ettervern, altså etter at det har gått galt. Vi må snakke mer om forebygging.

Når noen har fått så store problemer at det trengs behandling, er det ofte gjort så mye skade at det ikke er lett å gjøre alt bra igjen. Føre var-fokuset og forebyggingsperspektivet må løftes mye høyere opp på den politiske dagsordenen.

Den beste forebyggingen er den som ikke handler om rus i det hele tatt, men om god barndoms- og ungdomstid. Den norske barndommen er veldig organisert. Idretten er den viktigste fellesarenaen utenom skolen, der om lag 80 prosent av ungene er innom.

Potensialet idretten har som forebygger, er enormt, men begrenses av anleggskapasitet og priser som kan ekskludere.

Oslo er byen med høyest rusbruk blant unge. Samtidig har kommunen lavest anleggsdekning. Det begrenser tilbudet.

Økonomiske hindre gjør også at mange ikke deltar. Uten å trekke noen konklusjon om årsak og virkning, viser det et stort potensial for i større grad å bruke organisert aktivitet som virkemiddel for å begrense rusbruk.

Norge lykkes bedre enn de fleste land vi sammenligner oss med når det gjelder å holde rusbruken lav blant unge. Vi ser nå en gledelig nedgang både i alkohol- og cannabisbruk.

Men vi har også utfordringer med enkelte ungdomsmiljøer med bekymringsfull høy rusbruk. Islandsmodellen, der foreldre trekkes inn mye mer, der man har hyppige lokale kartlegginger og lokal satsing på aktivitet, er en god måte for å holde rusbruken lav og få den ned i miljøer der den er høy. Norske politikere bør se til Island.

På forsiden nå