De minste klager ikke på helsetilbudet

En ny nasjonal retningslinje for helsestasjoner skal bidra til et likeverdig forebyggende helsetilbud til alle barn mellom null til fem år.

Forebyggende: Helsekontroller av småbarn har lang tradisjon i Norge. Her er et bilde fra Sagene helsestasjon i Oslo i 1947. Husmødre med barn på spebarnskontroll for å lære om riktig kosthold og veiledning i spebarn-og småbarnstell.  Foto: Aktuell Scanpix

Saken oppdateres.

I de siste årene har vi lest i avisene at det fødes flere barn i sommermånedene ved sykehusene i Midt-Norge enn ellers i året. Barselkvinnene skrives ut fra sykehuset allerede etter 48 timer etter fødselen.

LES OGSÅ: Velferd ved behov- ikke fordi det er bekvemt

Kunnskap fra fagmiljøet tilsier at mange trenger støtte og veiledning som nybakte foreldre, og vi vet i dag at en tidlig trygg tilknytning betraktes som en beskyttelsesfaktor hva angår barnets helse. Det er derfor ikke tilfeldig at helsemyndighetene anbefaler et hjemmebesøk av jordmor allerede innen tre døgn etter hjemkomst.

Nylig publiserte Helsedirektoratet for aller første gang en digital nasjonal faglig retningslinje for de kommunale helsestasjonene for barn mellom 0–5 år. Under lanseringen fremhevet særskilt helsedirektør Bjørn Guldvog betydningen av hvor viktig samspill og tilknytning mellom foreldre og barn er. Dette er et gjennomgående tema i retningslinjen som både krever lederforankring og god planlegging.

LES OGSÅ: De utviklingshemmede må ta til takke med minstestandard for eldre i sykehjem

Regelmessige helseundersøkelser av små barn er viktig de første leveårene, og det er et stort ansvar å oppdage eventuelle avvik i utviklingen, samt å skulle avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt.

God forebygging rettet mot sped- og småbarn er avhengig av god ledelse og styring. Dette er like viktig for helsetjenester som skal forebygge, som for sykehustjenester som skal behandle.

Ledelse, styring og riktig kompetanse er derfor særlig løftet frem som viktig i den nye nasjonale faglige retningslinjen for helsestasjonene.

LES OGSÅ: En kopp kaffe, to knekkebrød og en flaske urin

Hvert år fødes ca. 60000 barn i Norge, og norske barns helse i et globalt perspektiv er svært god. Spedbarnsdødeligheten er lav, og det er bedre overlevelse av for tidligfødte barn.

Om lag 80 prosent av alle norske mødre ammer sine barn opptil seksmåneders alder, noe som er viktig for god helse på sikt. Vi er blant de aller beste i å sikre en god vaksinedekning gjennom det nasjonale barnevaksinasjonsprogrammet. Dette er områder få av oss tenker over som viktig, som i tillegg er gratis – og som er folkehelsearbeid på sitt aller beste da de forebygger sykdom.

Barn har en lovfestet rett til helsekontroller. I dette ligger det at alle som får barn i Norge skal få et helsetilbud fra den lokale helsestasjonen.

LES OGSÅ: Eldre blir utrygge av lav bemanning

Den nye retningslinjen tydeliggjør og begrunner hvorfor det er særlig viktig med kontinuitet og regelmessige helsekontroller. Helsestasjonen er barnets «sikkerhetsnett» de første leveårene. Foreldre får gjennom det fastsatte programmet en systematisk veiledning på helsestasjonen om blant annet kosthold, amming, søvn, seksuell helse og samspill.

Dette bidrar til å styrke barns helse, forebygge, avverge og avdekke skjevutvikling og gir mulighet for å oppdage barn som er utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt. Disse områdene er nå ytterligere prioritert i den nye nasjonale retningslinjen.

Mange forbinder fortsatt helsestasjonsarbeidet kun med vaksiner, veiing og måling av sped- og småbarn. Et stort besøk av fedre, mødre og søsken er ikke et uvanlig syn på en vanlig ukedag på helsestasjonen.

Intensjonen med dette unike helsetilbudet som vi i Norge er så heldige å ha, er at tilbudet skal være lett tilgjengelig, og at alle skal tilbys det samme «programmet» uansett økonomi, nasjonalitet og parforhold.

Erfaring og brukerundersøkelser viser at de aller fleste foreldre setter pris på rådgivning og veiledning fra helsepersonell på at det de gjør for eget barn, er bra. Det å få en bekreftelse på normal utvikling og trivsel varmer de fleste foreldres hjerte.

Kommunene har ansvar for å overvåke barnas helsesituasjon i egen kommune, og skal ut fra en slik oversikt planlegge å gjennomføre tiltak som fremmer en best mulig fysisk og psykisk helse. Dette er styrket i Folkehelseloven som kom i 2012.

Regelmessige konsultasjoner ved helsestasjonen gir kommunen et godt grunnlag for innsamling av data for å skaffe seg nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen, jf. folkehelseloven § 5, da helsestasjonen har svært høy oppslutning blant alle befolkningsgrupper. Dette er tydeliggjort med en egen anbefaling i den nye nasjonale faglige retningslinjen, og vil styrke det kommunale folkehelsearbeidet på sikt.

Utover det lovpålagte gir den nye retningslinjen sterke anbefalinger. Dette betyr at kommuner må kunne dokumentere godt overfor tilsynsmyndigheten hvis de velger annen praksis enn hva som anbefales i retningslinjen.

De minste barna har ingen mulighet for å klage på helsetilbudet. Det er derfor viktig at kommunens øverste leder, og i siste instans kommunestyret til enhver tid følger med, og etterspør både kvalitet og dimensjonering ut fra lokale behov.

På forsiden nå