Kronikk

Bare engelsk som duger - og det er galt

Myndighetene ødelegger norsk fagspråk ved at det bare er artikler på engelsk som kvalifiserer til høyere stillinger ved universiteter og forskningsinstitusjoner.

På norsk: Artikler som f. eks «Henrik Ibsens bruk av dialektuttrykk fra Gudbrandsdalen» kan umulig komme til sin rett på engelsk i et internasjonalt tidsskrift, men kan være ypperlig forskning og viktig for oss i Norge.  Foto: NTB/ Scanpix

Saken oppdateres.

Rektor Gunnar Bovim ved NTNU og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen går inn for at vi skal ha verdens beste undervisning og oppfordrer i tillegg akademikere til å formidle sine forskningsresultater til folk flest.

LES OGSÅ: Trøndersk kulturkanon

Dette er gode og riktige tanker, men blir lett fagre ord, så lenge myndighetene opprettholder belønningssystemet ved universitetene og forskningsinstitusjonene: Myndighetene ødelegger norsk fagspråk med sitt «tellekantsystem».

De har innført det såkalte «tellekantsystemet» i akademia. Systemet går i korthet ut på at det bare er artikler som er skrevet på engelsk og publisert i internasjonalt anerkjente tidsskrifter som kvalifiserer til høyere stillinger ved universiteter og forskningsinstitusjoner. Lærebøker, publikasjoner, undervisningshefter eller populærvitenskapelige artikler skrevet på norsk eller fremragende undervisning og foredrag gir liten eller ingen belønning.

LES OGSÅ: Trump-retorikk er farlig

Systemet er bevisst politikk fra myndighetenes side, for det er i årevis blitt kritisert uten at det er endret.

Dette er meningsløst og uheldig. Norskspråklige publikasjoner og bøker burde bli kvalitetsvurdert og belønnet på lik linje med engelskspråklige arbeider,

Ingen (ung) forsker med næringsvett vil ta seg tid til å skrive lærebøker og forelesningshefter på norsk når dette ikke gir mulighet til høyere stilling og bedre lønn. Og hvis han gjør det, og får mye ros for det, vil andre med engelskspråklige publikasjoner, uansett gå forbi ham ved første utlyste stilling.

LES OGSÅ: Hipt? Not

Dette føles bittert for den enkelte forsker, men det er andre sider ved tellekantsystemet som er verre på lengre sikt:

1) Norsk fagspråk forvitrer og videreutvikles ikke i takt med ny viten. Det er i tillegg uheldig for norsk språk generelt når norsk betraktes som et annenrangs vitenskapelig språk.

2) Lærebøker, undervisningsmateriell, delvis også selve forelesningene er på engelsk. Studenter får derved mye av sin grunnleggende undervisning på engelsk, det gjør ikke læringen av et vanskelig fag lettere.

3) Noen forskningsresultater er spesielt nyttige for et norsk publikum, og bør da formidles på norsk. For eksempel vil en «Beskrivelse av geologien på Hadeland» neppe vekke global begeistring, men være nyttig for lokalbefolkningen, det stedlige næringsliv og den offentlige forvaltning. Selv om artikkelen ble skrevet på engelsk ville den neppe bli antatt i anerkjente internasjonale tidsskrift og slett ikke gi poeng. Bevisst eller ubevisst, vil derfor ærgjerrige forskere velge oppgaver som er av internasjonal interesse.

4) Enkelte språklige artikler som f. eks «Ibsens bruk av dialektuttrykk fra Gudbrandsdalen» kan umulig komme til sin rett på engelsk i et internasjonalt tidsskrift, men kan være ypperlig forskning og viktig for oss i Norge.

5) Folk flest får mindre igjen for midlene som går til forskning, når resultatene blir publisert på engelsk og ikke på norsk.

LES OGSÅ: Vet du ikke hva ROFLMAO betyr?

I Norge har vi fått gratis utdannelse, lønn og levebrød og trygghet fra det norske folk. Forskere burde bli oppmuntret-, ikke hindret, av et system til å gi noe tilbake ved å formidle sine forskningsresultat på et forståelig norsk. Rektor Gunnar Bovim ved NTNU ber akademikerne engasjere seg i samfunnsdebatten, og intet er viktigere i disse Trump-tider enn faktabasert formidling. Men da må vi ha et levende norsk fagspråk, og et belønningssystem i akademia som oppmuntrer forskerne til å bruke det.

Det skal ikke så mye til for å forbedre systemet:

Selvsagt må vi fortsatt publisere på engelsk i internasjonale tidsskrifter hvis vårt arbeid er viktig for hele verden.

Selvsagt må vi fortsatt bruke fagkyndige («refereres») for å vurdere arbeidets kvalitet, men publikasjoner, lærebøker, forelesningshefter og populærvitenskapelige artikler skrevet på norsk må vurderes på lik linje med engelske, og fremragende undervisning og foredrag på norsk må verdsettes.

Det må ikke kreves at publikasjoner er skrevet på engelsk, eller publisert i et internasjonalt tidsskrift.

LES OGSÅ: Sjefenes ubegripelige språk

I enkelte tilfelle som eksemplet med Ibsen og Hadelands geologi vil det være direkte feil å skrive på engelsk. Selv om forskningen er internasjonal, bor vi tross alt i Norge og belønningssystemer bør ta hensyn til det.

Kan du få endret på tellekantsystemet, Gunnar Bovim?

Hør våre kommentatorer snakke om å flytte ut arbeidsplasser fra Oslo, bykrangel og nedleggelsen av Mathallen

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


På forsiden nå