Leder

Alle tjener på at vi kjøper mer brukt

Nordmenns forbruk har vokst enormt de siste tiårene. Heldigvis ser vi nå tegn til at lysten til stadig å kjøpe noe nytt, er i ferd med å avta.

Brukt er bra: Louise Lilli Siler Elsouri på Støren har kjøpt et kjøkken som er brukt. Det fungerer utmerket.  Foto: Kim Nygård

Saken oppdateres.

Ukeadressa fortalte lørdag at omsetningen av brukte gjenstander øker kraftig.

Det høye forbruket i vestlige land og ikke minst i Norge er et alvorlig miljøproblem. Vi får et stadig større søppelberg som må håndteres, og produksjonen av nye varer fører til store klimautslipp. Skal vi nå de norske og internasjonale klimamålene, må forbruket ned.

Det betyr at vi alle sammen må begynne med oss selv. I stedet for å kjøpe nytt skiutstyr til ungene når de har vokst ut av det, kan vi kjøpe brukt. De som selger, tjener noen kroner, de som kjøper, sparer mye. Alle tjener på dette, kanskje bortsett fra sportsbutikker og produsenter.

LES OGSÅ: Norske FM-radioer kan havne i Afrika.

Stadig flere tar konsekvensen av at det er feil å kaste fullt brukbart utstyr når andre kan ha nytte av det. På nettstedet Finn Torget ble varer til en verdi av 26 milliarder kroner annonsert i fjor. Antall bruktannonser på samme nettsted ble nesten tredoblet fra 2013 til 2017, fra to millioner til 7,3 millioner.

I tillegg har det landsdekkende selskapet Norsirk innført en miljøvennlig ordning. Kommuner som sørger for at elektriske artikler i større grad blir brukt om igjen i stedet for at de sendes til gjenbruk, får en belønning.

Statistisk sentralbyrås første forbrukerundersøkelse i 1958 viste at nordmenn i gjennomsnitt brukte 40 prosent av inntektene sine på det aller mest nødvendige; mat. I dag bruker vi bare 11-12 prosent av pengene våre på mat. I stedet bruker vi svært mye penger på bolig og på det som strengt tatt kan anses som unødvendig luksus.

Ingen skal selvfølgelig diktere hvordan andre skal bruke pengene sine eller moralisere over andres forbruk. Vi trenger heller ikke gå tilbake til 50- og 60-tallets nøysomhet.

Men alle vil ha godt av at vi tenker oss om en gang til før vi kaster den to år gamle smarttelefonen og kjøper en ny. I en ideell verden blir det et statussymbol å bruke gamle gjenstander så lenge de fungerer og gjør nytte for seg.

På forsiden nå